Bibelens syn og vårt

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 01.01.14

Debatten om bibelsynet har rullet og gått i avisen Dagen i flere uker og spredd seg til andre aviser og blad. Akademiet for Kristen Folkeopplysning (AKF) har ikke blandet seg inn i debatten – enda vi gjennom mange titalls år har løftet fram tanker om dette i bladet LYS, ved en rekke foredrag på seminarene våre og ved spredning av gode kassetter.

Nå tenkte en som så at det var like godt at de fleste fikk eksponere sine synspunkt på Bibelen i avisene – og det skjedde i sannhet. Det ble et trist skue. Kun ganske få var opptatt av Bibelens selvvitnesbyrd og Bibelens syn på oss som syndere som trengte frelse og ledelse av SANNHETS ORD for våre liv den stund vi skal leve i denne verden. Som sagt en trist debatt som blottla stor uvitenhet og masse ord med lite innhold som ga tillit til Gud som Skaper og Frelser og tillit til Guds åpenbaring i Skriften og den naturlige åpenbaring. Endog tenkningen om vitenskap og vitenskapelig arbeid befant seg stort sett på slagordplan.
Tenk om man hadde tatt seg tid til å definere hva de forskjellige vitenskaper er, deres metoder alt etter hva man forsker på osv. Olav Valen-Sendstads bok ”Ordet som aldri kan dø” kunne vært til hjelp og avklaring her. Men nå fikk vi eksponert den brutale situasjonen i Norge, bl.a. at både kirke, organisasjoner og MF har et elendig bibelsyn som de har spredd siden de har forlatt Bibelens syn på seg selv og begitt seg inn i sine egne tanker om Bibelen. Det samme er tydeligvis på gang på Norsk Lærerakademi (NLA Høgskolen).

Før vi i AKF gikk tungt inn i dette arbeidet med bibelsynet og friskolekampen - bestemte styret at vi skulle ta en studietur til Danmark. Der besøkte vi Dansk Friskoleforbund og Dansk Bibelinstitutt. Sistnevnte er det vi skal referere til i denne sammenheng. Vi regnet DBI for noe av det mest solide vi hadde i Norden. I mars 1990 møtte vårt styre - med formann, tidligere prost Stein Henriksen (hebraiker) (S.H.) i spissen for styret - studierektor Niels Ove Vigilius og hans medarbeidere. Vi hadde en lang og god formiddag i samtale med dem – hvor vi var innom mange aktuelle tema for kristenlivet i Danmark og Norden.

Vi fikk også løfter om at Vigilius ville være med på våre bibelseminarer – hvor han var med fram til han ble syk og noe senere døde. Vi drøftet bibeloversettelser og ikke minst BIBELSYNET. I flg referat fra møte i LYS juni 1990 ført i pennen av S.H. fortalte Vigilius oss at ved oppstarten i 1972 var det på tale å arbeide sammen med MF i Århus, men de kunne ikke enes om bibelsynet. Derfor startet DBI opp i København og formulerte sitt bibelsyn som orthodokst og at Bibelen var verbalinspirert. Videre sa de: ”Den Hellige Skrift er Guds eget, ved Helligånden inspirerte så vel i sin helhet som i alle sine enkelt utsagn, fullt troverdige og ufeilbarlige ord, helt igjennom uadskillelig Guds ord og menneskeord . . . .” som DBI altså hadde formulert det. Og man presiserte ”slik som denne Skrift er overlevert oss i skikkelse av den massoretiske tekst på hebraisk hva Det gamle testamentet angår, og den mottatte tekst, majoritetsteksten, på gresk, hva angår Det nye testamentet.”

Vi i AKF ønsket å hvile på og arbeide på dette Bibelens selvvitnesbyrd i det seminarbeidet vi nå gikk i møte i en sterkt verdsliggjort samtid med liten tillit til Bibelen. Videre formulerte S.H. det slik at ”Vi ser det som en viktig sak å avvise teologia irregentiorum – ugjenfødtes teologi – helt og holdent. Bare gjenfødte mennesker kan drive sann og rett teologi. Vedtaket i AKF var enstemmig.”

På basis av dette - arbeidet vi så ut våre seminaropplegg som vi holdt på Evjetun leirsted, Strand leirsted få ganger og senere fast på Laberget leirsted i Trøndelag og Solgry leirsted i Hordaland i ca 9 år. Vigilius var med oss de fleste ganger her i sør med rike og gode bidrag.

Like før han døde, fikk vi flere gode artikler fra han som vi samlet i et lite hefte kalt: ”Bibelsyn og Bibelbrug. Syndernes forladelse - menneskets største behov”

S.H. og sekretær i AKF, undertegnede, avsluttet heftet med et minneord over ”Vår kjære medarbeider Niels Ove Vigilius - -” hvor sekretær tilføyde et ekstra minne fra første gang jeg hørte Vigilius be. Jeg lytter alltid ekstra godt til folks bønn – for der taler ofte hjertespråket – og her på Evjetun ba Vigilius fra Landstads salme (SB 11) v. 4:
”Ditt ord så dyrt for oss er vunnet. Ved dine sterke vitners blod. Det var som tapt, men er gjenfunnet, Vi har den skatt og perle god. For denne gav de allting hen, Gud, hjelp oss å bevare den.” Jeg glemmer ikke den bønnen. Og det trengs mye bønn for at vi skal få flere slike Skrifttro teologer og forkynnere blant oss så vi ikke blir forført og går under. Sangen han ba fra, står i Sangboka på nr. 11, og som en avslutning kan vi godt sitere den i sin helhet:

”Gud, la ditt ord i nåde lykkes Og vokse både dag og natt, Men kveles og med rot opprykkes Hver vekst du ikke selv har satt! All Satans løgn og lærdom knus! Med Ånd og sannhet fyll ditt hus.

La ingen falsk profet forville Oss bort i nattens bitre nød! La ingen lærdom vrang forspille Vår trøst av Jesu dyre død! Jag bort hver ulv i fåreham! Å hyrde god, vokt dine lam!

Løs opp de tåkeslør som spinnes Av uforstand og mannevidd! Slå ned alt hovmod som her finnes, Gjør vantro stum, som volder strid! Driv hykleri til helved bort! Alt sant og godt la vokse stort.

Ditt ord så dyrt for oss er vunnet Ved dine sterke vitners blod. Det var som tapt, men er gjenfunnet, Vi har den skatt og perle god. For denne gav de allting hen, Gud, hjelp oss å bevare den!

La Ordet gå i arv og eie Til våre barn i tusen ledd, Og vise oss de rette veier Til liv i nåde, trøst og fred, Og lede alle inn til Gud, Så har det ført sin gjerning ut!