Artikkelen under sto å lese som en av de første publiserte i Norges Kommentar Avis i 2004. Med de storpolitiske hendelser som nå seiler opp bl.a. mht hvem som har eiendomsretten til Nilens vann, publiserer vi denne saken på nytt.

 

 

Utenriks: Vannet i Midtøsten

 

Av sivilagr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.06.10 (Første gang publisert i 2004)

 

Elvene og vannet i Midtøsten skal i endens tid - i enda større grad enn i tidligere tider - spille en avgjørende rolle. I disse områdene betyr vannet liv eller død. Det gjelder alt fra småelvene i og rundt Israel som Jordan med sidetilløp, grunnvannsbassenger, til de store elver som Eufrat og Tigris og ikke minst kjempen Nilen med sine 700 mil lange løp i Den hvite Nil og Den blå Nil. I denne artikkel skal en først og fremst konsentrere seg om de to store løpene til Nilen. Nå begynner det å koke omkring denne kjempen. Nabostatene krever sitt, men innledningsvis noen ord om Eufrat og Tigris.

 

Eufrat og Tigris og kaldeernes land

Begge disse elvene har sitt utløp i fjellene i Tyrkia og landet har etter hvert bygget ut flere store demninger som landene nedenfor er svært uroet over. Elvene er også lange, relativt brede der de meanderer innover Iraks sletteland til de renner gjennom lavtliggende sumpområder og ut i Persiabukta. Naturlig nok er det først og fremst Irak som er urolig for vanntilførselen. Demningene har stor kapasitet og om man ønsker å lukke dem samtidig kan man for en tid kvele vanntilgangen i disse elvene. I fremtiden kan det henspille på og gi en forklaring på profetien om at de skal tørke inn og åpne veien for kongene fra Østen, denne kjempehæren på 200 000 millioner mann som skal marsjere mot Israel. Johannes Åpenbaring 9,v.12 og 16.

Ser vi på de andre kapitlene i Bibelen som spesielt omhandler Babylon, finner vi de i Esaias kp. 13-14, Jeremias 50 og 51 og Åp. 17-18. Dette store slettelandet hvor både Ninive lå i Nord med assyrerne og Babel lå lengre syd - med Ur i Kaldea - helt ute ved Persiabukta hvor Abram (senere Abraham) kom fra. Man snakker her om de store kulturers vugge - og her var det kong Kyros omdirigerte Eufrat som rant under Babels mektige murer og ut på den andre siden. Når vannet ble borte - marsjerte kong Kyros`s hær under muren og inntok byen mens fyllekalaset i slottet med de hellige kar fra Israel foregikk og skriften på veggen forkynte. Mene, mene tekel ufarsin.

De nevnte kapitler inneholder også sluttprofetier om at store deler av Irak forsvinner

i havet. Kikk nærmere på Åp. 18, v. 21 så ser du at Babylon skal forsvinne som når en stor kvernsten kastes i havet. Tankene våre kan da henføres til at dette landskapet har store underjordiske oljeforekomster - 1/2 parten av verdens oljeressurser ligger i Midtøsten - og mye er tappet ut. Grunnen er også svært jordskjelvutsatt og ligger lavt ut mot Persiabukten. Dette Bibelavsnitt, samt Jeremias 50, v. 40 omhandler slike ting. Her sier Gud: "Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus,-" således skal det gå dette landskapet. Og det var nettopp det som skjedde med disse byer. Stor vulkanisme og så overskyllet av vann.

Og kp. 51, v. 42 sier "Havet er steget opp over Babel, det er skjult av dets brusende bølger". Men før dette skjer synes det å se ut som området skal blomstre voldsomt og for en kort stund gi plass til Antikrist og hans storhetstid. Babel er jo som bekjent det ene av de "Two Babyloniens" - hvorav Rom er det andre. Åp.17. Skriften sier: Vi skal skjønne det når det skjer.

 

Nilen og nabolandene

Egypt er etter hvert blitt en ren ørkenstat - og livet i landet er helt avhengig av vannet i Nilen. I alt 10 naboland må også ha av dette vannet. Blå-Nilen kommer fra Etiopias høyland og Tanasjøen ved Gondar og gir ca. 80% av vannet i Nilen. Det er regnet og flommen fra Etiopias høyland som gir flommen nedover i Nilen og det fruktbare slammet til Nilens bredder som har gitt de store avlingene. Resten - ca. 20% - av vannet kommer fra Tanganika- og vel også Viktoriasjøen. Dette har Bibelen i all tid vært oppmerksom på - det ser en både hos profetene Esaias og Esekiel. I Esaias kp. 19. v.4 - 20 kommer kraftig domsord mot Egypt som nettopp dreier seg om Nilen., mens det på slutten igjen gis sterke løfter om omvendelse og gode kår for landet. I Esekiel kp. 29, v. 9 - 14 tales det om faraoen som sier om skaperverket Nilen: "Strømmen hører meg til, jeg har gjort den." Både dette utsagnet (som  Nasser presterte før han døde) og deres holdning til Israel, skal gi dem den sværeste dom. Nilen skal tørke ut "fra Migdol til Syene (by i nord Egypt) og like til Etiopias grense. Og dommen stopper ikke med dette, men går videre med - som rimelig er - at når Nilen tørker ut skal folket spres utover i Midtøsten i 40 år. Esaias kp. 43 har også store og tunge domsord mot både Etiopia og Egypt. Gud sier Han gir hele folkeslag i stedet for jødenes liv - og det må så vidt jeg skjønner - ha sammenheng med det som skal skje med vannet i Nilen og utviklingen forøvrig.

 

Aktuelle hendelser mot naboene

Nå har vi til en viss grad ryddet på plass det geografiske, naturgitt og profetiske bakteppet for å forstå de dagsaktuelle begivenheter mer i sin totalitet. Etter at engelskmennene tok over makten i Midtøsten etter den første verdenskrig (1914-1918) og general Alenby kommer fra Egypt og inntar Jerusalem (1917) - begynner ting å skje. Nå er det stormakts-politikken som råder i områdene - og på tross av at Egypt er overtatt av britene - får de likevel i stand en avgjørende avtale om Nilen i 1929: det var jo Storbritannia som hersket i mange av de landene (koloniene i Øst Afrika) som var avhengig av Nilen og dermed var det stort sett England og Egypt som avgjorde saken om Nilen. Og iflg. Aft. 9.2. -04 så sier denne traktaten at "Egypt kan legge ned veto mot all bruk av Victoriasjøen som landet mener kan påvirke vannivået i eleven". Men nå knaker det fælt i det gamle byggverk. En rekke av landene i Øst Afrika har ødelagt skogene sine, fått stor erosjon og rammes stadig hyppigere av tørke - og trenger nå vann til folk og fe og landbruket sitt for å overleve.

Og i henhold til samme avis sier en kommentator i Uganda: "Egypt kan ikke ha fordelene av adgang til havet og samtidig hindre nasjoner som Uganda i å utnytte fordelen av å sitte på Nilens kilder". "Presset fra Øst-Afrikas jordbruk, fiskere og voksende bybefolkning har tvunget regionale ledere inn i samtaler med Egypt om en justering av Niltraktaten. Kenya planlegger en konferanse i mars med deltagelse av alle landene som sogner til Nilbassenget: Kenya, Tanzania, Egypt, Uganda, Sudan, Burundi, Rawanda, Kongo, Etiopia og Eritrea for å finne fram til en fredelig løsning"

Det var å håpe at de lykkes, men Øst Afrika har i decennier hatt total feilforvaltning av arealene med hard avskoging og ikke replanting. (Jeg har sett dette i store områder fra småfly både i Tanzania og Etiopia i 1969 og senere i 1975-76). Dermed øker albedoen (utstrålingen fra jorda) og skyene må høyere opp og lenger inn til de fra før store regnområder før regnet utløses. Dermed kommer kjempeflommer som forsvinner uten å kunne gjøre nytte for seg og gjør mer skade enn gangen. Det skyldes selvsagt også mangel på skog som kan ta vare på nedbøren i kroner og rotsystemer. Med mindre vann og en økende befolkningsmengde - synes det nesten som en håpløs oppgave å tro at man skal kunne bli enig i dette fra før konfliktfylte området. Man har jo nettopp etablert en skjør fred i Sudan etter mange års blodige kriger.

 

Så regner man heller ikke med profetiene og nasjonenes avguderi og fiendeskap mot Israel. Dette taler spesielt Esaias om i kp. 43 som er det viktigste bibelavsnitt om jødenes hjemreise fra Etiopia og nettopp områdene rundt Tanasjøen. De begynte å strømme ut derfra da jeg var der i 1974-75. Det var først bare 750 jøder, men så kom de store operasjonene Moses og Solomon m.fl. og nå står 18-23 000 jøder - de siste - klare til å forlate Etiopia for å komme til Israel. Profeten sier i v. 3-4 når han skuer dette fra tiden ca. 750 år f.Kr.:

"-for jeg er Herren din Gud, Israels hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for deg, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv." Les gjerne hele kp. og du vil få et mektig vitnesbyrd om Gud, Israel og nasjonene. Alltid har det vært slik fra tidenes morgen, at når mennesket reiser seg mot Gud, reiser Gud skaperverket mot mennesket. Og i tillegg til at Etiopia er i den dypeste nød på grunn av store gjentatte tørkeperioder, sterkt voksende befolkning, langvarige kriger og mye AIDS - så har de lite valg. De må ha vann og Nilen er en kjemperessurs med sine store sideelver som nesten i sin helhet kommer fra Etiopias ut- tørkede høyland med ca. 60 millioner innbyggere.

 

Nok en faktor bør nevnes. USA med sin nåværende ledelse og president Bush arbeider med en større plan for innflytelse i Midtøsten - og nettopp i en rekke av disse landene. Men om deres tanker for stabilisering av området bærer igjennom gjenstår å se. For det første er deres Israelvennskap varierende - ei heller vet vi hvem som vil vinne neste valg. Skulle det bli skifte i Washington DC synes det som USA igjen vil trappe ned sitt veldige engasjement av global karakter. Men det vil i stor grad igjen være avhengig av hva som skjer her og i Nordområdene.

Uansett er det i allefall stor grunn til å fortsette å be for de store kristne befolkninger som befinner seg både i Etiopia - som nå rekker sine hender til Herren i hast (Salme 68, 32) - de i Syd Sudan som har vært gjennom de største trengsler og Egypts kristne som delvis lider under tung forfølgelse.*