Skrikene fikk overhånd – retten gikk under

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 07.04.10

 

Det er i beretningen om domfellelsen av Jesus vi finner dette forferdelige uttrykket – som jeg knapt har hørt noen forkynner dvele ved. Situasjonen er slik i følge Lukas 23, v. 13 f.f.:

Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen 14 og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; 15 Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. 16 Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 17 Men på høitiden måtte han gi dem én fri. 18 De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! 19 Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. 20 Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. 21 Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! 22 Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 23 Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. 24 Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; 25 og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.” Uth. av meg

 

Tre ganger prøvde Pilatus å tale folket og retten på plass i folket. Bak lå rettferdighetens og lovens voktere som skulle være sannhetens og rettferdighetens støtter og grunnvoll, men opptrådte som det motsatte. Og til slutt ga rettens håndhevere etter for folket og lederne av ”det åndelige regiment”. Saltet og lyset hadde tapt sin kraft, og RETTEN gikk under – som vi ser det også i dag. Pilatus hadde ikke selv ryggrad nok til å stå i mot trykket – som bl.a. kong Haakon den 7. hadde det overfor nazimaktene i 1940. Pilatus hadde endatil fått advarsler fra kona som hadde hatt onde drømmer om denne saken – og advarte mannen mot å ha noe med dette å gjøre.

 

Nå vil selvsagt noen hevde – og med stor rett – at det var Guds vilje og forutsagte bestemmelse at Jesus skulle dømmes for vår skyld og ta vår straff på seg og Barabbas og vi andre røvere slippe fri – ved troen på Hans navn og gjerning. Det er tydelig vist oss her. Men det er bare det at det går godt an å ha flere tanker i hodet samtidig – spesielt når Bibelen så tydelig forteller oss hvor pill råttent menneskene og deres kirke- og rettssystem var som han måtte dø for. Og hva skjedde? De ble åpenlyst stilt til skamme! Døde stod opp, tempelforhenget revnet inn til det Aller helligste der Gud møtte dem som søker Ham – og den henrettede stod opp fra de døde og viste seg for så mange at ingen kan motbevise det!

 

Og trekker man paralleller over til dagens Norge, så ser vi mye av det samme. Det ene justismordet etter det andre hvor pengemakt og tidsånd styrer mye – og det er lite å høre til de som skulle være ”sannhetens støtte og grunnvoll” – de som ut fra Skriften skulle tale øvrigheten til rette med kraft og myndighet. I stedet tilpasser de seg i økende tempo.

Ikke minst ser vi det i en svært så parallell situasjon når det gjelder både den norske stats og den norske kirkes forhold til jødene og jødestaten. De fordømmes igjen og igjen – uansett hvor dypt urettferdig dommen er – mens Hamas – røvere og mordere, får medhold, positiv mediadekning og støtte i milliardklassen. Og retorikken toer sine hender – mens mange skjønner at dette er ondskap satt i system.

 

Nå er det bare det at når et lands lovgivning og rettspraksis mer og mer kommer på avveier – og en prøver seg med retorikk om ”hva er sannhet” og ”vaskevannsfat”, da har det ingen effekt overfor Han som har sagt på forhånd hva som skulle skje med Jesus og hva som skal skje i Midtøsten og de som går mot Hans land og folk.

Han som seiret fullstendig både over djevel, grav og død og hele nasjonens myndigheter – han er selvsagt i stand til å oppfylle Sitt Ord og endatil le av sine fiender når Han griper inn. (Salme 2) Derfor er det all grunn for å vokte oss vel og be mye for Norge, myndigheter og folket som våger seg lengre og lengre ut mot stupet. Pirk ikke i Hans øyensten – det gjør svært vondt og skaper vrede. Løft ikke på Jerusalem som Støre, Clinton og Obama gjør sammen med stadig flere. Dere er garantert av Gud selv at dere vil skade dere og våre folk.