Treholt dommen og Norge

Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.09.10 (Oppdatert 28.09.10)

Media driver nå sin iherdige innsats for å få gjenopptatt en begjæring fra Arne Treholt fra 2005. Pengebeviset skal være det som nå utløste at gjenopptagelseskommisjonen går for en slik gjenåpning nå i ettermiddag. En legger også merke til et par andre saker som brått dukker opp (tilfeldigvis?) og der POT/i dag PST kommer under ild samtidig med Treholt saken.
Uten å ta stilling til konkrete detaljer i saken skal en merke seg følgende som Kåre Kristiansen i sin tid uttalte, fritt sitert:
Vi er kommet i den paradoksale situasjon at de som vi før anså som en sikkerhetsrisiko – nå er blitt garantister for vår sikkerhet.

For de som husker 25 år tilbake i tid så verserte rettsaken mot Arne Treholt i mediene i lange tider og undertegnede husker spesielt dekningen i Morgenbladet, men også i andre frittstående aviser. Det var ikke pengebeviset som var hovedtyngden i bevisene mot Treholt og som han da ble dømt for. Treholt tilsto på en rekke områder, også å ha mottatt betydelige pengebeløp. Men nå er man på jakt etter troverdigheten til aktørene som etterforsket saken. Og i denne saken bruker man pengebeviset for det det er verdt – og en tapebit like ved pengekoffertens håndtak skal være det springende punkt som noen eksperter skal ha uttalt seg om. Kofferten på politiets fotograferte koffert har en slik tapebit like ved håndtaket, Arne Treholts koffert når han er avbildet med denne i hånden skal ikke ha denne tapebiten. En ikke ekspert kan jo undre seg over at det må en ekspert til for å tyde et slikt bilde av Treholt med koffert for å sannsynliggjøre at kofferten på bildet ikke har en slik tapebit? Er kvaliteten på bildet så dårlig at tvilen er betydelig om hva en faktisk ser av detaljer på kofferten? Bildet slik det er gjengitt i media ser svært dårlig ut. En annen mulighet er at det finnes en naturlig forklaring, slik det antydes av en tidligere sentral POT medarbeider. Skulle en ha forfalsket beviset vil det være særdeles lite klokt og helt unødvendig når en vet hva Treholt selv tilsto i saken. Hva skulle da være intensjonen bak en forfalskning? og legge inn en mulighet for gjenopptagelse og dermed svekke en av statens viktige institusjoner, selv om en ikke klarte å få frikjent Treholt i første omgang? Mange spørsmål kan stilles...

Så kan man på generelt grunnlag nevne følgende – som man skal koble inn i sine tanker også mht saken over:
Norge står uten et militært troverdig forsvar.
Norge står uten beredskapslagre av mat, diesel, sukker, salt etc
Norge støtter internasjonal terrorisme i flere land og statsråder pleier et nært forhold til flere slike for eksempel i Hamas.
Vi har altså i flere tiår bevisst ikke skjøttet nasjonale sikkerhetsinteresser, samtidig som vi har kuttet av mye av forbindelsen til England og USA. Hvor vil disse aktører med Norge?

Og en kan også spørre seg om hvorfor vennskapet til for eksempel Einar Førde brått opphørte ved Treholts arrestasjon 20. januar 1984. Kåre Kristiansen kjente nok til flere av sine politiske motstandere hva de var i stand til å gjøre med Norge – de hadde altså også spioner i sine rekker. Før Arne Treholt hadde vi også i hvert fall en spion og muligens også en ved en statsministers side – en statsminister som på forunderligvis kom seg hjem fra Tyskland FØR krigen var over og som fritt kunne holde møter på Grini. Hva slags forbindelser har man da?

Det er klart at sentrale arbeiderpartipolitikere i historien ikke har et godt rulleblad når det gjelder å ta vare på Norge, tenk bare på mellomkrigstiden og det brukne geværs politikk. I 1945 overtar man, uten folkets mandat, styret av Norge og det går ikke mange år før raseringen på flere områder er i gang igjen (eksempelvis Grunnloven, forsvaret, skolens fundament, matberedskapen etc) . I dag har flere personer fra flere partier fulgt etter og legger Norge åpent for de problemer vi ser står i kø og vi vil da trenge et godt utrustet politi også et PST og et militære, men vi har et problem og det er vår statsledelse på flere nivåer som beviselig har slike holdninger som Arne Treholt hadde. Kåre Kristiansen kjente dem. Jeg vil anta at også PST kunne jobbet langt mer aktivt og spredd mer viktige opplysninger, også til landets innbyggere som de skal tjene, om de hadde fått mer støtte. I dag er PST underlagt enten Justisdepartementet  ved adm. og forebyggende virksomhet eller Riksadvokaten og statsadvokatembetene i etterforskning- og påtalespørsmål.

Jeg mener å huske at det var noen journalister som var inne på at det var flere topper i arbeiderpartiet som i ett og alt delte politisk syn med Arne Treholt, men forskjellen var at de ikke ble arrestert (de lot seg ikke betale) – men altså drev en politikk som førte i samme retning som Treholts. Treholt ble dømt til 20 års fengsel, men etter 8 år var han igjen fri – hans medfanger lurte sikkert på hvorfor?