Døden bare i menneskeheten eller hele skapningen?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 14.06.14

I debatten om gammel eller ung jord og om døden trådte inn i verden bare i menneskeheten eller hele skapningen, hevdes det syn som ikke stemmer med Bibelen eller jødenes økologiske tekning. Delvis synes synet begrunnet med at en må skaffe rom for milliarder av år som utviklingslæren til Darwinistene eller Intelligent Design krever, selv om verken alderen eller det hebraiske ordet ”yom” for dag bekrefter gammel jord og lange perioder. (Se tidligere artikler) Derfor sier man at en må man skille mellom at døden kom inn i skaperverket før syndefallet for resten av skapningen – og at Adam og Evas fall gjelder spesifikt dem og menneskeheten. Men det stemmer ikke med Bibelens tale. Vi kommer tilbake til det under, i forbindelse med tre viktige bibelord om saken.

Heller ikke stemmer det med Bibelens økologiske syn som jødene avleder av Ord i GT og de sier:

• Fra ”Ecology in the Bible” 1974 av Nogah Hareuveni sammen med Helen Frenkley, gjengir vi litt av innledningen:

• ”Menneskets forståelse av sammenvevningen av alle komponenter av naturen måtte vente på at den radikale religiøse tro viste seg: monoteismen.

• Slik den er presentert i Bibelen, ser monoteismen alt samspillet mellom organismer og deres miljø som en enhet, skapt og satt i bevegelse av En Eneste Makt.

• Når man er klar over dette samspillet, er det selve nøkkelen til forståelsen av et lite utforsket og i stor grad ukjent område - økologien i Bibelen. Det er nøkkelen, faktisk, til å forstå den fulle betydningen av ”økologi” pr def.: ”- en gren av vitenskapen opptatt med samspillet mellom organismene og deres miljø/omgivelser.” (Webster Seventh New Collegiat Dictionary.

Merkelig er det også at man kun bruker noen få ”bevis” for alderen på jorden – når det finnes minst 10 andre som er minst like viktige om ikke viktigere! De vanlige metodene man bruker, er den radiometriske metode med C 14 eller en isotop. Den andre er den sedimentære metode som ser på sedimentlagenes tykkelse og hvor fort det avsettes i dag. Jeg kan ikke gå i detalj på disse som A. Gàrdeborn fra Genesis går grundig inn på DVD-pakken ”Adam och Eva-lutionen.” Han bekrefter hva undertegnede lenge har dokumentert fra andre kilder at årsaken til at man driver på med milliarder av år – er at man ellers måtte skrinlegge hele utviklingstenkningen. Ekstra interessant er det at de utelater 10 andre metoder til å anslå jordens alder på og som klart peker på ung jord. Jeg lister: 1. Erosjon av fjellene og sedimenter på havbunnen. 2. Magnetfeltet rundt jorden. 3. Flod-deltaene, korallrev, Niagarafallets årlige reduksjon (1 m. pr år) 4. Kometenes reduksjonshastighet. 5. Månens avstand til jorden som reduseres med ca. 4 cm./år. 6. Helium lekkasjen. 7. Mineralsalter i verdenshavene. 8. Antall supernovaer som er langt færre enn en forventer. 9. Steinaldergraver som burde være mange flere enn man finner. 10. Fire store høykulturer dukker opp samtidig. Alt peker mot ung jord med forskjellige ca. tall. Vil du sette deg grundig inn i dette, bestiller du nevnte DVD-pakke – så er du rustet i denne uhyre viktige striden i nedrivning av tankebygninger som reiser seg mot Gud. Disse tingene som du finner på DVD nr 3 og nr 4 om cellens oppbygning og virkemåte, knuser utviklingseventyrene fullstendig. Der kommenterer han bl.a. at DNA – stoffet degenereres fra generasjon til generasjon og refererer direkte til Bibelen ord om at alt er lagt under ”forgjengelighet”. Så vi fortsetter med Skriftens Ord.

Romerbrevet 5,12 -- Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - ¹³ for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; ¹⁴ men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. ¹⁵ Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. ¹⁶ Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. ¹⁷ For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. ¹⁸ Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; ¹⁹ for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. ²⁰ Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, ²¹ forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Her taler Paulus klart om Adams fall og betydningen for døden og menneskeheten – samt gjenopprettelsen ved den andre Adam. Men så fortsetter han slik i:

Romerbrevet 8,22 -- For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; ²⁰ skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - ²¹ i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. ²² For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; ²³ ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.

Nå utvider han forståelsen av fallet til ”skapningen blev jo lagt under forgjengelighet (død) – og håpet i Kristus at ”også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom,-. For vi vet jo at ”hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu –”.

Hebreerbrevet 10,11 - - Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; ¹² men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd, ¹³ og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter; ¹⁴ for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.

Og i motsetning til det gamle GT`s offer har nå Jesus gitt det ene og fyldestgjørende offer som ikke trenges gjentas – som bl.a. katolikkene gjør det i deres nattverdhandling. (Det gjentatte offer i deres offermesse.)

Når altså både Skriften slår fast at syndefallet til Adam og Eva førte døden inn i hele skaperverket – og jødenes forståelse av dette i deres økologiske tenkning som vitner om sannhet i praksis - er det ingen grunn til fortsatt å fastholde skillet mellom død for dyrelivet (fossiler) i milliarder av år – og døden for menneskeheten p.g.a. Adam og Evas syndefall.

Avslutningsvis har en lyst til å understreke at denne debatten om Skaperen og Hans verk er fundamentalt viktig for forvaltning av livet – hvordan det skal leves som enkeltmenneske, i familie, samfunn og menighet og nasjonale forhold – og er også selve basis for frelsesverket. Ser en seg rundt i det frafalne og oppløste Vesten – nettopp innen skaperteologien – forstår en - også ut fra en slik synsvinkel, at her har fundamentene sviktet katastrofalt – og den apologetiske motstand vært minimal. Og i oppgjøret med disse kreftene nytter det ikke å gå litt tilbake – være litt konservativ. En må gå helt tilbake til der en tok feil – og så slå inn på rett vei. Det er en uhyre krevende kamp – som faktisk må starte der Paulus startet hos grekerne i Hellas med følgende Ord:

Apostelgjerningene 17. Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen. ¹⁹ Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner? ²⁰ for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety. ²¹ Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt. ²² Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt. ²³ For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder. ²⁴ Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; ²⁵ heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; ²⁶ og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder, ²⁷ forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss. ²⁸ For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt. ²⁹ Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke. ³⁰ Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig, ³¹ eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde. ³² Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.

Til jødene som kjente Gud, kunne han fortsette fra den kjente sannhet, men vi i vår tid i Vesten og Norge må vi nå følge Paulus`s fremgangsmåte.