Norges Kommentar Avis ønsker våre lesere en

Velsignet Julehøytid og et fredelig og godt Nytt År.

Julen, Jesus og profetiene

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no – 19.12.14 (Du finner også artikkelen presentert på YouTube)

I disse frafalls-, forvirrings- og forfallstider trenger vi å holde fast på Bibelens Ord, ikke minst alt det trosstyrkende som står omkring Jesu unnfangelse, fødsel og redning nå i jula.

Vi skal se litt på hvordan Gud ordner opp etter sitt Ord, åpenbart for profetene, gjennom drømmer og ledelse slik at Jesus kunne komme til jorden og gjøre sin store gjerning for oss.

I Amos 3 sier Gud nemlig følgende: ”⁷ For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. ⁸ Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?”

Da måtte profetene tale, ellers ble det som en brann i deres indre, eller de ble dypt skyldige om de tiet. Det sier flere av de. For en oppgave å gå i de store konfrontasjoner med Herrens Ord. Men de gikk og talte!

Selvfølgelig kan man la alt det sosiale og hyggelige være med i jula – men dominere må det ikke, for da er det ikke lenger Jul. Jul blir det først når vi samler oss om Bibelens løfter om Han som skulle komme, som kom og etter sin død og oppstandelse vil være midt i blant oss også i dag. Derfor skal vi lese juleevangeliet fra Luk. kp. 2 med takk og glede og la Bibelen selv i stor utstrekning kommentere det.

Vi leser fra v. 1.:
^”1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. ² Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. ³ Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. ⁴ Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, ⁵ for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. ⁶ Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. ⁷ Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.”

Her stopper vi litt og lytter til profetene som også de skriftlærde og fariseerne kjente godt da de informerte Herodes og de tre vise menn. Hos Mika står det slik: Mika kp. 5

^”1 Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener*! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager. ² Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født; og de som blir igjen av hans brødre*, skal vende tilbake sammen med Israels barn. ³ Og han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høihet;- - ” Mika levde ca. 700 år før Jesu fødsel.

Hos Matteus står det slik om fødestedet:
” ⁵ De (de skriftlærde) sa til ham(Herodes): I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: ⁶ Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. ⁷ Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; ⁸ og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!” For en politisk sleiping. Han hadde helt andre tanker i hodet. Han fryktet for herskermakten.

Jomfrufødselen og Jesu komme som Lukas skriver om, ble forutsagt like etter syndefallet. Hør bare fra: 1. Mosb 3,”¹⁵ Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.”

Det skjedde på Golgata hvor Jesu føtter ble gjennomboret av nagler, men da var også verdens syndebyrde utsonet, alt fullbrakt og veien inn til Gud med barnekåret banet!

Også for profeten Esaias var det åpenbart at Israel ikke for alltid skulle vandre i mørke.

I Esaias kp.9 leser vi: ”¹ For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. ² Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. ³ Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes. ⁴ For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag; ⁵ for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden. ⁶ For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. ⁷ Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.”

Jeg synes det er så trosstyrkende å se at den evige Gud – ”Jeg er” – som lever i et evig nu så nøye forutsa hva som skulle skje. Esaias levde fra 740 til 687 år f. Kr. Husk det! Repetisjon er kunnskapens mor!

Vi forsetter i Lukas kp 2:

”⁸ Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. ⁹ Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. ¹⁰ Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! ¹¹ Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. ¹² Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. ¹³ Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: ¹⁴ Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! ¹⁵ Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! ¹⁶ Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; ¹⁷ og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.”

Det stemte altså dette med Bet-lehem – Brødhuset med de vide hvetemarker rundt – som fortalte om ”det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv” Jesus, og ”det daglige brød” som lages av den første av jødenes 7 hellige frukter: hveten som også er livsnødvendig. Guds setting er total og full av viktig mening, men prioriteringen er viktig. ”Søk først Guds rike og Hans rettferdighet, -” så får vi det andre med.

Og Gud henvendte seg til de som lite var regnet med: hyrdene for fårene, for det ble demonstrert at nå kom en annen hyrde, den gode hyrde som setter sitt liv til for fårene.

Politikeren og maktmennesket Herodes fornektet seg ikke i sin redsel for å miste makten som vi så over. Men Gud som hadde ledet vismennene med sin stjerne - varslet igjen vismennene så Herodes ikke fikk tak i Jesus. De drog ikke innom han på veien hjem som Herodes hadde bedt dem om. De ble varslet i en drøm!

Da ble han rasende og startet barnemordene i Rama som var forutsagt i Jeremias: Mat. skriver slik i kp. 2, ” ¹⁶ Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene. ¹⁷ Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: ¹⁸ En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.” Herfra har vi dagens ”ramaskrik”.

For slik stod det altså skrevet i Jeremias kp. 31 v. ”¹⁵ Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til. ¹⁶ Så sier Herren: Hold op med din gråt, og la ikke dine øine felle tårer mere! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land. ¹⁷ Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land.” Jeremias levde fra 627 til 536 f. Kr.

Men Jesus unnslapp fordi det står skrevet slik:

”¹³ Men da de (hyrdene) hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. ¹⁴ Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten, ¹⁵ og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn. - - -

^”19 Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier: ²⁰ Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet. ²¹ Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. ²² Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea. ²³ Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.”

Vi fortsetter i dette vidunderlige budskap som den nøyaktige Lukas ruller opp for oss:

^”18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; ¹⁹ men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. ²⁰ Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem. ²¹ Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.”

Jeg tenker ofte på Josef når jeg leser denne teksten. Det kunne ikke være enkelt for denne gode mannen å se at kvinnen han hadde lovet å være tro mot (trolovet), ble gravid før de var kommet sammen. Men Gud tok seg også av han og varslet han i en drøm som overbeviste han som det står i Matteus 1: ” ¹⁸ Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. ¹⁹ Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet. ²⁰ Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; ²¹ og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. ²² Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: ²³ Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss. ²⁴ Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig. ²⁵ Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus”.

Josef hørte hva engelen sa og kunne sikkert også en rekke steder i GT med Messias-profetier, bl.a. som det altså står i Es. 7: ^”14 Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel*. ¹⁵ Fløte og honning skal han ete* ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode;” Esaias levde fra 740 til 687 f. Kr.

For et Gudhengivent ektepar Maria og Josef var. Sanne tjenere under Guds beskyttelse. Der kan en se hva slike hjem betyr i en nasjon!

Simeon og Anna med underlige varsler:

^”25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, ²⁶ og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. ²⁷ Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, ²⁸ da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: ²⁹ Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; ³⁰ for mine øine har sett din frelse, ³¹ som du har beredt for alle folks åsyn, ³² et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. ³³ Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. ³⁴ Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; ³⁵ men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.

³⁶ Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, ³⁷ og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. ³⁸ Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.

^”39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.”

Jesus ble altså født i Betlehem og kom fra Nasaret, flyktet til Egypt, kom tilbake derfra og bosatte seg i Nasaret. Alt forutsagt i GT, åpenbart for profetene mange hundre år før det skjedde. Og så ser vi hvordan Gud forsetter å virke gjennom store og små, vismenn og fårehyrder, Simeon og Anna – mens de mektige møter sin undergang – da som nå om de ikke bøyer seg for verdens Skaper og Frelser og den gjenkommende Konge.

Før jul kommer det ofte noen som forkludrer Julens vidunderlige budskap med sine ”forskerresultater.” Jeg undres mange ganger hva slags Gud de har som våger slikt!

Vi slutter med å repetere denne mektige forutsigelsen som fortsetter inn i Jesu gjenkomst:
Esaias kp.9, v. ”¹ For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. ² Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. ^{- - - - 6} For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. ⁷ Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.”

Og hør så hva Jesus Kristus vil gjøre for sitt folk i endens tid og Han nå driver på med:

Amos 9: ^”11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager, ¹² så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. ¹³ Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. ¹⁴ Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt. ¹⁵ Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.”

Og når menighetsmøtet i Jerusalem har diskutert i det vide og brede for å forstå dette med Jesu komme, gjerning, død og oppstandelse og til dels i et ”skarpt ordskifte” egentlig ikke hadde forstått det - så griper gamle Jakob Ordet: ” ¹³ Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig: ¹⁴ Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. ¹⁵ Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: ¹⁶ Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den, ¹⁷ forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette ¹⁸ som er kjent av ham fra evighet av.”

Skapelsen har Herren gjort etter Sitt Ord, likeså frelsen – og nå driver Han på med å gjenreise Israel ”Davids falne hytte” – samle dem fra alle de folk de var drevet bort til og skal skape det store velsignede Fredsriket. Da er det Julenattens baby som nå i flg. Mika 4 hersker fra Jerusalem: ”¹ Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det. ² Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. ³ Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, ⁴ men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. ⁵ For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid. ⁶ På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med, ⁷ og jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de langt bortdrevne til et tallrikt folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nu og til evig tid. ⁸ Og du hjordens tårn*, du Sions datters haug! Til dig skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter.”

Ikke noe rart at verdens «mektige» raser – mens troens barn kan se fremtiden i møte med håp og glede.

Velsignet Jul til alle våre trofaste lesere.

Den Oppstandne Jesus, i Getsemane.
(www.mamut.net/bibelbilder)