Børresaken: Råttenskap uten grenser!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 24.05.14

Datteren til Børre Knudsen sier under overskriften ”En prest og en pappa” i Vårt Land 16. mai 2014: ”Ryktet jeg aldri slapp fri fra. Som tenåring ble jeg utsatt for et rykte og en løgn som har preget livet mitt i 24 år. Jeg, datter av Børre A. Knudsen, ønsker å fortelle denne historien og håper at det kan få folk til å tenke seg om to ganger før de sprer en historie videre uten at de egentlig vet om den er sann.” Hun sier videre: ”Jeg vet ikke hvorfor historien startet. Kanskje var det bare av ren nysgjerrighet fra noen. Men den har betydd utrolig mye negativt – både da det sto på som verst – og senere.”

Hun forteller at moren var totalt utslitt etter all belastningen og hun og faren bestemte seg for å reise etter til Spania for å være sammen og hvile ut. Her fikk datteren også fred for mobbing, sladder og avvisning – så hun bestemte seg for å si Norge farvel for en tid og begynte på den norske skolen der ned som tok i mot henne med åpne armer og ga henne fred.

Så kommer hun tilbake til Norge og får oppleve: ”Hjemme i nord går det imidlertid bare noen dager før onde historier møter meg, og jeg blir slått tilbake til alt det onde som var der før vi reiste bort – og nå blir det enda verre. «Kjersti, hvor har du ungen din?» Jeg skjønner ingenting! Jeg oppdager at det går stygge rykter. Historien har nok artet seg litt forskjellig fra person til person og fra arbeidsplass til arbeidsplass, men i korte trekk var denne historien blitt en sannhet blant veldig mange:«Vi måtte reise til Spania på grunn av at jeg var gravid, abort kunne jeg jo selvfølgelig ikke ta, å reise bort for å føde barnet var eneste løsningen! Jeg fikk barnet i Spania og ga dette til min eldste bror som bor i Trondheim.»

”Ingenting nyttet. Ingen svar var gode nok. Jeg ble den som fortalte løgner. Jeg tenkte vel at dette også var noe som jeg måtte ordne opp i selv på samme måte som med mobbingen jeg ble utsatt for på grunn av min fars abortaksjoner. Det gikk over ett år før jeg fortalte historien til min eldste bror og til mine foreldre. Jeg var 14 den gangen. Det løgnaktige ryktet preget mitt selvbilde, min selvtillit, hele meg. Nå er jeg 38 – og historien sitter fremdeles veldig sterkt i meg.”

Kommentar: Verden er ond. Det er ikke noe nytt, og det er tydeligvis heller ingen grenser for hvor sjelerå en kan bli for å forsvare sin egen svarte samvittighet. I denne sammenheng gjelder det altså det store ondet, det store mordet: fosterdrapet. Børre og Nessa var voksne nok til å takle ondskapen om den ble aldri så nærgående. Jeg husker det første store oppgjøret på Universitetsplassen hvor Børre talte. Frontene var skarpe, feministene med lange rødmalte strikkepinner som selvsagt var farlige dannet front. Ei av aksjonistene rev til seg Børres Bibel og hev den utover asfalten. Jeg samlet den opp igjen og sammen med Odd Sverre Hove foretrakk vi oss fra ”slagmarken” med Børre med oss.

Slik var det sikkert i årevis, men de nevnte fikk de ikke ram på, men så fikk man ta kone og barn – og på den måten ramme Børre indirekte. Og en skandale omkring abortsaken som en kunne klistre til Børre og saken – hadde jo vært topp for disse skruppelløse. Intet er jo verre for en frontkjemper enn at den nære familie rammes. Men alt må prøves for ”den gode saks skyld”. Jesuittene hevdet også at ”saken helliget midlene” – og de benyttet seg av det meste. Hvilke betegnelse slike ”lystmordere” fortjener – bør man helst ikke si høyt – men hvis de ikke omvender seg og får gjort opp sin sak med Herren, vil de før eller siden få et oppgjør med Han der oppe – og Han er bare nådig i Jesus Kristus.

Det er David som sier at det er forferdelig å falle i Guds hender! Og det Skriften sier om hva Gud mente om Manasses blodrøde synder kan man jo lese når man våger. Og glem ikke at det var folkesynder akseptert til topps.