Brendes ”proporsjonalitet” mot Israel og storkrig?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 16.07.14

Utenriksminister Brende har tatt over den tøvete og farlige argumentasjon til flere av sine forgjengere. Ordet må vel ha noe med proporsjoner å gjøre?
La oss se litt på det.

Han snakker stadig om at Israel er den sterkeste part i striden mot Gaza og at de svarer for hardt mot den svakere part. Implisitt i en slik tankegang ligger det en slags aksept av at araberne kan sende stadig sterkere raketter i hodet på jødenes storbyer – og når det skjer må jødene svare proporsjonalt. Vil det si like hardt eller mindre fordi de er sterkere – eller slå så hardt at man får slutt på provokasjonene?

Hele tankegangen er selvsagt tøvete – fordi det i utgangspunktet er helt uakseptabelt å skyte raketter på en nabostat. Jeg undres på hvor mange raketter som skulle rammer Fredrikstad – før Brende sendte de skarve jagerne vi enda har igjen for å sanere utskytningsrampene for eks. i Helsingborg evt København som nå har store ukontrollerte områder av muslimer. Motparten kunne selvsagt ikke svare veldig hardt for de er større og sterkere enn oss. Proporsjonen skulle vel tilsi det?
Men så har vi en avtale med NATO som gjør oss kjempestor og som skal svare på et hvert angrep – også fra et enkelt land - for å beskytte medlemslandet. Jeg regner med at NATO ville slå så hardt at de mistet lysta på flere angrep. Eller som sir W. Churchill sa det da han ble spurt om hvor lenge krigen ville vare. Det kan jeg ikke svare på, svarte han, men vi skal drive på til de har fått nok av det. Og da de siste massive styrkene av bombefly gikk mot Tyskland, sa han: De skal få igjen med renters renter - - - pause - - Ò arme menneskehet. Da det var slutt, var han førstemann med mat og ulltepper, men tyskerne måtte slutte med aggresjon som også araberne må – samt anerkjenne Israels rett til å leve og bo der de bor inklusive i deres kjerneland: Judea og Samaria. Araberne har land og penger i massevis om de bare ville vise litt broderkjærlighet og hjelpe hverandre til noe annet enn å slette Israel av kartet.

Det som likesom skal legitimere rakettene fra Gaza, er at de har okkupert Judea og Samaria (Vestbredden) ulovlig, bygd en mur (mest gjerde) for å stoppe selvmordsbombernes herjinger i deres befolkning og hindrer ulovlig inntransport av våpen til Gaza – våpensmugling de tydeligvis får til likevel. At dette ikke dreier seg om okkupasjon og det nevnte, vet Brende og NRK – eller de burde vite det – og hvis de ikke vet det, er det nesten det verste – for en slik statsledelse er etter min mening farlig.

Farlig er den også fordi det er minst en ting til de burde vite – og det er at fiendeskap mot jødene alltid har straffet seg på det verste for de nasjonene som driver på med det. Tyskland er det beste eks på det, men også andre. Og nå har Norge lenge sittet i ”førersete” med store pengebeløp og etter min mening med ensidig verbal støtte til arabernes herjinger mot dette gjennomtreskede folk som har lidd så mye, også siden 1948 og fremdeles. Her finnes ikke ”proporsjonalitet” Brende – ikke fnugg av rettferdighet.

En kunstner tegnet før siste v.krig kloden og Hitler som skyter en jøde gjennom hodet. Kula forsetter rundt og treffer Hitler i nakken. Det kan man kalle klarsyn – noe vi også etterlyser hos vår statsledelse som synes mer opptatt av å blande seg inn i verdenspolitikken på en uheldig måte – enn å sikre vår egen befolkning forsvar, mat og sikkerhet i en meget urolig verden. Et Europa som tidligere utenriksminister Vollebekk sa ved starten på konflikten i Ukraina at kunne instabilisere hele Europa. Man kunne jo – for å bli i proporsjonstankene til Brende – spørre om hvor det er blitt av proporsjonene i det totalbildet som nå utvikler seg, både med hensyn til Ukraina, Syria og den dypt urettferdige behandlingen av Israel. Tror man virkelig dette vil gå bra nå som stormaktsinteressene mer og mer sirkler om Nordkalottens ressurser og transportlinjer som verden kan bli totalt avhengig av på kort tid?

Etter min mening er det så ille å bli informert – les hjernevasket – av NRKs dekning av Israel/Gaza konflikten som en anser totalt uten proporsjoner i forhold til de nevnte og aller farligste konfliktene som utspiller seg i Ukraina og Syria. Derfor har jeg for lenge siden sikret meg tilgang til flere utenlandske kilder – så jeg i alle fall kan høre om situasjonen fra flere hold.

Det sies at det første offeret i en krig er SANNHETEN – og under revolusjonen i Etiopia sørget jeg for å høre BBC, lese Ethiopian Herald, snakke med folk som hørte Addis radio og fanget opp rykteflommer– samt at jeg reiste mye selv og hørte hvordan praten gikk og så ting ved selvsyn. Så laget jeg meg små stikkord av disse utsagn – og til slutt hadde jeg kanskje et rimelig riktig bilde av hva som foregikk om det som ble rapportert.

Gjør man noe tilsvarende i dagens Norge, kan en bli direkte skremt, og enda mer fordi man i motsetning til den fredsskapende Jørgen Løvland som ved krigsutbruddet i 1914 utbrøt: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre” ikke hører et ord om dette i statsledelsen. Løvland hadde forstått at ”vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja”, men det og profetiene synes totalt glemt i statsledelsen i dag. Desto mer interessant er det at prof. Terje Tvedt som har skrevet det svære verket om ”Nilen – historiens elv” har tatt med en rekke vers fra Esek. 29 som omtaler det enorme konfliktpotensiale som ligger i forvaltningen av vannet i Nilen, Eufrat og Tigris. Det hører man lite om fra vår statsledelse. Her mangler igjen proporsjonene i vurderingene. Etter min menig mangler norsk utenrikspolitikk proporsjoner på en rekke områder og minner meg mer om å hyle med ”ulvene” i verdenspolitikken som det er mange av for tiden.