Geopolitisk storkonflikt øker i styrke?

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 10.03.14

Norges politiske ledelse har gått høyt på banen i Ukraina saken og støttet helhjertet det nye regime i Ukraina, slik kan det i hvert fall tolkes fra utsiden gjennom medienes øyne.
Som kjent oppstår ikke krigen fra våpnene, men har sitt opphav i menneskehjertene. Selvsagt kan en ved terrorbalanse holde en viss fred, men på lengre sikt er det kun en endring i menneskehjertene som kan skape mere varig fred. Det og ensidig støtte mennesker som i sitt innerste vesen har Onde tanker som sitt eneste bidrag blir det ikke fred av – det er det siste nå Norge er med på der de også viser sin støtte til det som Jan Otto Johansen i går (se link nederst) bort i mot benevnte som høyreradikale fascister helt i toppen i den provisoriske regjeringen i Kiev.

Det ante oss tidlig at Ukraina saken har flere sider. Det at deler av befolkningen ønsker tettere bånd til Europa er nok forståelig, men at Russland også har sin historie å styre ut i fra med europeiske blodhunder lang inn på sine områder husker de nok enda godt blant annet fra Stalingrad der de forferdeligste hendelser ble mennesker til del under 2. verdenskrig. Russland har selvsagt sin egen blodige og undertrykkende historie, men derigjennom kjenner de nok også til hva despoter gjør med makt i hende og vil selvsagt ikke bli slike til del, selv om de er en slik selv.

Ukrainerne er et folkeslag med en uhyggelig historie hva gjelder behandling av mennesker inklusive jødene i landet. I følge Jan Otto Johansen var ukrainske SS-tropper med på å slå ned Warszawa-oppstanden i 1944 og selv tyskerne ble sjokkert over ukrainernes primitive voldsbruk. I følge Johansen var det også “høyreradikale fascistiske grupper som presset på og bidro til at den avtale (datert 21.02.14, red. anm.) som den tyske og den polske utenriksminister fikk i stand, ikke ble mer enn et døgn gammel. Av 20 statsråder i den provisoriske ukrainske regjering ligger fire-fem meget langt til høyre. En av dem er blitt sjef for det nasjonale sikkerhetsrådet.”

I og med at provokasjonene mot Russland ytterligere forsterkes uten snev av en viss forståelse, vet vi at flere land nå er svært nervøse for fortsettelsen, blant annet har Moldova flere store fjellhaller som russerne tidligere brukte til militære formål, de kan det blant annet være behov for fremover. Skulle Russland føle seg enda mer truet vil de kunne se et behov for å spre sin militære kapasitet på Kolabasen og Finnmark er et mulig spredningssted pga sine mange gode fjorder for blant annet ubåter. Så Kiev er ikke noe “lekeplass” for en norsk regjering med tilsynelatende sviktende historiske kunnskaper.

Gud er nok ikke innkalkulert i beregningene til den norske regjeringen, men Han er på plass som alltid og styrer historien – men vi mennesker kan legge til rette for mye djevelskap i samarbeid med den onde for gud endelig setter foten ned og avslutter denne tids husholdning – la oss be om at mennesker både i Russland og Ukraina før den tid får ordnet sitt hjerteliv med Herren selv – det ville skape mer varig fred i frihet.

Her befinner vi oss altså i en situasjon befengt med tung voldelig historie på alle sider og for bedre å forstå hvilke utfordringer verden nå fronter
i Ukraina konflikten er det vel verdt å lese de tre artiklene under:

NATOs vei til Stalingrad (07.03.14) (se 2. oppslaget i linken) ^v/ Michal Rachel Suissa

Er vi blinde? (08.03.14) ^v/ Jan Otto Johansen

Krim – geostrategisk base mellom Balkan og Kaukasus (01.03.14) ^v/ Lars-Arne Høgetveit