Atlanterhavspakten,
til NATO og Stoltenberg
Verden går videre heter det, og man kan gjerne føye
til at den fjerner seg fra sine fundamenter. Så og med Atlanterhavspakten som
ble startet mellom de to protestantiske land England og USA på Prince of Wales
i Nord-Atlanteren i 1941.
Det var de aldrende statsmenn Roosevelt og Churchill
som drøftet og skrev under og avsluttet med stor Gudstjeneste på dekket ved
avsluttet konferanse. En av salmene de
sang var: ”Fremad
Kristi – ”* (du hører opptaket i
linken fra 4:00 minutter) og begge var dypt beveget.
Ved bombingen av Pearl Harbour 7. des. 1941 begynte
de to protestantiske rikene sitt voldsomme oppgjør med de katolsk – fascistiske
rikene og etter hvert aksemaktene.
Churchill var endog sionist og hadde et
fundamentalistisk syn på Skriften. Han holdt sin store tale til Kongressen og
avsluttet med følgende ord, fritt etter minnet: Tilgi at jeg sier det, men det
som gleder meg mest av alt er at de Forente nasjoner - forenet som aldri før –
har trukket frihetens sverd og kastet skjeden bort. Kongressen reiste seg i
stormende bifall. Nå var de to rikene forenet i en kamp på liv og død, men med
all den ”kraft Gud kan gi oss” som Churchill uttrykte det.
Men så begynner ødeleggelsen også av denne
protestantiske stridsmakt – som igjen og igjen hadde nedkjempet galskapen fra
Kontinentet. En brite skrev for mange år siden at bl.a. tyskerne hadde startet
5 stor kriger i nyere tid - så det så ut som ”krigsinstinktet måtte svies ut av
dem.” Vel det skjedde kanskje ved den forferdelige bombingen og landgangen på
slutten av v.k. 2 med 25 millioner mann under våpen før freden!
Men ikke lenge etterpå
begynte man å innlemme andre – ikke protestantiske nasjoner med andre rettsgrunnlag
- i pakten, bl.a. det katolske Spania til Olav Valen-Sendstads høylydte
protester. Og siden har man innlemmet det ene landet etter det andre med
forskjellige ideologier og rettsbasis – og blir mer og nærgående mot det gamle
Russland som aldeles ikke er ”mors beste barn” – men som har svært vonde
opplevelser med det katolske Europa – ikke minst i siste verdenskrig.
Og nå foreslår en
vingelede Obama at Stoltenberg – fulgt opp av Merkel at skal ta over ledelsen
av NATO – en mann som – etter min mening - står meget fjernet og tilsvarende
svakt i forhold til de som startet Atlanterhavspakten og dens basis. Slikt blir
det lite slagkraft av i et evt storoppgjør. Obama har dessuten snart mer enn
nok å gjøre med åpningen av den ”Nordiske kanal” i Finnmark og Kola mot
Russland om verdenssituasjonen spisser seg ytterligere til. Se nylig publiserte
artikler på Norges Kommentar Avis. Les så klippet under fra VG.:
”- Obama har foreslått Stoltenberg som
NATO-topp
Jonas
Gahr Støre kan seile opp som ny Ap-leder om Stoltenberg får toppjobben i NATO.
Karen Tjernshaugen Oppdatert: 19.mar. 2014 10:14
– Det er hyggelig å bli
nevnt i denne type sammenhenger, men det betyr ikke at jeg bekrefter noe
kandidatur, sier Stoltenberg tirsdag. Sent tirsdag kveld skriver
VG at Ap-kilder bekrefter at USAs president Barack Obama har foreslått Jens
Stoltenberg som ny toppsjef etter Anders Fogh Rasmussen. Aftenposten har også
egne kilder på at både Obama og Tysklands Angela Merkel støtter Stoltenberg. Ny
generalsekretær skal trolig være klar til NATO-toppmøtet i september.”
* Churchills forklaring på valg av sang ombord på Prince
of Wales i 1941:
We
sang "Onward, Christian Soldiers" indeed, and I felt that this was no
vain presumption, but that we had the right to feel that we serving a cause for
the sake of which a trumpet has sounded from on high. When I looked upon that
densely packed congregation of fighting men of the same language, of the same
faith, of the same fundamental laws, of the same ideals … it swept across me
that here was the only hope, but also the sure hope, of saving the world from
measureless degradation. — Winston Churchill
(Kilde: http://houraney.com/2012/11/12/a-new-beginning-part-2-onward-christian-soldier
)