Underlige og sprikende uttalelser om Dagens linje

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.05.10

 

Dagen 29.04.10 har et intervju med flere av aktørene som sier det meste om spriket som nå er oppstått.

Formannen Nils Arnt Lines har flere merkelige utsagn:

 

  1. Han ”understreker at Selbekk allerede har vært stedfortredende redaktør, og at det derfor var naturlig å konstituere han.” Hva slags ”natur” Lines her drøfter, kan en undres på. Han selv og styret har sannelig laget denne naturen – som de nå altså følger opp. Samme fusjonsnatur henviste Kleppa tilbake i kulissene hvor han nå med all sannsynlighet forsvinner. Dette er etter min mening forførende prat. Lines sier også: ”Begge er i stand til å forvalte avvisens tradisjonelle linje. Styret har lagt stor vekt på kontinuitet, her er det ikke snakk om noen dreining,-.” Mon det? Særlig når en leser videre hva Kleppa uttaler og man har lest seg til i flere år.

 

  1. Så kommer de vanlige floskler om en ”vanskelig sak” og endatil snakker man om ”grundige samtaler” med begge kandidatene og ”særlig har kandidatenes teologiske linje vært viktige i disse samtalene.” Dette står i grell kontrast til det vi selvsagt forstår og som Kleppa setter ord på på følgende måte: ”Selv om formannen sier at avisens linje videreføres, er det åpenbart forskjell på Vebjørn og meg teologisk og ideologisk engasjement og orientering.” Vi venter med interesse på Kleppas oppfølging av at han vil ”begrunne synet sitt offentlig.”

 

  1. En som tydeligvis har hatt store problemer – forståelig nok – er informasjonssek. Ottosen fra NLM som stemte mot Selbekk som den eneste i styret. Det sier for det første hvor styret befinner seg teologisk, men fortsettelsen til Ottosen sier også en god del om han - selv om han stemte for Kleppa. Ottosen ”vil gi ham støtte” og fortsetter: ”Vebjørn ønsker også å ivareta en konservativ og evangelisk profil, understreker Ottosen.”

Her er det mye å undre seg over. Hans utsagn tyder på at han vil ri på to hester – ikke legge seg ut med kristenmiljøet på Sør-Vestlandet – men samtidig fortsette den linja han startet på ved å gå inn i styret til Selbekk og Magazinet for flere år siden – for støtte skal Selbekk altså få - selv om han stemte imot han.

Hva han mener med konservativ i dag, er et totalt åpent spørsmål. Av det slaget er det alt som nærmer seg ortodoksien til de svært liberale som likevel ynder å kalle seg konservative.

 

Avslutningsvis kommer det altså: ”Vebjørn ønsker også å ivareta en konservativ og evangelisk profil, understreker Ottosen.” Hva menes med ”evangelisk” som man i lange tider har skutt seg inn under i Dagen for å åpne opp for en stadig videre profil helt over mot karismatikken? Man pleier ofte å streke under at Dagen ikke skal være luthersk – men luthersk var da i aller høyeste grad evangelisk. Det var han som gjenoppdaget både evangeliet og Skriften alene. Luthersk i vår sammenheng mener jeg å huske fra Wisløff - betyr ikke annet enn at det skal være med å fastholde den sanne bibelske lære. Nå blir det ofte brukt til å distansere seg fra den. Jeg kan vanskelig forstå annet enn at evangelisk betyr ”troen på nåden alene på Skriften alene” – men det må også innebære at nådemidlene som formidler troen og nåden fra Skriften må være med i en rett forståelse av ”evangelisk”. Dåp og nattverd var ikke minst store stridsspørsmål på Luthers tid, og burde være det den dag i dag. Men nå flyter det meste, og forvirringen er stor.

 

Kort sagt så er bl.a. gjendåp en avvisning av Guds Ord som en ble døpt under som barn. Voksendåp – når man kunne vært døpt som barn – er ikke i forlengelsen av GT og pakten på den 8. ende dag. Når man ”går og døper seg” igjen som lydighets-handling, er det ikke lenger en ren nådegave som en får som ”barn igjen” ved den skapte tro alene.

Nattverden ”er mitt kjød”, ”er mitt blod” sier Skriften. Det må fastholdes om en skal snakke om evangelisk. Joh. kp 6, 54-56 sier: ”Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;  - Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.”

Dette er grunnleggende sider av å være sann evangelisk – tror man at dette vil bli ivaretatt på lederplass, i storoppslagene etc etc etter det man har sett til nå i de siste åra, og det som nå har skjedd? På meg virker det som man er på vei ut i den rene ”kjøttkraft”.