Dagens farao og dommen med Nilen over Egypt

Les boken om Nilen av prof Terje Tvedt og se filmen «Kampen om Nilen» 1. episode på NRK 1 kl 21:30 nå tirsdagskveld.

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.08.14

Det ser ut til at når menneskeheten er kommet langt nok i fornektelse og frafall – så griper Gud inn bl.a. gjennom Sin styrelse av skaperverket slik at menneskets munntøy lukkes – av og til for godt. Det skjedde Farao i det gamle Egypt som Moses ble sendt til. Når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot mennesket (Skovgaard Petersen) – selv om det aldri så mye innbiller seg at ”det er ingen Gud”. Dåren sier så! Og om Han skulle finnes, så har Han i all fall ikke skapt det som Han har sagt det - og selvsagt har Han trukket seg tilbake fra all styring av det. Så da har vi fritt slag - tror man - inntil Guds Ord slår til!

Farao fikk oppleve det i sin hardnakkede fornektelse – og etter 10 demonstrasjoner (landeplager) av Guds inngripen og allmakt – endte Farao på bunnen av Rødehavet. Og Gud har instruert jødene til aldri å glemme det – for sønnen skal hver påske spørre sin far hvorfor påsken skal feires. Og så får de repetert hele den mektige utfrielsen av trælehuset på vei til Løfteslandet – nå som et stort folk under løftene.

Utgangen av Egypt, samt overgangen over Jordan inngjød slik skrekk, respekt ja, angst for dette folket at ganske få folk våget å yppe seg – og de som gjorde det, gikk det galt med. Og så sier Skriften at to ganger skal de fordrives fra Jødeland og to ganger skal de vende tilbake – og nå er det siste gang. Og når opprøret og frafallet er kommet langt nok – oppfyller Gud Sine løfter. Vi skal skjønne det når det skjer!

Vi begynner å nærme oss en lignende situasjon hvor jødefolket skal hjem igjen og nasjonene reiser seg mot det. Store deler av Guds folk er tilbake i landet, og mange strømmer på under stor motstand fra verden – Norge inklusive. Verden – ikke minst den tidligere kristne verden – synes ikke å ofre Gud en tanke. Det slår dem tydeligvis ikke at det ufattelige hatet mot jødene signaliserer at noe er helt irrasjonelt i hodet og hjertet på dem. Enkelte akademikere tillater seg endog å skrive store kronikker hvor de raljerer, spotter osv jødene, Guds folk og deres påståtte landløfter. Ja, ja de om det.

Da er det langt mer frigjørende å lese det mektige verket til professor Terje Tvedt om ”Nilen – historiens elv” på 458 sider med masse fakta om historien, geografien, avtaleverk osv, osv. – og jammen er han ikke snauere enn at han siterer Bibelen fra Esekiel 29 på s. 37. Det er så interessant at vi siterer et større avsnitt:
”I Bibelen er Nilen og Ghion paradisets elv, og det er en elv Gud kontrollerer, som alle andre elver, men Nilen er den eneste elven Gud utvetydig sier han vil bruke til å straffe et folk. Gud har en bestemt oppfatning om hvordan Nilen bør utnyttes. En streng, bokstavtro lesning av teksten innebærer at de som tror at Nilen er deres, eller de som tenker at ”Nilen er min”, ikke bare er selviske i samfunnsmessig forstand, men gjør et opprør mot Guds orden, mot hans plan for verden.

Guds reaksjon på det han oppfatter som egypternes eiendomsholdning overfor Nilen er voldsom, rasende: (Så siterer han fra Esekiel 29, 9-15)

^”9 Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. ¹³ For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. ¹⁴ Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike. ¹⁵ Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.”

På side 38 fortsetter han: ”I følge Bibelen vil altså Den Allmektige vise sin allmakt ved å ødelegge Egypt. Og begrunnelsen er entydig: Gud gjør dette fordi de som bor der, setter seg opp i mot Ham, - - - men ved å vise en annen holdning til Nilen enn det Han aksepterer: fordi de tror de har skapt Nilen og eier elven. Men hvorfor er denne brutale straffen av Egypt for landets holdning til Nilen og det løftet Gud ga om å ødelegge landet, så ukjent og nesten ikke diskutert?
I den grad man tar det som står i Bibelen bokstavelig, som Guds mening, vil det ha enorm betydning for dagens og fremtidens Nil-diplomati og Nil-politikk, både i Egypt og i omverdenen – i de kristne oppstrømsstatene og i de muslimske nedstrømsstatene.”

Og slik begynner vi å få med oss Herrens tanker og hele virkeligheten inn i vurderingen av hva som skal skje i Midt-Østen og Nilen. Det er mye mer interessant enn det evinnelige, perspektivløse pratet til Wold og Karsten Tveit m.m. fl. i norske media. Der er det etter min mening ikke mye solide fakta om virkeligheten – fakta av det slag en selv kan kryssjekke og kontrollere og har perspektiver over seg. Nei, da er boken til Tvedt mye mer interessant, og leser en P. A. Bredveis bok ”Etiopia i Bibelen” i tillegg, om hva som skal skje i endens tid med Nilen og egypterne – da rulles et scenario opp som Bibelens Gud, ”Jeg er”, har talt om for mange tusen år siden og nå ruller det over horisonten – så alle får se det. Hva skjer med munntøyet da mon tro? Disse to bøkene har vi behørig omtalt i Norge Kommentar Avis (NKA) ved flere anledninger og bladet Lys har gjennom år skrevet om denne utviklingen. Søk i NKA.

Men tilbake til Skriften og det den sier om Nilen og en ny dom over dagens faraoer. Vi anbefaler at det leses fra Esaias 43, Esekiel 29 og Esaias 19.

Jeg var selv i Etiopia i 1974 – 75 og glemmer aldri den kvelden jeg satt for meg selv og las Es. 43 og ble rystet selv om jeg ikke skjønte hvorfor. Der gir Gud veldige løfter om hjemvendelsen av jødene og dom over Etiopia og Egypt. ”- jeg gir Egypten til løsepenger for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted, Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er høyt aktet og jeg elsker deg, så gir jeg folkeslag i stedet for ditt liv.” Som ung mann med lite kunnskaper forstod jeg lite – men Ordene rystet meg. Les gjerne alle disse kp i sammenheng.

Forklaringen kom senere i mai 1975 i form av Haddals artikkel i Vårt Land om at de etiopiske jøder nå var godkjent som den mistede stamme etter Dan og skulle få komme hjem til Israel. Da falt brikkene på plass. (Søk i Norges Kommentar Avis så vil du finne en rekke detaljer som forteller mer om hele utfrielsen av jødene.) Hele problemkomplekset holdt jeg et tre timers foredrag om i Israel-foreningen i Haugesund for en del år siden. Det ble til et hefte som heter: ”Jesu Ord om endetiden.” (Kan bestilles via NKA, kr. 45,-.)

Jeg hadde landet på Bole flyplass i Addis Abeba 12. september 1974, den dagen de tok keiser Haile Selassie og et flere tusen år gammelt keiserdømme gikk under og inn i en blodig revolusjon med tørke og masse sult som fortsatte i mange år. Min oppgave var å være Utviklings sekretær i Syd Synoden i Awasa som strakk seg over et område stort som Norge syd for Trondheim. Det ble mye reising og vide oversikter, planer og prosjekter ble utarbeidet under ganske stressende forhold. Men hele tiden lå en annen oppgave og murret i bakhodet og hjertet. Hva var det med Esaias 43? Og da beskjeden kom om de etiopiske jøder, forstod jeg at jeg hadde en oppgave til – å reise hjem og skrive og vitne om Herrens store gjerninger for jødenes hjemreise. Nå er de 180 000 hjemme i Israel.

Men Egypt gjenstår som Esaias 43 omtaler og fortsetter i de andre nevnte kapitler. Britene sørget for en stor avtale for hele Nilen da de hersket der, men nå dropper en rekke av nasjonene denne avtalen. Etiopia bygger en stor dam tvers over Blå Nilen som leverer 80-85 % av vannet til Nilen. (Renessansedammen) Dammen blir ca. 25 mil lang med svær fordampning. Uganda bygger dam over Hvit Nilen. Man kan nok tro at vannet renner rett gjennom og bare skaper el-kraft, men om tørken setter inn for fullt igjen – som i de tørre år i Etiopia og 7 magre år i Josefs tid, og de andre tørkekatastrofer – tenker jeg Etiopia vil bruke mye av vannet selv. Da er Egypt ille ute. Dommen sier de skal spres og ikke komme tilbake før om 40 år. Før truet Egypt om vannet ble begrenset, nå er de så svekket av indre opprør – samt at Etiopia har sterke allianser med Kina, Saudi Arabia og USA med store styrker i høylandet i tilfelle fullt kaos i Midt-Østen. De store dammene over Eufrat og Tigris i Tyrkia lager allerede vannmangel nedstrøms i Irak.

Da kan man begynne å lese profetiene om igjen og tenke over hva Herren gjorde med Farao på Mose tid. Herren har veier alle veier og går dem når Hans tid er inne, og som de gamle egypterne må de og dagens nasjoner sanne at det er bare en Sann Gud, Jahve, Jeg er, er Hans navn.