Befolkningen lurt av Stortinget og bøndene lurt av KrF

Av cand agric Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 10.06.14

Bøndene hadde før forhandlingene om Jordbruksavtalen i 2014 lite valgfrihet mht hvem de kunne støtte seg til for å få igjennom sine behov for å styrke inntekstgrunnlaget. KrF ble oppfattet som en redningsplanke, men av erfaring var undertegnede skeptisk til hvor mye partiet var å stole på i denne saken, som i flere andre saker. Det viste seg for noen dager siden at KrF og Venstre skaffet til veie ca 250 millioner mer en Erna Solberg gjorde ved sitt tilbud – altså en økning på omkring kr 15,- /døgn i året per produsent.

Ut i fra påplussingen på kr 250 millioner kommer en helt presis analyse av Stortingsflertallet inkl KrF og Venstre fra Asbjørn Helland:

«- Avtalen er en redningsplanke for regjeringen, ikke for norsk matproduksjon, sier Asbjørn Helland om avtalen i jordbruksoppgjøret mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene.»

Produsenter av mat i Norge har lenge vært i en svært vanskelig situasjon og verre er den blitt. De har svært få gode kunnskapsrike venner blant landets politikere som forstå helheten i hvordan Norge må styres – der disse folkevalgte siste10 årene har styrt målrettet mot færre bønder, større bruk, mer import og mindre nasjonal selvforsyning av mat – nå kun ca 38 % selvforsyningsgrad på energibasis. Norge - med sin arrondering/lite matjord/geografiske spredning - vil alltid forbli et småbruksland der i dag gjennomsnittlig bruksstørrelse er 230 dekar, mens antallet bruk over 500 dekar øker svakt. Høye arbeidslønninger, store krav til kapital og ustabilt klima siste årene øker problemene. Vår potensielle selvforsyningsevne (omlegging av kosthold etc ved kriser), skal det være lite kunnskap om – men den er normalt noen høyere en selvforsyningsgraden – men vi er særdeles sårbare på mange områder som du leser om lengder nede.

Det norske folk føres bak lyset – og lar seg gjøre det. Vennskapet til bøndene blant nordmenn sies å være godt, men stemmeseddelen viser noe annet i praksis. Muligens skjønner vi nordmenn ikke vårt eget beste – og derfor får vi nå fremover smake konsekvensene av vårt vanstyre.
Før vi snur og får dramatisk fart på nydyrkingen (ca 7 mill daa produktiv skog og 4 mill daa myr er dyrkbart), etablering av beredskapslagre, fremsnakker norske produsenter og produksjonen, sterkt omprioriterer bruk av nasjonens inntekter fra unyttige områder til livsviktige satsingsområder - vil vi gå oss mer og mer ned i hengemyra. Svinesmitten ute av kontroll i Danmark viser oss noe vi er i ferd med å gå oss fast i – og mennesker som meg og deg dør. Vi vet hva vi må gjøre – men vi vil ikke – men nøden vil tvinge oss, men når det skjer er handlingsrommet antagelig betydelig innskrenket. Nasjonalstaten skulle vært en solid og ansvarlig garantist for Ola og Kari.

Før andre verdenskrig hadde vi 3 200 kcal/døgn tilgjengelig per hode og behovet per nordmann var nok betydelig høyere den gang en i dag pga mindre fysisk arbeid i dag. (i dag beregnes ca 25-30 kcal/kg kroppsvekt)  Etter 1. krigsåret var vi nede i 2 100 kcal og i 1944 var tilgangen på 2 000 kcal. Av de 2 000 kcal var ca 250 kcal svenske- og danske hjelp og illegal tilførsel. Det var i en situasjon der vi hadde mye arbeidshester og en relativt spredt bosetning, i dag er alt basert på god tilgang på drivstoff, kunstgjødsel, tilgang på utenlandske traktorer/utstyr og reservedeler og i en befolkning på 5 millioner mot 3 millioner i 1941, men med ca samme areal – 10 mill daa - med dyrka jord. Vi har også lest om krigsårene 1914-18 da Norge var rammet av matmangel og nød og selv Slottsparken ble pløyd opp (med hest og plog) til potetåker på dronning Mauds befaling. Poteta er en av våre mest komplette næringsmidler i forhold til næringsinnhold, men kostholdet skal selvsagt være balansert sammensatt av karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Fisk skal vi egentlig ikke spise mer av en ca 15 % av kostholdet både pga et balansert kosthold, men også pga innhold av ulike miljøgifter. Norge produserer ca 1,1 milliarder kg oppdrettsfisk basert på ca 80 % importert fôr ( I 2012 var 19 prosent av den totale landbruksimporten råvarer til fiskefôr, til ein verdi av 8 milliardar kroner. Den skal nå være oppe i ca 10 milliarder.) og ca 2,2 milliarder kg hentes fra bl.a. havet, men som nevnt er det anbefalt kun ca 15 % i kostholdet. Og for den som skulle lure på hvor viktig den landbaserte næringen er kan en opplyse at fisk utgjør 5 % av det samla energiinntaket for verdens befolkning, mens jordbruket bidrar med 95 %.