Hva er matproduksjon?
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, www.Kommentar-Avisa.no – 15.08.14
Matproduksjonen er av nasjonal viktighet. Det betyr
at de som befolkningen har satt til å styre landet som stat (og kommune) bærer
et overordnet ansvar for at befolkningen har tilgang til nok og ren mat. I det
ligger det at rammebetingelsene for de som produserer maten må være på plass og
at stat og kommune har tatt høyde for at ting kan gå galt og derfor har
etablert beredskapslagre av mat for befolkningen. Alle nasjoner har egen
matproduksjon og i dag er det om mulig enda viktigere (en før) å ha
selvforsyningen så høy som mulig. Bonden ser sitt samfunnsansvar med å bidra
til fellesskapet, ikke sjelden som en betydelig selvassurandør, med å skaffe
befolkningen mat. All næringsvirksomhet innebærer en risiko – men det er bare
det – at mat kan vi ikke klare oss uten og noen må produsere den. Og klimaet
for matproduksjon ute i verden strammer seg til både mht vanskelig vær,
politisk uro og kamp om jordressursene! Vi ser også at om det er ideologisk
bærekraft i en nasjon tar den også vare på matproduksjonen, denne mangelen er
hovedårsaken til at vi ikke steller oss klokt i dag.
Bonden i dag, har etter press fra varemottakere,
politikere og globaliseringen, ofte blitt svært spesialisert i sin produksjon.
Ved en slik spesialisering er han enda mer utsatt for skiftende vær og
priskonkurranse. Bonden er også mer utsatt for alenegang i gårdsarbeidet,
hvilket er en betydelig tilleggsbelastning.
Det å produsere mat er et samspill av egen kunnskap som skal få
arbeidsinnsatsen til å optimalisere samspillet mellom jord, vann og planter slik
at økologien fungerer.
De siste årene har vist oss – blant annet på store
deler av Østlandet – at klimaet er blitt betydelig vanskeligere for å produsere
mat. Det som skjer er at nedbøren og tørken kommer i tøffere styrke og i lengre
tidsrom og på helt feil tidspunkt for matproduksjonen. Vær svingningene har
økt, vi kaller det ekstremvær. Vi har de siste opplevd is-tele til ut i juni,
regn og kulde i nærmere 2 mnd under våronna, regn i ukesvis under innhøstingen
av korn, gulrot og potet og i 2014 streng tørke over lange perioder med
avsluttende store nedbørsmengder. Alt dette gjør at det å produsere mat for
fellesskapet blir mer komplisert en ønskelig og gårdens likviditet kan rammes
hardt og for flere er rammet hardt gjennom flere år.
Vi som forbrukere bør da ta en runde med oss selv:
Hvorfor betaler vi ikke mere for maten en vi gjør? Er det riktig at staten, der
staten har ansvaret for innbyggernes mattilgang, ikke etablerer gode nok
kriseordninger når produksjonen i fredstid går galt? Hva er grunnen til at
staten ikke gir startsignal om økt nydyrking av de jordressursene som ligger
ubrukt? Kan det også være at folk flest og de politisk tillitsvalgte bør
begynne å informere de som trenger det om viktigheten av matproduksjonen og
dermed fremsnakke de som bærer også dette lasset for befolkningen?
Når matkrisa slår innover meg og deg er
det for sent å fremsnakke bonden og etablere beredskapslagre av mat.
Matproduksjon handler om det mest fundamentale i ett hvert menneskeliv og bør
raskt opp som prioritet nr 1 for staten, før matproduksjonen selv tvinger seg
opp som prioritet 1 – vi har opplevd det før.