Ekman: En lang og vanskelig prosess?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 12.03.14

Det er Ulf Ekman, grunnleggeren av ”Livets Ord” som sier dette i forbindelse med at han har konvertert til katolisismen. Denne mannen har hatt betydelig innpass i karismatiske kretser i Norge og bladet ”Magasinet” redigert av nåværende redaktør av Dagen i Bergen redaktør Selbekk, ble startet i samarbeid med ”Livets Ord”. Selbekk meldte seg endog inn i DNK før han fikk stillingen som redaktør av Dagen!

At Ekman har hatt en lang og vanskelig prosess – synes vanskelig å tro – for på undertegnede synes han ofte å ha god nese for i hvilken retning vinden fra ”tidsånden” blåser.

Allerede for flere år siden forstod en at Ekmann ville bli katolikk – om han ikke forstod det selv enda. Vi skrev da at når man kunne si seg enig i ”Joint declaration”, ”Avtalen om rettferdiggjørelsen” med paven – da kunne være man på vei tilbake til Moderkirken for ikke å si ”Skjøgekirken”.

Læren om rettferdiggjørelse av tro er selve diamanten i den ”evangelisk – luthersk” lære, sviktes den, som flere og flere gjør i dag både i teologien og kjernen i Grunnloven § 2 som var konfesjonsbundet (prof. Robberstad), da går det bare en vei.

Nå blåser ”tidsånden” den veien og har gjort det lenge. Inge Lønning var leder av den kommisjonen som arbeidet med dette spørsmålet fra DNK`s side i mange år og – i flg. media – ga et velskrevet dokument for denne avtalen. I Grunnlovskommisjonen deltok endog høyrehånd til paven i familiespørsmål: H. Matlary!

Vi likte heller aldri Børres knefall for paven den gang han sammen med dr. Tausjø m. fl. besøkte paven om fosterdrapssaken. Den pavelige suksesjon som man fikk med seg ved Beuerhaus sin deltagelse ved innvielsen i Finnmark smakte heller ikke godt.

Og enda dårligere smakte det at Den katolske kirke fikk overta bruken av kirken på Bredtvedt hvor Hans Nielsen Hauge hadde sine siste leveår før han døde i 1824. Det ga selvsagt en kraftig signaleffekt som nok katolikkene var fullstendig klar over. Nina Karin Monsen konverterte også og flere kunne vært nevnt.

Og går man lengre tilbake i tid da Lars Roar Langslet ble Kirke- og undervisningsminister så var noe av det første han gjorde å akkreditere pavens ambassadevesen fra København til Norge. Den katolske kirke og dets folk arbeider – etter min mening - langsiktig og spesielt i gamle protestantiske misjonsland som Norge.

Går man enda litt lengre tilbake – til 1956 var det vel – så drev Stortinget på å gjorde seg til av å være voktere av religionsfriheten som vi etter deres mening ikke hadde i Norge p.g.a. bl.a. jesuitter paragrafen, men selvsagt var det det rene tøv at vi ikke hadde religionsfrihet. Religionsfrihet hadde vi i.o.m. at den katolske kirke hadde bygd kirken og holdt gudstjenester her i lange tider, men det katolske jesuittervelde ville de daværende historisk beviste folkene i 1814 ikke ha, men nå var tiden moden. Olav Valen-Sendstads glimrende radioforedrag den gang hørte man selvsagt ikke på.

Og nå sitter en sterkt sosialt orientert jesuitter på pavestolen – og da vil jeg tro man kan vente seg litt av hvert.

Og så har vi en bred og kraftig strøm av stortingspolitikere som strømmer tilbake til det katolskoppbygde og dominerte EU som nå roter det til mot Moskva igjen. Dette kan du lese grundig om i Olav Valen-Sendstads hefte: “Moskva Rom. 14 epistler - - - -“ - og du burde absolutt ofre noen timer og noe repetisjon på det hefte – da ville du skjønne det meste av det som foregår i vår tid – og være rustet til å bekjempe det - i steden for å la deg drive mot Rom av ”tidsånden” og ufrihet som stadig flere driver på med i Norge og Sverige i dag.

Vi avslutter med O.V.-S`s glimrende konklusjon over utviklingen som han så den ville bli:

"Så lenge de protestantiske folk kjenner seg bundet til sin historiske arv, tradisjon, kristendom og kultur, kan disse innflytelser og den megen forvirring ikke få nevneverdig betydning. Helt annerledes blir det fra den tid disse folk åndelig og mentalt taper kontakten med sin fortid. Da dukker ikke bare Moskvas og Roms "5te-kolonner" opp i ly av den politiske og religiøse frihet (som de selv er svorne fiender av), men deres ideer og idealer søkes omplantet i vår jord - " både på det politiske og det kirkelige område. Og han fortsetter: "Med den ateistiske materialistiske kommunisme og sosialisme kryper den byråkratiske allmaktstanke og diktaturtendens inn i våre folk, og på bakgrunn av den "modernistiske" teologis fornektelser av grunnleggende kristelige sannheter, kryper den romerske kirketanke, det romerske kirkebegrep inn i de protestantiske kirker - hvilket var umulig om evangelisk kristendom var levende." (uth. av red.)

Mannen tenkte bibelsk og ideologisk og våget å si det. Han skrev kanskje en av verdens mest dyptloddende filosofiske verker. ”Virkelighet og virkelighetsforståelse”. Det mener i alle fall de som har studert den grundig. Han vikarierte et år for prof. Arne Ness på Blinderen, og han skrev utkastet til ”Kirkens Grunn” som dannet den åndelige motkraften mot ”nasjonal-sosialismen”.

I nevnte hefte siterer OVS en kjente britisk journalist under krigen: Wells. Han spurte rett ut: ”Hvorfor bomber vi ikke Rom”? Dette fordi han visste at nazistaten kun var en kopi av den katolsk inspirerte fasiststaten til Mussolini. OVS svarte: Rom ble ikke bombet fordi den var spart til ilden i flg. Joh. Åp kp. 17. Han var en evangelisk forkynner og skribent som var elsket av lekfolket og som kjøpte hans bøker i store opplag.