Sulten herjer videre – men hva gjør vi?

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 09.08.10

 

Er du klar over at det seigpines til døde 25 000 mennesker hver dag av sult – og 18 000 av disse er barn? En milliard mennesker sulter og tallet er stigende. Verden lovet å redusere sulten fra 500 millioner for noen år siden til 250 millioner, men det gikk stikk motsatt vei, nå 1 000 millioner. Om problemene kan synes overveldende og deprimerende, er det i alle fall et minimum man bør gjøre: sette seg ned å gjøre et forsøk på å forstå hva som foregår.

Når man begynner å forstå sammenhengene kan det ut fra denne forståelse vokse fram initiativ og praktiske tiltak hjemme og ute som kan avhjelpe i alle fall noe av nøden.

Det nytter ikke lenger å neglisjere Guds gode skaperverk og produksjonen av det som Herren taler om i den første bønn om de jordiske ting: Vårt daglige brød.

 

Vi hadde en fundamental og farlig kornkrise i 2006-2008 – og en ny er under oppseiling nå – ikke minst på grunn av økende ødeleggelse av skaperverket som Herren har gitt oss som bolig og til forvaltning. De rike araberlandene har ødelagt sin natur – men har skjønt en viktig ting -at snart hjelper det ikke å ha penger – for det blir ikke mat å få kjøpt. Overskuddslandene legger ned eksportforbud som bl.a. Russland gjør nå. Da blir det lite på Norge og mat til sultne munner i u-land, misjonsland. Araberne kaster seg nå over jordressursene i afrikanske land, bl.a. misjonsland som Etiopia. Hvorfor gjør vi ikke noe med det mens det er tid?

 

Vi gjør mye godt og rett: forkynner, bygger skoler, hospitaler og klinikker – men Jesus hjalp også folket med mat. Hvorfor gjør ikke vi det? Hvorfor gir vi dem bare litt krisehjelp med noen års mellomrom, men hjelper dem ikke til å forvalte Guds skaperverk så de kan leve med selvrespekt og bærekraft?  Har Norge som kua glemt at den har vært kalv? Tenk over Barnevandringene på Agder og hva som fikk oss ut av det. Hvorfor hører vi ikke hva Skriften sier:

Jakob, 2, 15-16Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det? Og: Feed them also and lift them up.” Salme 28, 9.

 

Jeg blir direkte skremt og nedfor når jeg leser slikt som stod i Utsyn år 2000:

”Meningsløst å forkynne” er overskriften, og ingressen fortsetter: - Misjonærer opplever det meningsløst å drive vanlig forkynnelse når folk er desperate fordi de mangler mat og vann”

Det er misjonsekretær i NLM som gir disse glimt fra situasjonen i Etiopia. ”Et sted har lokalbefolkningen truet med å plyndre misjonsstasjonen dersom de ikke får den hjelp de trenger. Et annet sted har misjonærene måtte reise bort noen dager, fordi de ikke maktet å sitte å se på folks vanskelige situasjon uten å kunne gjøre noe. Det er talende når en av våre misjonærer forteller at det oppleves meningsløst å drive med alminnelig forkynnelse når de grunnleggende fysiologiske behov er så desperate,-” Det er ”tørre områder, ødelagte avlinger, underernært befolkning og en desperat mangel på mat og vann”. Endog ”den svært fruktbare Sidamo regionen er rammet.” Har man intet annet svar enn dette da og for fremtiden?

 

Nå har du sjansen til på en kortfattet og enkel måte å lese deg opp på noe om hvorfor det er gått så galt - og hva vi må gjøre for å få hjulpet både oss selv og misjonslandene ut av nødens hengemyr. Ring 379 31 053 eller mail akf-evje@online.no så sender vi boken (omtalt under) omgående. Mer kan du lese under:

 

·   Gi oss i dag vårt daglige brød. (16.06.10) Et nytt hefte på 104 sider er kommet i handelen og består av flere artikler der tanker om naturressurser, mat-, råstoffproduksjon og miljø i Norge og u-land deles med leseren. Heftet er skrevet av sivilagronom Jørgen Høgetveit, som selv har jobbet svært mye – både i Norge og i u-land - med de temaene som tas opp.” Kr. 98,- + frakt.

 

* * * * *

Bokas innhold og forord

Jorden forfaller

Erosjon ”kreft” i landskapet

Bondesangen originaltekst

Grunnleggende relasjonstenkning 

om individ, familie og nasjon

Bondefamiliens rammer for produksjon

Kristus og bonden Dostovjeskis tanker

Verdens snobbeskap

Verdens korn

Kornkrisa

Bøndene skaper store verdier

Verdens og Norges sult

Verdens matvarelager

Bare sult i Norge vekker ekspertene

Statens ansvar for mat til folket

Sjefer som ikke er fagfolk

Globalisering

Hans N. Hauges fundament

Noe fundamentalt galt i misjonsarbeidet?

Bibelens helseforskrifter

Flom, tørke  - globalt

Div trykkesaker fra AKF/Krossen Media

Billedglimt om natur og produksjon 99-102

 

Forord

Det heftet du nå skal til å lese, er ikke noe samlet helhetlig bok, men en del nyere og eldre artikler som en vil tro belyser viktige og fundamentale sider av menneskelivet. De fleste av artiklene er publisert i Norges Kommentar Avis, og noen av dem har blitt trykt i dagspressen og i fagblad. 

Det er om relasjoner og forvaltning — en tenkning ut fra Norges og vestens sivilisasjons fundament i Bibelen og vår mer enn tusenårige kristne historie.

Undertegnede har utdannelse fra to fagskoler og Universitet for miljø– og biovitenskap på Ås og har arbeidet som jordbrukssjef i Nedre Setesdal i over 30 år bare avbrutt av kortere arbeids– og planleggingsoppdrag i Tanzania, Etiopia og Mali. Endelig har en vært 2. varamann til stortinget fra Aust-Agder, kommunestyrerep. i to perioder og nok en periode som nestform. i det lokale skolestyret samt en del andre råd og utvalg. Siden 1985 har jeg vært sekretær og redaktør for AKF/Krossen media som utgir bladet LYS samt nettavisa Norges Kommentar Avis. I tillegg har en skrevet mange artikler til dagspresse og fagblad.

 

Dette og mye arbeid med lovforvaltning har ført til at en har måttet orientere seg stadig dypere og bredere i virkeligheten — ikke minst lover og regler for samliv og arbeid for individ, familien og samfunnet — en virkelighet som også innbefatter de åndelige sider av tilværet. De viktigste — som i dag stort sett skyves til side av våre generasjoner, men som var basis for de som bygde landet i det nittende århundre fra Hans Nielsen Hauge til de mange bondehøvdinger i Venstre fra Ole Gabriel Ueland til Jørgen Løvland. Arbeid med de åndelige realiteter, fag– og samfunnspørsmål — har gitt en mange rike innsikter som delvis er nedfelt i disse artiklene som her samles i dette lille heftet.

De som ytterligere vil orientere seg i hva man ellers har skrevet om disse brede fundamentale relasjoner — kan jo for eks klikke seg inn på www.Kommentar-Avisa.no og også be om AKF/Krossen Medias katalog med oversikt over bøker og hefter fra undertegnedes hånd.

 

Mitt ønske er at dette lille heftet kunne være en inngangsport til en tankeverden og praksis som har hatt livs– og bærekraft i vår sivilisasjon i århundrer, men som nå forlates med stadig svakere bærekraft for individ, familier og nasjonen som resultat.

Siden det er en rekke uavhengige artikler — er det ikke til å unngå at det blir en del gjentagelser, men det er jo noe med at ”repetisjon er kunnskapens mor”!

 

Heftet er delvis også motivert ut fra den behandlingen bonden og landbruket har fått både i det norske samfunn og i de mange u-land som Norge er engasjert i. Den er lite bærekraftig og direkte farlig for menneskelivene og nasjonene noe en vil se i flere av artiklene. Det skapes ikke bærekraft, frihet og fred, men ender ofte i store underskudd og revolusjon.

Jeg har vært engasjert av slike spørsmål minst fra jeg studerte ved UMB før NLH/Ås og da hørte prof  Breirem om at ”Vi ble vår jords vandaler”, las mye av prof Borgstrøm m.m. Flere andre ting forberedte meg også til en tjeneste ute. Per Bortens og Trygve Haugelands naturressursmelding ga også inspirasjon.

Ressursdager i Setesdal” sprang ut av slik tenkning og fikk tre siders omtale i nr 6/1980 i Norsk Landbruk slik: ”Møtet anser vi som svært vellykket og kan tjene som veiledningseksempel også for andre kommuner.”

 

Norges situasjon motiverte også p.g.a vår ekstremt lave selvforsyning (35-40%) og bare 10 millioner da jordbruksjord, rundt 45 000 bønder presset og svakt avlønnet i en verden med stigende ødeleggelse av natur og sterkt økende sult. Lausslipp av rovdyrene  mot norsk beitekultur økte motivasjonen kraftig. At de la ned kornlagrene, gjorde at jeg ca. 1987 skrev ”Kjøp korn nå”                                  

Samtidig som det er mange forskjellige artikler  - er det dog en rød tråd i dem. Alle dreier seg mer eller mindre om hvordan man steller seg som individ, familie og nasjon i relasjon til de tre hovedrelasjoner du finner i skissene på sidene 11 og 13. Hvor er rettskilden og hvordan innretter vi oss for å ha fremtid og håp om liv med bærekraft når vi forvalter Det: natur og ting (se skisse)

I 1985 fikk jeg et stipend fra fagforeningen min som ga meg anledning til å studere gjenreisningen av Negevørkenen m.m. sammen med representanter fra Landbruksdepartementet i Israel. Jeg opplevde tiden  med fryd. Deres grundige vitenskapelige skrifter begynte ofte med et sitat fra Skriften — og deres forvaltning av naturen ga og gir håp også for resten av verdens ødelagte natur om en bare vil høre på dem og slippe dem til. Jødenes økologiske forvaltningstenkning går klart ned i en bibelsk helhetstenkning.

Det er underlig å tenke på at Jesus ble født i Betlehem som betyr brødhuset og ligger blant store hvetemarker. Han er det ”brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv” — samtidig lærte han oss en bønn om det daglige brød som det første av de jordiske ting vi trenger. Human kommer av humus!

Trygve Haugeland som er nevnt flere ganger sa ofte: ”De beste av dere blir bønder”  Av Haugelands 7 barn ble 6 bønder.

Jærkulturen har imponert meg med sitt syn for synet på det  fundamentale og bærekraften. Stortingsmann Haus var fra Aust-Agder og ble spurt om hva han og kona måtte gjøre for å bli godtatt på Jæren. Svar: ”Gjøre som jærbuen, dyrke ny jord, ha fulle uthus og fulle innhus.” En livskraftig og bærekraftig kultur!

Til slutt: Norge må ikke bare ruste opp igjen sin tenkning, respekten for bonden og jorda — og snarest mulig sørge for å bygge opp kornsiloene vi rev i overmot på nittitallet. Nå bør de legges i fjell!

* * *

Sitater fra Aftenpostens store artikkel om FN rapporten

Dead Planet—Living Planet.” på Verdens Miljødag 2010.

”Mer enn 60 % av klodens økosystemer — alt av våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn — er allerede kraftig svekket eller ødelagt. ”Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bar få verdier for milliarder tilbake. Det vil skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom”, heter det blant annet i rapporten”, fra UNEP.

Verdien av klodens naturressurser — sier de — er regnet ut til 470 billioner kr. (12 nuller bak) - og overgår langt klodens bruttonasjonalprodukt på 380 billioner kr. i 2008.

”Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrise blekner i forhold.”

”Vi er sjokkert, ikke bare over omfanget av ødeleggelse, men først og fremst over hvilken hastighet disse ødeleggelsene pågår og hvilke konsekvenser de får for menneskene og dyrelivet. Tempoet er så høyt at det ikke lenger er tilstrekkelig bare å satse på nye verneområder — vi er nødt til å restaurere ødelagte områder også.”

Nellmann mener vi ikke kan løse mange av de virkelige store utfordringene verden står overfor, som fattigdom, befolkningsvekst og klimaendringer, uten også å gjennomføre omfattende rehabilitering av ødelagt natur.”

”Vi er kommet så langt at vi er nødt til en gigantisk innsats for å restaurere naturen og dermed sikre en bærekraftig og økonomisk utvikling. Hvis ikke, får det enorme konsekvenser.”

- ”De godene vi nå ødelegger, har ikke bare økonomiske konsekvenser. De er selve fundamentet for vår eksistens. Så alvorlig er det.”