Bøndene mister frihetsrammer for liv og produksjon

Tekstboks: Relatert stoff:
Feilforvalter vi vårt eksistensgrunnlag? Hva gjør vi nå?


Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.10.14

 

Bondesamfunnet fra Hans Nielsen Hauges tid satt undertrykt av presteskap, embetsverk og finansfolk på 1800-tallet. Ikke kunne de tale fritt, vanskelig var det å holde møter og samle seg – og større problemer enda var det å få politisk makt så de kunne sikre seg lover og makt for å skape et rettferdig samfunn noe vi fikk – men som vi nå er i ferd med å avvikle og tape nesten uten protester. Lofthus fra Moland prøvde seg på et – for så vidt rettferdig opprør mot kapitalismen som herjet med vanlige folk – men tapte, ble lagt i jern og døde på Akershus i 1797. Kampen var hard for bondehøvdingene – men ble kronet med seier.

 

Men året før ble Hans Nielsen Hauge kalt bak plogen i 1796. Symptomatisk nok ikke i en kirke – men bak en plog en vårdag: Altså kallet til en åndens og håndens gjerning i et fattig og utsultet folk. Gjerningen gjennomførte han med kallets store styrke – på tross av grov forfølgelse av presteskap og embetsverk. Han stod ikke for noe opprør mot myndighetene – bortsett fra en ting: Ordets frigjørende budskap hadde ingen rett til å stoppes – Konventikkelplakaten (1741) heller ikke. ”Man skal lyde Gud mer enn mennesker”! Han fulgte apostlene og var en sterk lutheraner.

Han forkynte opptil 3 ganger om dagen, tilbakela 1500 mil til fots på de 8 år han fikk være fri, ble satt inn 8-10 ganger i den tiden, hjalp et utall av bønder, startet opp over 50 bedrifter, ga ut ca 250 000 bøker i et folk på under 900 000,- osv.
Til slutt i 1804 satte de han inn uten lov og dom fram til 1814 da de begikk et kraftig justismord og hadde knekt helsa hans. Konventikkelplakaten hadde ingen straffeparagraf. Men han hadde snudd og reist et folk innenfra, og haugianerne tok fatt på ”evangelisk-luthersk” rettsgrunn med den RETTE frihet og orden og sørget for å få makt og rett styring på samfunnet.


Over 90 % av folket bodde på landet – og her var haugianerne, ”lesarane”, som på tross av forfølgelse, samlet seg og først nedkjempet Konventikkelplakaten som var så forhatt pga  kampen mot deres venn Hauge. Etter at 20 av bygdas beste bønder i Iveland holdt møte og ble arrestert og dømt i Høyesterett i 1836, startet Tvedt fra Evje og O. G. Ueland fra Rogaland kampen og nedkjempet loven i 1842. Så fikk vi talerett og møterett også nedfelt i Gr.l. §100. For Eidsvoldsmennene visste hva Hauge hadde utrettet, og de fleste av dem hadde lært Pontoppidans ”Sannhet til Gudsfryktighet” (solid lutherdom), ellers hadde de ikke blitt konfirmert. Dette preget selvsagt dem og lovgivningen, og betydde ufattelig mye for utviklingen av livs- og produksjonsmiljøene utover bygdene. I tillegg var Gr.l. en solid maktfordeling av primærmakta: eiendomsrett og forvaltningsretten over arealene forankret i Gr.l. §§ 105 og 107. Nå tar staten og andre interesser mer og mer forvaltningsretten fra bonden, den lovlige eier og forvalter, freder, regulerer, slipper løs rovdyr osv. osv slik at bondens forvaltningsrett snart er en illusjon, og eiendomsretten bare et ord uten innhold.

Slik skal det ikke være og slik kan vi ikke ha det i et folkestyre hvor maktfordelingen er folkestyrets fremste kjennetegn. 

 

Men nå er Gr.l. basisparagraf § 2 kraftig endret og svekket (21.05.2012), og § 100 (ytringsfriheten) ble tatt noen år før.  Vi merker oss at bøndenes og mange andres røster høres mindre og mindre i det offentlige rom med kraft. Det kan selvsagt skyldes oss selv til en viss grad, men det skyldes nok enda mer makteliten og de nye ideologiene som nå marsjerer inn i samfunnsmakten på bred basis og steg for steg forandres lover og praksis så vi snart ikke kjenner landet vårt igjen. Frihetene fedrene kjempet fram, forsvinner bit for bit om en følger skikkelig med.

 

Men Ueland skaffet oss også en annen stor frihet. Først fikk vi Bondetinget i 1833, og makta skalv i Christiania. I 1837 fremmet han Formannskapsloven som flyttet makta stille og rolig fra presteskap og embetsverk over til folket i frie valg. Enda fungerer Norge delvis etter den. Norge er et bondedemokrati. (Furre) Og til slutt ble vi fri i fred under Michelsen og J. Løvland i Karlstad i 1905 og kunne rå oss selv i Norge – nå styres vi mye - også landbruket snart i sin helhet fra EU.

 

Vårt samvirke – en mann en stemme som respekteres – og ikke et A/S hvor kapitalmakt og markedskreftene rår uhemmet – var bøndenes svar da den tunge depresjonen kom i slutten av tyveårene og fjerde hvert bruk gikk under hammeren. Samvirke sentraliseres mer og mer sammen med det meste annet i småbrukslandet Norge og synes å gå den veien prof. Borgan sa: ”Enhver organisasjon tenderer mot å bli et mål i seg selv,” og ikke bondens.

De store og viktige rammebetingelsene er ikke bare av økonomisk art, men det er langt viktigere ting på spill, mens vi diskuterer kr og ører og ”eliten” på basis av fremmede ideologier herjer landet. Mangt mer kunne vært skrevet om denne frihetsberøvende utvikling bonden og landbruksproduksjonen er totalt avhengig av – det er nok å ta av, men det får være til en annen gang. Les historie, følg med og se om vi ikke snart er tilbake til embetsstaten før 1800 noe vi ikke kan leve med!