Om å tale eller tie til øvrigheten!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.03.10

 

Det er en utbredt misforståelse blant kristne og ledere at kristenfolket skal tie overfor makthaverne i ”det verdslige regiment” som er overlatt til fornuften og menneskets makt. Ikke minst er det utbredt blant bedehusets folk – forkynnelse og misjon har prioritet. Kirken nevner jeg ikke en gang.

Vel og bra – men skal vi ikke vokte fedrelandet vårt som Gud har gitt oss? Etterse at det blir styrt i samsvar med rett og rettferdighet så ikke våre medmennesker blir utsatt for menneskelig ondskap satt i system – slik at vår frihet og arbeidsrom blir ødelagt og barna blir ødelagt av en ugudelig stat? Til slutt går misjonsbasen under! Er ikke det en kristenplikt å tale om dette både til de som har makten og folket?

 

Hva gjorde Guds menn i Bibelen? Vi skal ta noen få eksemepler.

Vi har profeten Elias. Vi møter han på vei over Jordan og på vei til den ugudelige kong Akabs slott. Det står: ”Da trådte Guds mann fram og sa til Israels konge - -” 1. Kong 20,28. Hva forkynte han?

Vi møter en Mika som kongen ikke ville høre på for han spådde bare ondt om kongen. Kongen fikk han ikke til å si det som de fire hundre ”profetene” rådde kongen til – men han ironiserte over dem og kongen og sa kongen sannheten midt i ansiktet at det ville gå han ille. Det kostet han et slag i ansiktet og fengsel – men da han ble tatt - forkynte han det gamle bevis på en sann profet: Hvis du kommer levende tilbake, har Gud ikke talt gjennom meg. Kongen ble drept og ”profetene” ble ettertrykkelig gjort til skamme!

 

Vi møter profeten Natan i direkte konfrontasjon med den mektige kong David. En konge med 1,3 millioner mann under våpen, stor dikter og et fantastisk renomè som en Guds stridsmann. Natan pekte rett på han og sa ”Du er mannen”. Det var grusomme ting David hadde brukt makten sin til – men Natan reddet han og kongeriket ved å gå direkte til han med klar tale.

 

Slik kunne vi fortsette gjennom Bibelen om Herrens stridsmenn som vurderte det som skjedde i et land når ”et land synder” og gikk rett på forførerne – inntil Elias samlet til stort folkemøte på Karmel og satte hele folket på valg. Dere vet hvordan dette endte både for avgudsdyrkerne, kong Akab og den forferdelige dronning Jesabel. Det var en stri tørn også for Elias, men han fullførte kallet og Gud førte Sin sak og tok seg av han – inntil han tok profeten direkte hjem i ildvognen.

Jesus var mer eller mindre i konstant konfrontasjon med datidens rettsutøvere – fariseere og skriftlærde med kraftuttrykk som ”hyklere, ormeyngel, dere har djevelen til far” osv. Men de fikk aldri tak på Han heller før Gud tillot det og Han frivillig satte sitt liv inn i Getsemane for vår skyld. Også da tapte de i sin store maktblindhet!

 

Hans Nielsen Hauge ble puttet i fengsel 11 ganger i de 8 årene han var fri. Så puttet de han inn i 10 år og knekte helsa, brente bøkene hans og ruinerte økonomien, men han slapp ut i 1814 da Norges frihetsbrev var skapt på ”evangelisk – luthersk” grunn. Det han og hans etterfølgere Ueland til Løvland stod på – og dere svikter, selv om Grunnloven sier det er ulovlig.

 

Nå våger man knapt nok å ta fram slike tekster som nevnt over – langt mindre relatere dem til dagens makthavere – for ikke å si å tiltale dem direkte mann mot mann. Når hørte du det sist forkynt og hevdet offentlig på direkten til de som burde få høre det? Hvorfor taler ikke generalsekretærer og deres styrer så det runger over landet. Velger man saker og ord med omhu ville sikkert de store media sørge for at det ble hørt og motsagt – men store deler av folket ville glede seg og si: endelig!

 

Hvorfor tier man da? Er man redde ”disse verdens herrer i dette mørke” og forklarer seg ut av kampen med at dette dreier seg bare om åndsmakter? Hvorfor rykker man ikke ut med store avertissementer i de store avisene og sier NEI så det runger til Stortingsvedtak som legger opp til å forføre barn og unge. Hvorfor samler man ikke folket til stormøter og et like kraftig NEI? Hvorfor stiller ikke de valgte hyrder opp og går foran fårene - men lar ”ulvene” sirkle rundt og ta en etter en? Dette vet dere jo ut fra Skriften at dette er ikke Skrifttroskap?

 

Er det ikke snart på tide at man nå manner seg opp til et nytt oppgjør for å redde barn og unge mot sosialistenes mørkemenn som de sanne hyrder gjorde det mot den totalitære nasjonal – sosialismen i 1942. Les ”Kirkens Grunn” - gi akt på fedrenes ferd og etterfølg av deres tro.