Da ”-hallingdølens knivblad satt løst i hans slir”

Relatert stoff:
68tter generasjonens dødskultur plager oss.

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.08.14

Det er Jørgen Moe som har nedtegnet dette uhyggelige tidsbilde fra en av dalene våre. Men det var nok ikke bare i Hallingdal hedenskapet og kniven rådde grunnen og rettssamfunnet var langt unna. Slik lyder første verset:

”I hine hårde dage da øldrikk og svir,
hallingdølens knivblad satt løst i hans slir,
da kvinnene til gilde bar likskjorten med
hvori de kunne legge sin husbonde ned.”

Det var en kultur som var styrt fra avgrunnen. Det går fram av de siste versene. Man undres om dagens ledende i politikk og kultur synes tidsbildet i våre dager er så helt annerledes – hvor nyhetene er fulle av knivstikking både her og der, delvis med døden til følge.

Da jeg var ung og kjørte til Oslo og passerte Gjelleråsen så vi med uhygge ned på eika i bakken nedenfor veien hvor det berømte Gjelleråsdrapet hadde foregått. Slikt hendte uhyre sjeldent – men hadde altså hendt der. Vi glemte det ikke. Nå er det umulig å holde rede på alle drapene og all knivstikking.

Kristendommen skapte en kultur man slapp all den volden og grusomme villskap. Men nå er det her igjen. Kristendommen sopes ut av skole og oppdragelse, ut av lovverket og kirken jatter med så godt den kan – i stedet for sammen med lekfolket reise en motkultur som vil glede folket som nå kjenner uhyggen komme krypende.

Avslutningsvis fristes en til å spørre 68-er generasjonen om dere er stolte av og trives i den nye voldelige kulturen dere nå har skapt? Det er vel snart på tide å gå i den berømmelige ”tenkeboksen” og komme ut på den rette siden og ikke ut av døren med det ”politisk korrekte”. Men det våger dere vel ikke! Og om dere skulle ha lyste til å prate dere vekk fra saken, la meg minne om at en kniv er ikke farlig, men det kan den være som holder i den.