Tekstboks: Relatert stoff:
Å være hyrde i NLM.

Tanker og praksis forderves bort fra Guds Ord

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.12.10

 

Mange ville lytte til åndelige eventyr før og nå, tanker fullstendig på avveier fra Skriftens Sannhet! Tanker som avskriver Gud og Evigheten – men som samtidig gjør livet totalt meningsløst og skaper en uro i sjelen som må holdes i sjakk av all slags rus av alkohol, musikk, stoff og mye annet som døyver for en stund. Man bryter Guds ordninger gitt i Guds Ord – og det nytter ikke å prate det bort som at tidene har forandret seg, det er tørr lære, vi må tilpasses oss praksis som har utviklet seg, være moderne, osv. osv.

 

Ingen var mer opptatt av sunn og sann lære enn Jesus og apostlene – men minst like opptatt av at dette sannhetens Ord måtte skape en levende tro og leve i hjertene slik at hele menneske-livet ble belyst av det i alle relasjoner, men viktigst i relasjon til Gud og Guds rike. Men det betyr ikke at de andre var uvesentlige for livet her nede og redningen for evigheten. Jesus advarte igjen og igjen mot datidens intellektuelle og presteskap og deres ”surdeig” som forgiftet sinn og tankeliv og førte bort fra Guds rike og inn i mørke og til sist fortapelsen hvor Guds rike ikke lenger kunne nås.

Guds rike kom og skal stadig komme, det ber vi jo om: ”komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen så og på jorden;” I himmelen skjer intet ondt! Men i Hans Rike er det Guds vilje etter Hans Ord som skal råde – ikke tidsåndens mange påfunn. ”Giften i tidens vær og vind.”

 

Den kampen møter vi igjen klart og tydelig i andre brevet til Korinterne. Der taler Paulus myndig og uten å gi etter en millimeter. Han taler slik:

”2. Kor. 11: ”1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig. 2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; 3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!”
En annen Jesus kan selvsagt også være en amputeret Kristusskikkelse som ikke verner ”fårene” med kraft og klarhet når ”ulvene” angriper.

 

Her taler Paulus om lære og tankeliv som fører bort fra troskapen mot Kristus, og for han er tydeligvis ikke Paradiset, slangen og Eva myter, men en konkret virkelighet som basis for hans skarpe tale. En forferdelig tildragelse i Edens have som førte til syndefallet og dødens inntreden i verden – og som nå tydeligvis gjentar seg hos korinterne slik at ”eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.” Kristus kom jo for å sone ut syndefallet - og overvinne døden – som den andre Adam.

 

Vi er selvsagt ikke forskånet fra slike ”surdeiger”, tankebygninger og teologiske avveier i dag heller. De er legio. En av de farligste og mest fundamentale er Darwinistenes lære om at jorden er millioner av år og at døden kom inn for millioner av år siden, og ikke ved syndefallet hvor Eva ble overlistet og drog mannen med i fallet. Dette er en lære som er totalt akseptert i alle høyere utdanningsinstitusjoner og langt inn i kristne rekker. Kampen ble for svær, dårskapen for tung å bære – så da var det bedre å tilpasse seg - og ”en-foldige troskap mot Kristus” sakte men sikkert forvant ut - og vi er der vi er i dag med en totalt smadret skaperteologi og gjennomhullet frelsesteologi. Skaperteologien som forkynner oss bl.a. om oppgavene til mann og kvinne, forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet og at folkene finner sin plass som nasjoner for å søke Gud. (Ap.gj. 17)

 

Paulus ville ha det etter Ordet – for han skriver like før i:

2. Kor.10,3 ff. ”For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festningsverker, 5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. 7 I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.”

Og Paulus ga klar beskjed om hvordan det skulle være i Guds menighet – om hvem som skulle lære og legge ut skriften – ikke den som av naturen var mest omsorgsfull og lydhør overfor nesten og tilpasningsdyktig – men den som sterkest holdt seg til saken og læren basert på Skriften alene.

 

Igjen vender han tilbake til Edens have og syndefallet:

1. Tim. 2 ff.: ”11. En kvinne skal la sig lære i stillhet, med all lydighet; 12 men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. 13 For Adam blev skapt først, derefter Eva, 14 og Adam blev ikke dåret, men kvinnen blev dåret og falt i overtredelse; 15 men hun skal bli frelst gjennem sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.” (Dette siste kan kanskje forstås på to måter: Fødselen av Jesusbarnet, men også det katastrofale man ser utvikle seg i dag at kvinna forlater hjemmet og barnetallet synker drastisk, og oppdragelsen svikter fundamentalt og nasjon etter nasjon blir uten bærekraft.)

 

Men hovedsaken er at Paulus går direkte tilbake til syndefallet og lærer ut fra det. Og man må spørre hvordan man i dag forstår dette alvoret fra syndefallet og dagens forkynnelse - når en for eks i Utsyns siste leder (nov-2010) der NLMs nye gen sek Ø. Aasland skriver følgende:

"Men noen ting vil vi allerede nå si tydelig: Noen kvinnelige forkynnere har fått beskjed om at de ikke kan tale på søndag formiddag. Det er et synspunkt vi ikke kan slutte oss til. Det er også beklagelig hvis kvinner får beskjed om at de ikke kan utlegge en bibeltekst, men bare holde et vitnesbyrd"

Dette ble før - og intet har forandret seg ut fra Guds Ord – regnet for ren liberal teologi. Dette er et skudd på likestillingsånden fra farlige tankebygninger som skal rives – og kristne ikke tilpasse seg. Vi ser nå krystallklart hva likhetstenkningen avstedkommer. Biskop Bo Girtz skrev om kvinnelige prester som selve ”testfrågan”, og mange andre har gjennom tidene hatt samme syn på kvinnelig forkynnelse for en samlet sammensatt forsamling – hvor kvinnen opptrer som mannens lærer og hyrde.

Da Jesus kalte Sine til seg etter Sin oppstandelse brukte han en kvinne med beskjed om å møte Han på fjellet i Galilea – men det var bare menn som skulle møte der og få oppdraget! (Mat. 28, 16-20)

 

Hele Skriften er gjennomsyret av Skaperens ordning som de forskjellige –ismer, ideologier og avguderier hater – derfor har alltid disse ordningene fra kvinnens plass i menighet og samfunn, til familien (det første riket) til nasjonen (det store riket) i Ap.gj. 17 vært under full hedensk kanonade også i Norge som nå ligger i fremste rekke i slik total oppløsning. Det forteller historien oss - om man gidder å lese. Endog i Bibelen tilbake til 1930 er det sneket seg inn slik vrang lære i oversettelsen som der lyder: ”- i Guds billede skapte han det (ham), til mann og kvinne skapte han dem”. Mannen ble skapt i Guds bilde. Kvinnen er det fordi hun er tatt av mannen! Hvorfor vet ikke jeg, men slik står det skrevet. Kontroller det selv i King James eller fra grunnteksten om du vil. Allerede her begynner man sprengningen av forholdet mann og ”manninne” ”medhjelper” – og det forhold Gud så vidunderlig skapte og regulerte for det gode liv for mann og kvinne i et Guddommelig samspill.

Som sagt, skaperteologien ligger død blant oss og må gjenreises fra bunnen. Nå må man se og lære helhet og sammenheng!

 

Vår nå avdøde lærer og hyrde Carl Fr Wisløff skulle tale i Misjonssalen søndag formiddag og fikk høre at det var en kvinnelig møteleder. Da ga han beskjed om at han ikke kom om ikke det ble endret. Det ble det den gangen, men tydeligvis ikke nå. Øivind Andersen uttalte at det ble begynnelsen på slutten om kvinner fikk stemmerett ved Generalforsamlingen i NLM. Er det denne utviklingen vi nå ser skyte fart? 

Da gråter mitt hjerte over at et redskap som det har kostet så mye lidelse og død å bygge opp – skal ødelegges som nå også DNK! Da står vi ganske ribbet tilbake – men enda er det et kristenfolk som ber og løfter sin hender til nådens Gud ikke minst over 2. Krønikerne 20. Og Guds Rike vi beholder!*

 

Så kan man som supplerende lesning se på følgende Bibelord: Kor 15, 12 – 22; 1. Kor. 3, 18-23; 1, Kor. 11, 1-13; Kor. 14, 34-35; 2. Kor 2, 17. Se også Esaias kp. 3-4.

 

 

*
Vår Gud han er så fast ei borg

Av Martin Luther etter Salme 46,
til norsk ved Elias Blix

Vår Gud han er så fast ei borg,
han er vår skjold og verja.
Han hjelper oss i all den sorg
som hjarta her vil herja.
Vår gamle fiend gram
med ålvor no fer fram.
Stor makt og mangfald list,
det er hans våpen visst,
på jord er ei hans like.


Med eigi makt me inkje vann,
det fekk ein usæl ende.
Men med oss gjeng den rette mann
som Herren sjølv oss sende.
Hans namn det veit du visst:
Han heiter Jesus Krist,
den hovding for Guds her,
som eine Frelsar er,
han slaget visst må vinna.


Om verdi full av djevlar var
som ville reint oss glupa,
me ingen otte i oss bar;
dei skulle alle stupa!
Og fyrsten for den her,
kor arg han og seg gjær,
oss inkje skada kan;
han er ein dauddømd mann,
eit ord kan honom fella.


Og ordet skal dei lata stå
og berre vantakk finna.
Med oss er Gud, og visst me
ved Andens gåva vinna.
Og taka dei vårt liv,
gods, æra, born og viv,
lat fara alt, lat gå!
Dei vinna ei endå,
Guds rike vårt skal vera.