”Fagert er landet” de fra oss tok

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 22.12.14

”Fagert er landet Du oss gav, Herre vår Gud og vår Fader-”, synger vi sommer som vinter. Nå sist i en 60 t. runde på NRK. Da nasjonalsangene lød - reiste folket seg i respekt. Godt og rett, men hva med praksis i dag. Hvorfor gir vi bort med internasjonalisering etc. det som Herren ga til det norske folk.

Da Norge ble gjenreist etter 1814 med haugianere og pontoppidanianere sentralt i frigjøringen og gjenreisningen på basis av det H. N. Hauge kjempet fram, da gjorde vi noe helt annet. Vi fikk tale- og møtefrihet i 1842 og i 1837 Formannskapsloven hvor Ueland sørget for stille og rolig ta makta fra prester og embetsverk og gi den til folket i fri valg. Folkets krefter fikk ta i bruk det landet Herren hadde gitt oss i frihet med rett og delte så gjerne med andre gjennom misjonsinnsatsen i mange land. Vi hadde lært noe av de godt fire hundre år i union hvor Norge ble ribbet til skinnet. Vi skulle ta vare på det Herren hadde gitt – bygge opp en lovgivning av gode lover på ”evangelisk-luthersk” grunn som var den RETTE frihet og orden som ga bærekraft, frihet og orden.

Og siden alle de andre nasjonene hadde sine naturressurser som de kunne forvalte for å skaffe seg mat, råstoffer og miljø – så fikk de holde seg til det og vi forvalte vårt. Derfor fikk vi en gryende konsesjonslovgivning allerede rundt 1907 og så kom Industrikonsesjonsloven av 1917 – som i en rekke avsnitt i kp 3 - så vidt jeg husker – sikret norsk eierskap og diskriminerte utenlandsboende mot innenlandsboende, og de igjen mot innenbygdsboende. Tankegangen var like rett som den var enkel. De som bodde ved resurssene var mest interessert i å forvalte godt og rett – og det hadde alle glede av – også hele nasjonen. Og man sikret ressurssenes gode forankring videre med Gr.l. §§ 105 og 107 – eiendoms og odelsrett (fra adel til odel). Denne nasjonalstats-tenkning for folket som bodde og forvaltet landet var helt i tråd med bibelsk tenkning i en rekke sammenhenger bla. Ap.gj. kp. 17, 26-27 der Paulus taler til de lærde i Athen. Gode lover og u-lover står det også mye om i Skriften – men blir nesten aldri forkynt! På ”Virksomme Ord” finner en en rekke bibelsk inspirerte taler av kanskje vår største statsmann gjennom tidene: Jørgen Løvland. Er vi så mye klokere?

Så voks Norge i velstand og bærekraft – inntil bunnlinja og markedskreftene internasjonalisering osv skulle skape fred og fremgang etter to blodige verdenskriger – mens enhver våken i akt tager ser at det går motsatt. Det er ikke slik freden skapes ved å veve sammen likt og ulikt på gal basis – som man gjorde det etter kampene mellom Tyskland og Frankrike. Et NY-Babel gir like liten fremtid som det gamle. Det blir forvirring og kaos og alles kamp mot alle – i stedet for godt samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater som Jørgen Løvland og de andre la opp til på ”evangelisk-luthersk” grunn fra 1814 til 1905 med sin 17. mai politikk som de kalte den. Nå bygger vi ned lovverk og vår egen produksjon av livsnødvendigheter av mat, råstoffer og energi osv. osv. til vi en dag plutselig står hjelpeløs. Nedlegging eller ut av landet med det – vi har papirpenger i overflod så lenge det varer!

Sir W. Churchill var en stor tilhenger av frihandel, men aldri med det vi trengte i ufredstider. Var det ikke en tanke å begynne å lytte til norske og andre fedre som vi kjenner livsgjerningene til.