Kommunereform i Setesdal

 


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.12.14


I en interessant og velformet artikkel av Hans Blattmann om overfornevnte tema  i Setesdølen 5. desember 2014, er det mange pkt å gripe fatt i.

Men jeg stopper bare ved det som jeg kanskje anser som det viktigste: det folkestyrte underskuddet som bygger seg opp i nasjonen vår.


Blattmann skriver:

”En reduksjon i antall kommuner vil drastisk redusere antall kommunepolitikere fra omkring 12 000 i dag til 4 000.  Man vil få en profesjonalisering av politikere, og etter min mening dårligere kontakt mellom politikere og folket.” 

 

Man må aldri glemme hvilket stort og avgjørende gode folkestyret er – slik at man vokter denne store arven som ikke minst folk fra Agder og Rogaland kjempet fram i det nittende århundre da de skaffet oss tale- og møtefrihet og Formannskapsloven av 1837 som flyttet makta fra presteskap og embetsverk over til folket i frie valg.

 

Særlig er det grunn til å være årvåken overfor alt som svekker folkets styre – noe vi ser farlige tendenser til. Ikke minst er det viktig å følge med nå som selve basis og respekten for enkeltmennesket er sterkt svekket ved endringen av Gr.l. § 2, men også § 100 om ytringsfriheten.

I tillegg kommer også Ny-kommunelov av 1991-92 som Torstein Slungård (V) omtalte slik: ”Vi forveksler mer lokalt selvstyre, med ødelagt lokalt folkestyre.” Og det er nøyaktig det som har skjedd.
En rekke av de folkevalgte organ i kommunene ble sopt vekk, og vi ble sittende igjen med noen store hovedutvalg hvor mange av de samme personene går igjen i tett samarbeid med administrasjonen. Videre har kommunestyret delegert stadig mer makt til rådmannen. Og lokalt selvstyre er heller ikke bestandig av det eneste gode for å sikre folket dets RETT. Derfor må ankeadgangen oppover i systemet - hvor en trekker avgjørelsene noe unna lokale ”likes og ikke likes” - slik at ”lovene regjerer, ikke menneskene” (Falsen)


Ikke et ondt ord om den lokale administrasjon, men her snakker man om styringsprinsipper og bør – som Blattmann meget riktig oppfordrer til – holde seg til fakta og saken.  Det for øvrig det man kaller saklighet.