KIRKEN og rettsordenen

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 15.04.14

I den pågående dødskamp for kirken om de skal måtte vedta å lage en egen liturgi for vielse av homofile, eller holde seg til de bibelske rette ordninger som også norsk rett delvis hviler på ? er et meget sammensatt spørsmål med flere faktorer som er lett å overse i forvirringen og det politiske hastverk for å overkjøre DNK og deretter lekfolket.

Opplistet ser de slik ut.

1. Hva sier Bibelen, som de fleste overser i dag
2. Nasjonens juridiske ekteskapslov
3. Kirkeretten
4. Kirkemøtets vedtak

1. Bibelens syn er så klart at hvis man ville lese og hevde hva Bibelen sier, så ville hele saken blitt avvist. Men siden kirken allerede er så kraftig avveket fra en sann og sunn lære ? er de havnet i denne forferdelige diskusjonen, og danses rundt med av frafallskreftene fra det ene kompromisset verre enn det andre. En sentral årsak er at man har falt fra troen på Guds Ord og en hel Bibel og den sentrale del av denne: Skaperteologien som resten av læren om Gud hviler på. Et av det klareste uttrykk for dette er kvinneprestpraksis hvor den kvinnelige forkynneren stiller seg fram som en representant for FAR i himmelen og på Hans vegne krenker Gud og Hans ord i praksis ? og skaper åndelig kjønnsforvirring fra talerstolen. Dette har forplantet seg langt inn i organisasjonene og gjennomsyrer snart hele samfunnet med sin LIKHETS-tenkning. Konf Likestillingsloven og prof Danbolts foredrag på Geilomøtet i 1978.

2. Problemet er videre at kristen tenkning og lovgivning fremdeles har røttene ned i

kristen rettstenkning som flere juridisk kompetente personer har påpekt ? og som nuller ut de påfunn kirken med teologer i spissen, jaget av ideologiske politikere ? finner på. Jeg sikter til advokat Hagas kronikk i Dagen 19. mars 2014. Hans hevder at alle vedtak om ekteskapet nulles ut av historiske og naturgitte fakta. Han anbefaler ? det som AKF foreslo for flere år siden ? at ?Kirkesamfunnene bør lage sine egne regler for prøving av ekteskap, utarbeide egne avtalevilkår for ektefellene og ha sin egen vigselsordning. Ved dette kan det skapes kirkelige ekteskap og kirkelig vigsel virkelig et alternativ til statlige ekteskap og statlig vigsel.?

AKF`s uttale gikk på at paret laget en avtale som de underskrev med to vitner og tinglyste den ? og så ble viet i kristen sammenheng med vitner og gjester til stede under vielsen. For flere hundre år siden var ekteskapsinngåelse en sak kun mellom familien og kirken. Staten hadde ikke noe med det å gjøre, og bør heller ikke ha det i dag, når de roter seg bort endog fra Naturretten. Man må også huske på at også staten har en ekteskapslov som i § 16 sier følgende: ?§ 16.Ugyldighet. Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet.

Kongen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død.

Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen.

Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse.

Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen.?

Her er det jo litt av hvert som DNK kan prøve sin likekjønnede tenkning på i forhold til Naturretten, om de som sagt ikke vil være lovløse da?

Heller ikke kirken kan bryte denne § uten å melde seg inn i de lovløses rekker som de er på god vei til ved å krenke både norsk rett og guddommelig rett. Skjøgen er ganske riktig lovløshetens talsmann for ikke å si kvinne, en ny EVA ? nå dypt inspirert av Frankfurtherskolen.

3. Så er vi over i Kirkeretten, og den setter ytterligere skranker for hvordan biskoper, teologer og Kirkemøte kan oppføre seg om de vil være i følge med Ordens Gud og RETTEN i et land, eller representere den lovløse. Men det kan jo få juridiske konsekvenser for dem om de bryter dem - om det finnes handfast nok lekfolk i rekkene som våger å ta dem i nakken og sette dem på plass, helst avsette dem? De har jo avgitt div løfter ved innsettelsen bl.a.

4. Kirkemøtets vedtak var et nei til at de ville lage en liturgi og vie homofile, ei heller ha en forbønnshandling med lærepreg for dem. Vel, da vil en anta at hvis biskopene vil forholde seg til det selvstyrte kirkedemokrati de har ivret så for og fått ? ikke ved første korsvei sier til Kirkemøtet ? vi bryr oss overhode ikke om deres meninger eller vedtak. Nå aksjonerer vi selv. Vi har makten, og vi skal og kan bruke den, og følger de ?politisk korrekte? holdninger. Det bør i tilfelle Kirkemøtet merke seg og ta opp til vurdering om ikke de ulydige biskopene bør avsettes. Kirken har jo nå selv fått tilsettingsrett av biskopene ? da må de vel også kunne avsette dem når de bryter både Guds Ord, nasjonal lovgivning og ikke respektere Kirkemøtets vedtak? Her er det interessant ?advokatmat? som lekfolket i Kirkemøtet bør ordne seg med og forklare disse prelater at RETTEN står over Konge, biskoper og all makt, for makt er ikke rett. ?Loven skal regjere, ikke menneskene?, sa Falsen ? som vi bør minnes nå i 2014.