Fra likestilling til likekjønnet – og - -

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.08.14

I mitt foredrag ”Familien, staten og nye lover” fra jan 1978 la jeg spesiell vekt på Likestillingsloven og benevnte den som ”krumtappen” i alle de lover som radikalismen kjørte fram i Norge for forholdet mellom kjønnene, fra barneskole og inn i ekteskap og familie.

Igjen og igjen ser en de voldsomme reaksjoner som kommer når en pirker borti denne grunnleggende tankbygning for å ødelegge Guds skaperordning – relasjonene mann og kvinne i familie, menighet og samfunnsliv. Siste reaksjon var den direkte grove mobbingen av unge kristne som ville føre lekmannsmisjonen inn på sikker bibelsk grunn.

Da våknet ”dragen” som voktet sitt ødeleggende verk i snart alle relasjoner. Nå var det TV2 som gikk hardest ut og lot nettavisa fylles opp med grove sjikaner som ”Adolf” og andre stigmatiserende uttrykk. Riktignok ble det slettet og kanskje også beklaget etter at det hadde ligget og gjort sin gjerning i å ødelegge debatten, saken og personene det gikk ut over. Hadde vedkommende debattant samt TV2 hatt den minste peiling på Adolf Hitlers familiepolitikk, hadde de ikke våget å nevne han en gang. Det var kvinneutnyttelse det!

Når man skal være saklig – som disse tydelig ikke makter å være – holder man seg til saken som Francis A. Schaeffer skriver om i ”Skjebnetime”, Ansgar forlag 1986. Det er det siste verket av denne dyptloddende ideologiske kristne tenker. Han er vel en av de mest anerkjente apologeter i nyere tid – og trenger inn i kjernen av forførelsen. Om likestilling skriver han flere steder, men vi siterer fra s. 113 og avsnittet:
”Homofili”:

”Jeg snakker mye om dette fordi det er et helt avgjørende punkt. Å fornekte det Bibelen sier om hva det vil si å være mann og kvinne, betyr at en fornekter en vesentlig del av menneskets natur, av Guds vesen og av Guds forhold til mennesket. Men å fornekte dette får også konsekvenser for menneske- og samfunnslivet. Hvis vi aksepterer denne idèen om likhet uten noen forskjeller, må vi med logisk nødvendighet også akseptere abort og homofili. For dersom det ikke fins noen virkelige forskjeller mellom menn og kvinner, kan en selvsagt heller ikke fordømme homoseksuelle forhold. Og hvis det ikke er noen forskjell mellom kjønnene, har de som tror på denne illusjonen bare en måte å fornekte det viktigste beviset for at det virkelig finnes forskjeller: De må ta abort når graviditet oppstår.

Vi ser igjen at det syn som i starten ser ut til å ligne på Bibelens syn etter hvert ender opp et helt annet sted. Det begynner med at en vil befri seg fra de begrensningene som Gud har satt opp, dette fører til et syn med likhet uten noen forskjeller, dette fører igjen til at en fornekter hva det virkelig vil si å være mann og kvinne, som igjen fører til abort og homofili, ødeleggelse av hjem og familie og til slutt sammenbrudd for hele vår kultur. (uth. av meg)

Og vi må igjen si at de kristne heller ikke her har gjort det de skulle. Det er mange kristne, også kristne ledere, som fullstendig fornekter det Bibelen sier om forholdet mellom mann og kvinne i hjem og kirke. Det er mange som aksepterer idèen om likhet uten forskjeller og som bevisst ignorerer det Bibelen sier om dette. (22) Det er til og med folk som kaller seg kristne som aksepterer homoseksualitet og også såkalte homofile ”ekteskap”. Han fortsetter betegnende nok med ”Mistillit til Bibelen.”

Nå kan noen og enhver av vanlige mennesker, politikere og ledere i samfunnet og ledere i kirke og organisasjoner tenke (kvinnelig forkynnelse og stemmerett i org.) igjennom hvilke rutsjebane (Salme 73) de befinner seg på, og om vi nærmer oss til slutt ”sammenbruddet for hele vår kultur.” Pavestolen kan tenke på sin åndelige feminisme i Mariadyrkelsen.

Den ”kulturen” som nå utvikler seg, kan jeg garantere at ingen av angriperne i TV2 og andre medier vil trives i. Den fredelige velstandskulturen vi ser restene av nå, var bygget på ”evangelisk-luthersk” kristendom etter H. N. Hauges og hans venners kamp og lidelse.