Vielse og ekteskap i lys av 1. Mosebok og skapelsen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.04.10

 

I dag er det nesten verre enn i Noahs dager om hvilket det står at de tok til ekte og ga til ekte, nå gjør man ikke det en gang. Nå skiller man seg og gifter seg både en og to og tre ganger og flytter bare sammen om det oppleves bedre for følelsene. Kirke og organisasjoner synes ikke å ha et klart, myndig og bibelsk Ord til avklaring og hjelp for de unge – enda Skriften sier klart og tydelig at lær den unge den vei han skal vandre, så viker han ikke av fra den når han blir gammel.

 

Nå er dette folkelivet og tidsånden vokst seg mektig i folket slik at det er blitt det Bibelen kaller folkesynder og endatil blitt til ”Ny ekteskapslov” på basis av det ”nye kjønnsrolle-mønster” fra Likestillingsloven i 1970 åra. Disse mønstre defineres nå som ekteskap, og fremdeles synes man ikke å kunne forklare ungdommen hvorfor dette er en farlig og gal utvikling som river basis av det ”første riket” og dermed det store nasjonale riket som vi alle er avhengige av. Det har lenge foregått en sprangvis og ødeleggende framrykking mot dette.

 

Når man sier til ungdommen at å flytte sammen og være ett kjød før man er viet, er synd og hor – så får man ofte til svar at: vi er glade i hverandre og har tenkt å leve sammen hele livet, dessuten står det ikke noe i Bibelen om samboere, men det står mye om skilsmisser og gjengifte. Og det aksepterer dere jo langt inn i menighetene! I tillegg blir det ofte føyd til at ekteskapene ender jo svært ofte i skilsmisser og tragedier. Vi er jo en stor ungdomsflokk som har opplevd det forferdelige at ”grunnfjellet” i livene våre smuldret opp da far og mor kranglet seg i mellom, om oss og hus og hjem og til slutt reiste fra hverandre og oss. Så her får vi velge vår egen forsiktige vei. Jo, vi kan nok merke samvittighetens stikk og advarende røst, men når samfunnet ser slik ut som det gjør og lovene attpåtil gir oss rett – så kan det ikke være så galt likevel.

 

Hvorfor man ikke makter å forklare at Bibelen sier mye om ekteskap og vielse og dermed mot samboerskap og andre opplegg, skyldes kort og godt at det meste av skaperteologien ligger flat i de fleste menigheter. Skapelsen m.m. ble omgjort til myter i møte med naturvitenskap og evolusjonslæren etter Darwin.

Jorden og de første menneskene ble ikke skapt slik som Bibelen forteller det om Adam og Eva, de som Gud skapte og sa at skulle være ”ett kjød” og oppfylle jorden, sier bl.a. teologene og mange andre. Men det var Gud som gjorde det med èn mann og èn kvinne foran sitt åsyn og velsignet dem med hver sine oppgaver. Det var èn mann og èn kvinne Gud førte sammen foran Sitt åsyn og velsignet dem – og det er det som skjer også ved alteret i Guds hus. Slik skal disse to forenes. Det er vielse og ekteskap.

 

Et nytt kjønnsrollemønster av to menn, to kvinner, en mann og flere kvinner osv, er ikke ekteskap, og samboerskap av det ene eller andre slaget er derfor heller ikke noe ekteskap viet for Guds åsyn.

Det staten driver på med nå etter ”Ny ekteskapslov” og prestene med sine mange gjengifter, er aldeles ikke noe vielse eller ekteskap, men en merkelig natur- og skaperstridig og selvsagt Bibelstridig praksis og skal omtales riktig nok som hor og synd. Men det bør forklares og læres hvorfor det er grunnleggende galt.

 

Da fariseere og skriftlærde i sine mange konfrontasjoner med Jesus spurte Han i Markus 10 om hvorfor Moses ga tillatelse til å skrive ut skilsmissebrev – svarer Jesus meget interessant at det var ikke slik fra begynnelsen – altså da Han skapte de to første menneskene. Jesus regnet med ung jord og Adam og Eva som konkrete mennesker. Hans tanke var sammenføying for Hans åsyn av èn mann og èn kvinne for et livslangt ekteskap som det første samfunn og den første menighet og basis for all framtid. Skilsmissebrevet fikk de for sine hårde hjerters skyld og for hor, men det beste var at de kom sammen igjen og tilga hverandre.

Her ligger kjernen i den triste, farlige oppløsningen av den kristne familien – som etter hvert vil oppløse hele vår sivilisasjon. Det er vår kristne plikt å forklare og undervise denne Guds gode skaperordning og bekjempe alle ideologier og annet avguderi som igjen og igjen stormer løs på Guds gode ordning som Han sammenligner med forholdet mellom Jesus selv som brudgommen og sin menighet som bruden. Det innebærer også et kraftig oppgjør med de fleste –ismer som sosialisme, nasjonal-sosialisme, katolisisme med sitt klostervesen og mangt annet.