|
I sin tiltredelsespreken tar han altså et oppgjør med ”kristne” han mener seg å representere, men som ikke er til stede i kirken og kanskje ikke en gang er medlemmer i hans frafallne kirke. Han får selvsagt omtale av Brun-Pedersen som en hyggelig biskop, så vidt jeg har fått med meg. Å hetse han er selvsagt ikke noen bra kristen aktivitet, men er dette oppgjøret det mest nærliggende for en biskop med biskopene som tilhørere?
Nå står han på prekestolen med kanskje hele bispekollegiet tilstede - bestående av både menn og kvinner som lærer en masse bibelstridig inklusive ved sitt blotte nærvær som kvinnelig ”biskop” og snakker om noe annet. Fra min tid i DNK ba man om å få prester som ”både lever og lærer vel”. Det hadde også vært en viktig og nyttig tema i dagens situasjon?
Nylig hadde vi en dameprest som stilte opp i all offentlighet
og tilba Allah, rent avguderi altså. Det må da være mye verre og nærliggende i
forhold til det 1. bud: ”Du skal ikke ha andre Guder enn meg.”
Etter min mening har biskopen – siden han nå lar seg innlemme i DNK som biskop – mer enn nok å ta oppgjør med i sin egen kirke. Men det høster man kanskje ikke så mye hyllest av? Man kan tvert i mot risikere å bli forfulgt for Jesu navns skyld!
**************************
Tillegg – basert på Salme 37,5:
Velt alle dine veier
Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.
På
Herren du
deg støtte
om det deg vel skal gå,
hans gjerning må du nytte
om din skal kunne stå;
av sorg og selvgjort plage
det kommer intet ut;
for intet kan du tage,
alt kan du få av Gud.
Din trofasthet og nåde,
o Fader, vet og ser
hvordan du best skal råde
med oss i alt som skjer.
Hva du har valgt å gjøre,
det står som fjell så fast,
ditt råd skal du utføre
om jord og himmel brast.
Vei har du alle steder,
og hjelp i all vår trang.
Velsignelser du spreder
og lys på all din gang.
Din vilje ingen hindrer,
din omhu blir ei trett
før gledestråler tindrer
i øyne som har grett.
Og om alt Satans rike
vil stride Gud imot,
skal Herren aldri vike,
han trår det under fot.
Det gode han vil sende,
og det som er hans mål,
det skal så sikkert hende,
når bare vi gir tål.
Håp da, min sjel, i faren,
til Gud din tillit sett,
han frir deg ut av snaren,
hvor ille du er stedt!
Snart skal hans time komme,
da lysner himlens grunn,
din ventetid er omme!
På høyden opp! Se lenger,
gi sorgen en god dag!
Kast bort all tvil som stenger
og volder hjertenag!
Er du ei her i skolen?
Se over himlens hvelv
er Gud på kongestolen.
La ham få råde selv!
Ham kan du trygt la styre
i alt som her skal skje.
Hans dommer, de er dyre,
i undring får du se
at han vil allting vende
som fyller deg med frykt,
og føre alt til ende
så underfullt og trygt.
Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.
Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.
Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid her nede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!
Gjør en lykksalig ende
på all vår strid og nød!
Ja, Herre, ta i hende
vår sak inntil vår død!
La troen vinne seier,
og led oss trinn for trinn,
så samles våre veier
til sist i himlen inn.
Kilde: http://salmebloggen.trykker.com/2014/01/21/velt-alle-dine-veier