Aftenposten om landbruket – før og nå

 


Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
,
 i www.Kommentar-Avisa.no - 04.06.14

 

Aftenposten 31. mai 2014 har følgende leder: ”Jordbruksoppgjøret med riktig retning”. Så listes i korte trekk hva landbruksministeren har funnet på sammen med H og Frp. Litt balanse søkes skapt ved å sitere Vedum, men omtaler saken slik: ”Slik vi ser det er det en moderat, men nødvendig kursdreining” - for å få større lønnsomhet. Så skriver man litt om Norges natur og bøndenes utfordring i dette landet – hvor bonden – selv om han er blant de største på effektivitetsvekst – fremdeles ikke er gode nok. Så må melkekvotene tredobles og de kraftfòrkrevende produksjoner av gris og kylling nærmest bli grenseløse i lønnsomhetens navn. Importen opp og produksjonen ned ikke minst for de Norge har flest av småbøndene som må med om landet skal øke selvforsyningen. Slik tror en at man skal ”klare å holde matproduksjonen oppe i Norge”, ja, helst øke den fra de ynkelige 35 % selvforsyning man har i dag i en voksende befolkning i et urolig Europa! Men det må også sies – etter å ha kikket litt på sentraliseringa til bondeorganisasjonene på Kvia i Hå kommune – at Høyre og ”de rød-grønne” er ikke alene om denne sentraliserings og stordriften – med liten forståelse for hvordan Småbruks-Norge er laget og må drives for å skaffe oss mat.


Så til Aft. tidligere syn på landbruket etter kugalskapen i 2001
. Men først litt fra dansk presse om hva som skjer når vi forlater et selvforsyningsjordbruk og begir oss inn et penge-, industri- og et hensynsløst markedsjordbruk. Det skrives: ”Kogalskapen er et uttrykk for industriali-serende fødevareproduksjon, der i mange år har givet økt produksjon til lave priser, har nået sin grænse.” Nå spør man ”hva man vil med ”vores fødevare og vårt landrukg”. ”Industrilandbruket har skylda” sier prof  Steinar Westin i Nationen 01.03.2001 Selv formulerte jeg meg slik i en overskrift: ”Billig mat til farlig pris” i 1986.


Men så Aft. leder 25.02.2001:
”Svinepset, BSE, skrapesyke, munn- og klovsyke, fòrskandaler og hormonskandaler, til sammen tegner de et bilde av et landbruk og en landbruksindustri som er på ville veier. Det er et paradoks at menneskene aldri har hatt så store kunnskaper som nå om biologi, og at epidemiene likevel skal kunne florere.”  - - ”Det er ikke snakk om å vende tilbake til et gammeldags jordbruk, men å ta det beste fra det gamle jordbruket og knytte det sammen med en ny kunnskap. Kanskje var det gammeldagse likevel, etter noen tusen år med dyrking av jord og husdyrhold må det ha blitt samlet erfaringer. Moderne er ikke ensbetydende med fremskritt. Den lærdommen bør vi nå ha fått.”

Nok en leder i Aft. 01.03. sier: ” Den politiske rekkevidde av det som nå skjer, kan vanskelig overvurderes. En felles landbrukspolitikk var det første og grunnleggende fundament da EU-samarbeidet kom i gang for over 40 år siden.”  - -  det vil ”påvirke også Norges forhold til EU. Mye står på spill under denne uventede landbrukskrise i vår verdensdel.”

I mellomtiden har vi hatt flere farlige utbrudd av div. sykdommer av en høyst ubiologisk drift med kyllinger i Asia og med gris i Mexico – og nå meldes det om ”Bakteriene fra grisebingen” i kjempedrift i Danmark og et Europa med skyhøyt forbruk av antibiotika og utvikling av livsfarlig resistens. Mennesker dør!

Er det umulig å forstå at det ikke er bunnlinja som må avgjøre stell av biologien – men en fornuftig og god profylakse og en rimelig drift?

Er det like umulig å skjønne at stor og økende stordrift kan være livsfarlig både for mennesker og dyr og at smådrift tilpasset biologi og naturgrunnlaget kan være langt sikrere og bedre?

Er det umulig å lytte til fagfolk som advarer og sier at man må la naturgrunnlaget avgjøre driftsformene og så må staten innrette støtten deretter for å få til en optimal matproduksjon som kan sikre en økende matproduksjon og fremtiden for folket? Kan en håpe at Aft. som den sterke folkeopplyser - vil ta opp fornuften fra 2001 og spre den for folket til folket og lytte til bondevettet med erfaringer?