Gud i Grunnloven?

 


Av Jørgen Høgetveit
, i
www.Kommentar-Avisa.no - 21.05.14

 

Jeg ser at organisasjonene i samlet tropp samler seg på Hedemarkstoppen – til topp-festligheter om Grunnloven. Hva de har der å gjøre nå – det skjønner jeg ikke – for det er ingen Grunnlov lenger å feire. Den avgikk ved døden i 2012 (21.05.2012) og den vi nå har, er bare 2 år gammel. Spesielt burde kristenfolket besinne seg på at Gr.l. ”evangelisk-lutherske” forankring er borte. Stat – kirke går hver sine ulovlige veier og kongen sitter igjen med en sterkt amputert § 4. Hva i all verden feirer man? Man bør ikke glemme at det eldgamle steinkorset mellom Gulating og kirken brakk det året Gr.l. ble ødelagt!

Man burde samles til anger og bot og myndig sterk tale til makter og myndigheter og sann og god forbønn for Kong Harald som var den eneste av myndighetspersoner som sa et kraftig NEI til å forandre §§ 2 og 4 og gjorde det helt i samsvar med Gr.l. § 112. Ikke ulikt det NEI hans bestefar sa til Hitlers folk og egne svikere som ba han svikte Gr.l. og folket og abdisere. Men det er ikke mange av oss som har protestert. En av dem var bl.a. sivilombudsmannen.   
Endog generalsekretærene i de kristne organisasjonene sa i høringene at det var ok å skifte ut ”evangelisk-luthersk” men noe vassent og udefinert prat om kristendom og humanisme (av humus, av jord er du kommet,- ).  Evangeliet definert etter luthersk lære ble fjernet – enda den er basisparagrafen i Gr.l.

Og med skrekk leser jeg at noen av de som samler seg til festivitas på toppen mener at Gud var skjult i Gr.l. – i bestefall bare nevnt indirekte. Vet man ikke hva ”evangeliet” betyr? Det glade budskap om Han – som er til fra begynnelsen, skapte himmel og jord og endog ga Sitt liv for oss som Han elsket så høyt. Vet ikke teologen hva dette betyr?

Går vi til den gamle Gr.l § 100 og ytringsfrihet – altså før de rotet til den også for å få år siden, så stod det om ”Ringeagt mod Religionen,-” som burde være rimelig klart hva man sikter til. Ellers var norsk lovgivning gjennomsyret av kristen rettstenkning fra Moster, til Gulating til Eidsvoll. Under kan du nå lese litt av Gr.l., resten kan du finne på Norges Kommentar Avis.


Nå synes man bare å sirkle rundt jøde- og jesuitterdelen i § 2 uten særlig detaljkunnskap om hvordan de var kommet i stand, hvorfor og hvor gamle de var, mens den grusomme rettsødeleggelse man nå feirer i Norge, ikke synes å bli ofret en tanke langt mindre forstått! 

 

Bruk heller festlighetene til å lese Grunnloven av 1814 og tenke over hva vi har tapt:

§ 1. Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.

 § 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.

 

§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

 

§ 110. (Nå § 112) Naar Rigsforsamlingen har antaget denne Constitution, vorder den Rigets Grundlov. Viser Erfaring, at nogen Deel af den bør forandres, skal Forslaget derom fremsettes paa et ordentlig Storthing og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det næste ordentlige Storthing at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted, eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring.