Uenig med meg eller uenig med Gud

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.10.10

 

For en liten tid tilbake kom jeg i hyggelig samtale med en kar om mange viktige spørsmål. I en del saker var vi tydelig uenig og til slutt lo han – absolutt en hyggelig latter – og sa at blant de fleste han samtalte med, så var det noe man var uenige om. Da var det det slo meg og jeg sa det, at det spilte liten rolle om han var uenig med meg – langt verre var det å være uenig med Gud.

 

Vel er det slik at en god del ikke kan være saklig uenige uten å bli sint og usaklig i en samtale. Det er totalt uinteressant. En del av oss har så vidt god trening i å debattere at det faktisk kan oppfattes som fruktbart å være kraftig uenige fordi det stimulerer til nytenkning, men ikke når det utarter til sinne og personangrep – for ikke å si blasfemiske utsagn. I det siste tilfelle snudde apostlene og sluttet samtalen.

 

Vi finner en rekke meningskonfrontasjoner av forskjellig slag i Bibelen bl.a. Paulus i grekernes Athen. Den apologetiske læredebatt er nyttig og viktig når den går rett for seg. Han debatterte med de greske lærde og forkynte dem evangeliet. Han hadde tydeligvis ikke noen problemer med en logisk og argumenterende debatt med dem med helt andre utgangspunkt enn jødene - som trodde på èn Gud og kunne GT. Det gjorde ikke grekerne. De hadde mange avguder. Han tok derfor utgangspunkt i ”en ukjent gud” som han fant et alter for. Han begynte med skapelsen – noe han ikke trengte for jødene. Dette var og er det fundamentale: Er det èn Gud som har skapt alt?

Debatten gikk derfor greit til de begynte å spotte og latterliggjøre oppstandelsen – da tok han med seg sine og gikk. Da var det ikke lenger mulig med en meningsfull tankeutveksling – og han kunne heller ikke akseptere at det hellige ble tråkket på.

 

Det tragiske i vår tid er at mange kristne ikke makter og våger å møte opp til debatt om Skaperen og skapelsen og om Gud er til og det som følger av det i samfunn og menighet. Årsakene kan være mange – men mye skyldes at man har brukt tid og krefter på noen annet enn det viktigste: Bibelen, å forberede seg til å forsvare troen i tide og utide. Jesus er Skaperen – Frelseren, altså Sannheten, veien og livet for tid og evighet – og det kan godt begrunnes på mange måter som er mye solidere fundamentert enn alle de eventyr som serveres i skole og massemedia i dag. Men da må man ruste seg ut og våge å ta kampen i åpent lende med alle –ismer, religioner og ideologier – altså tankebygninger som reiser seg mot ”kunnskapen om Gud” – den som Romerbrevet 1. kapittel sier at om de fornekter den er de ”uten unnskyldning.”

 

 2. Korinterbrev 10: ”For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, 5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.”

 

Romerbrevet kp. 1: ”For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; 17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve. 18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; 19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, 21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. 22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, 23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, 25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, 27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. 28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige: 29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list; 30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige – osv. osv.”

 

Vi ser vår hvordan vår kultur er blitt når Sannheten og saltet fra Guds kunnskap forsvinner ut og Sannhetens støtter og grunnvoll svikter Guds Ord og den apologetiske kamp om tankelivet og Guds kunnskapen i nasjonene. Om Gud gir tid – er dette en sentral del av troens slagmark hvor Herrens hær må møte opp, vel utrustet med Guds Ord og innsikt i motstandernes tomme tankebygninger som skaper sinn ”som intet duger”.
Det er typisk at når Fredsriket kommer så skal Guds kunnskapen dekke jorden som havet dekker havets bunn. Ikke rart at Guds rikets motstandere fjerner kristendomskunnskapen fra skoler og det offentlige rom så godt de makter.