Pilgrimsferd til Fortapelsen?

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.08.10

 

Pilgrimsferd er en trend som tiltar i dag innenfor mange miljøer. Og ser en på www.pilegrim.info ser en et betydelig antall ansatte i et større prosjekt kalt ”Pilotprosjekt pilegrimsleden”, der en også har knyttet til seg en prestinne, hvilket allerede her er et sterkt brudd med kirkens lære.
Vi skal også innledningsvis merke oss at i flere religioner er pilegrimsferder en plikthandling. Plikt for hva?

 

Det er mange som går i pilgrimsled i dag, sist nå i følge Vårt Land 28.08.10, gikk Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen pilgrimsleden til Røldal. Og vi legger merke til at statsminister Jens Stoltenberg og kirkeminister Rigmor Aasrud åpnet pilegrimssenteret på Gran i forgårs. Og også utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk sammen med kronprinsparet siste del av pilegrimsleden til Trondheim nå i juli 2010. I 2009 gikk daværende kultur- og kirkeminister Trond Giske deler av pilegrimsleden til Santiago de Compostela i Spania. Så mange av de erklærte sosialister stiller opp og må nok mene at dette er noe å delta i – hvorfor? Og de kan gå i pilegrimsleder, men ikke delta i kirke og bedehus og høre etter hva Guds ord sier om liv og lære – hvorfor det mon tro?

 

I følge Vårt Land uttaler Lisbeth Mikaelsson, religionsprofessor ved Universitetet i Bergen: ”Men kirken er gjennom pilegrimssatsingen tydelig på at man ikke trenger en veldig sterk tro. Det er nok å være interessert og være på veien. Underveis-holdningen er tydelig understreket. I norsk pilegrimssamtale er veien vel så viktig som målet.”
Her er vi vel med essensen i denne pilegrimslæren, vranglæren. Det er jo ingen som har en sterk tro, for troen har sitt utspring i Gud og Han alene er garantisten for at troen holder og er troens opphavsmann OG fullender – ”menneskets tro” er intet verdt om den ikke er inspirert av Den Hellige Ånd og helt alene oppretthold av Herren selv UTEN menneskets hjelp. Og at en uttaler at ”I norsk pilegrimssamtale er veien vel så viktig som målet.” – viser vel med all tydelighet at her er det ingen som skal føle seg utenfor, fordi de er et syndig menneske som trenger til Frelse i Jesus Kristus. For når en nedtoner målet (hva er forresten målet til en pilegrim???) som burde være Himmelen – hvor havner en da?

Vårt Land siteres videre:
”Mikaelsson tror at samfunnets åndelige søkermentalitet også kan ha nådd regjeringen. – Å gå pilegrim er en måte å gi søkningen innhold og gjøre det helt konkret, sier Mikaelsson.” Her skal en altså finne seg et innhold – etter at mennesket selv har tappet sitt liv og samfunnet for Guds innhold.

Jonas Gahr Støre betegner seg som en troende på Gud og en kristen, men i neste åndedrag sier han i et intervju med Vårt Land 29.09.09: ” I Trefoldig­hetskirken karakteriserte Støre seg selv som et søkende menneske.” Er man en kristen har man funnet det man søkte, men Støre er altså fortsatt på leit. Her er det noe som ikke stemmer, Støre nevner heller ikke navnet Jesus en eneste gang i intervjuet med Vårt Land. Men å gå pilegrim kan nok stemme godt inn i denne vranglære som er blandet opp med litt Sant og litt løgn og sammen blir det en løgn.

Guds Ord er tydelig, Romerbrevet 10,9-10: ”- for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”

Og i 1. Johannes brev 1, 6-10: ”Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.”

 

Oppsummert og konkludert kan man si at den jevne pilegrimsvandreren nok ikke har sitt ståsted der Guds Ord har det nemlig at målet er Himmelen og Veien går i daglig anger og bot. For en som vil til Himmelen går det ingen vei utenom Kristi kors og Guds frelsesverk på Golgata og Jesu oppstandelse fra døden. Man blir ikke frelst fra evig fortapelse ved å gå pilgrimsveien, men man får kanskje en ”god følelse” kanskje også av å ha bidratt til noe på en egen vei til en gud? Men dersom, en direkte eller indirekte eller på noen helst annen måte får mennesker som søker frelse i Kristus Jesus til å tro noe annet en frelsesveien i Guds frelsesverk på Golgata (av nåde ALENE) og Jesu oppstandelse, da er en en forfører, enten en er dette bevisst eller ei. Sannheten kommer først, deretter troen. Vi tror fordi det er sant. Det er ikke noe som blir sant fordi vi tror.

Så trenger ikke et menneske å gå mil etter mil – som i et nærmest katolsk rituale på vei til erkebispesetet i Nidaros (sammen med prester og biskoper som reiser i pilegrim også til paven i Rom! (Eksempelvis biskop Finn Wagle i privat audiens i 2002 der paven ble benevnt av Wagle som ”Deres Hellighet”) – for å finne det noen tror er Frelsen i Jesus. Frelseren sier selv i Salme 50, 15: ”- og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.”, men Han sier også i vers 16-19: ”Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg. Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik.” En må her tenke på Støres ord til Israel og hans støtte til israels motstandere og så sier han han tror på Gud – mon ikke det heller er Allah?  

 

Men for en synder – som har innrømmet for sin Gud at han en synder er! - sier Herren: "Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører, la ham si: Kom! Og den som tørster, han komme! Og den som vil, la han drikke av livets vann uforskyldt!" Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! (Johannes Åpenbaring 22, 17)