Skolens innhold, læring og bygget


Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.11.2010

Det er stor diskusjon om skolestruktur i Larvik. Men ny forskning (hvorfor må man egentlig forske på det, det er jo opplagt) viser at hjemmet er den arena som betyr mest for skoleresultatet – etter hukommelsen 90 %. Og derfor er jo selvsagt også samarbeidet mellom hjem og skole også så viktig i tillegg til at foreldrene har hovedansvaret (foreldreansvaret/foreldreretten) for sine barn.
Dermed bør en skoledebatt også inneholde hvilke tiltak som kan iverksettes av en kommune for å bedre forholdene i hjemmene samt hvilke innsatsområder i hjem-skole relasjonen som er viktigst. En kan da nevne: På skolen er orden og disiplin svært viktig for muligheten for læring. Disiplin betyr både god oppførsel og respekt for seg selv, sine medelever og lærerne som også innebærer en språkføring som er rensket for skjellsord, banneord og lignende. Her må en utøve nulltoleranse også for lærerne. Og så kan skolen oppmuntre de ulike hjem til å bidra med slike holdninger inn i egne barn, blant annet ved å støtte hjemmene med et godt og sunt pensum som viser at det man underviser i skolen er gangbart for en elev både under læring og når han senere selv skal ta ansvar for seg og sine i det norske samfunnet. Da kan ikke skolen fortelle barna blant annet at de er dyr (det 5. rovdyr) – slik man i gjør i norsk skole i dag. Er mennesket et dyr medfører det selvsagt at menneskeverdet undermineres på en direkte måte og logisk resonert kan ikke en lærer forlange ro i timen, for dyr er ikke av det roligste slaget! Og vold på død og liv er vanlig i dyreverdenen. Samtidig pøser en på i unge sinn med seksualundervisning som bidrar til å redusere bluferdigheten hos barna slik at de raskere kommer på skråplanet, før de når voksen alder. Forholdet til alkohol bør være klokkeklart i skolen, det samme forholdet til sex og vold på TV og Internett. Her er samarbeidet hjem-skole svært viktig og ikke minst også mellom foreldre.
Og så vet vi at læringsarenaer oftest er bedre om klasser og strukturer er mindre – det blir langt mere rom for å se den enkelte elev og en skal heller ikke utelukke at den enkelte lærer føler mer ansvar for eksempel i mobbesituasjoner. En maksklasse på 20 elever nevnes av noen som det maksimalt fornuftige.

Så til skolebyggene.
I Larvik hevder bl.a. pedagogisk personell at de må ha nye bygg – men er det sant at en dermed skal bygge stort nytt og ikke vedlikeholde/rehabilitere eldre ”grendeskoler” inklusive å bryte opp en del asfalt der det treng for å få mer trær og grøntarealer? I skoledebatten i Østlandsposten er innlegget til arkitekt Ivar Ketilsson (26.10.10) et vektig innlegg som jeg kun har sett nevnt kort to ganger senere i ØP. Med forbehold om at Ketilssons tall er korrekte så er jo skoledebatten, når det gjelder store investeringer, over for denne gang i Larvik. Larvik har ikke flere hundre millioner kroner på bok til slike skolebygg! En kommune som driver med røde tall må selvsagt velge å vedlikeholde/rehabilitere eksisterende skolebygg, om det et behov for det og det i tillegg er det rimeligste alternativ. Slik rehabilitering sier Ketillson (han med 12 skolerehabiliteringer de siste 15 år bak seg i Larvik!) blir nesten som nytt og koster betydelig mindre en nybygg.
Når vil kommunestyret innkalle Ketillson til å legge frem kostnadsoverslag på skoleforslagene i debatten som ruller nå? Kan et kommunestyre virkelig ikke søke slik dybde informasjon og samtidig igjen drive Larviks økonomi inn under offentlig administrasjon av Fylkesmannen? Ketillson sier at det ble innhentet en konsulentuttalelse fra et utenbys firma (ØP burde finne ut hvilken person som kontaktet firmaet for en uttale/rapport!) – for Ketillson ukjent – som konkluderte med at det var billigere å rive og deretter bygge nytt enn å rehabilitere tidligere gymnas i Ahlefeldts gate. Altså det skulle koste 200 mill å rive og bygge nytt – Ketillson hevder det skal la seg rehabilitere for kr 50-80 millioner. Hvorfor da låne 120 unødvendige millioner – og belaste Larviks befolkning med kr 3 000/hode (liten og stor) i lån eller kr 50 000/ansatte i kommunen. Når kommunen ikke har rikdom som greven av Ahlefeldt-Laurvigen så må en være måteholden! Spørsmålet er også om det er bygningsmassen som er det egentlige problemet mht evnt. dårlig læring/læringsmiljø og lignende i Larvik og Norge generelt – kan det tenkes at det er mer alvorlige problemer som innholdet i pensum, tunge vanskeligheter i hjemma og holdningen til mange lærere som skaper negative resultater på flere områder og som da ikke løses med mere penger?

Burde nå Larvik heller investere i en utfoldet fallskjerm til rådmannen? De ”folkevalgte” får man ikke bort på den måten. En utsettelse av saken til alles fordel (til over valget i 2011, 10 mnd), kan begrunnes med at saksdokumentene synes å være alvorlig mangelfulle. Man kan ikke fortsette å sitte og se på at OK-komitteen utfører sine mange stunt blant annet i gymsalen på Frostvedt skole den 25.11.10. OK-komiteens Nilsen fra Ap sa der i gymsalen på et kveldsarrangement at Frostvedt skole skulle bestå fordi ” – Vi tok til fornuften, slo Nilssen fast.” Fortsetter OK-k. i det sporet gjenstår det bare å ringe Ketillson på 33141450, slik at Larvik kan spare penger som må brukes på andre skoler i distriktene, syke, eldre, veinettet og kanskje underskudd i Bølgen.