Om å gjøre folk ei ”greie”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.05.10

 

Å gjøre folk ei ”greie” er et gammelt uttrykk fra Evje og Hornnes kommune. Det betyr at når noen har vært greie og hjulpet deg – så er det både naturlig og god folkeskikk å være hjelpsom og grei i retur ved anledning. Det skaper et godt og romslig samfunn hvor vi alle blir godt tatt vare på – der man ikke er smålig og går rundt i ”småsko” som et annet uttrykk sier om den slags. Man venter ikke noe igjen for en hjelpsom hånd – men det utvikler seg bare slik i et samfunn med en velvillig, hjelpsom og tjenende ånd.

 

Men i dag utvikler det seg andre slags holdninger. Så snart en kan rekke ut hånd for en fordel – så tar en gjerne i mot den – med både smil og skulderklapp og gjerne litt smiger. Men dermed var det ofte også stopp. Hvor ble det av takknemligheten og villighet når den hjelpsomme trengte en håndsrekning? Da var man kanskje ikke så ”lettbeden” som de bl.a. sa om Jørgen Løvland – den store frigjører og nasjonsbygger.

 

Nå er det selvsagt en stor sannhet at takknemlighetsgjeld er den verste gjeld man kan pådra seg. Derfor heter også et gammelt ordtak at ”hvorfor skulle han hate meg, jeg har jo ikke hjelpt han.” Grusomt uttrykk spør du meg, men det har nok sin plass i det onde hjerteliv er jeg redd – ellers hadde det ikke blitt nedfelt i ordtakene. Her snakker man altså om –ismen som har sin første rot i ego-ismen, så kommer sosial-ismen (bare vårt og kollektiv egoisme) og videre i nasjonal-ismen som altså er en utvidelse av egoismen! Dette har også Løvland skrevet kloke ord om.

En annen form for takknemlighet ble forventet av en fattig mor av en gavmild som kom med gamle uvaskede klær med unevnelige odører til barna ’

– og det ble forventet å vise takknemlighet. Slikt kan man bli revolusjonær av.

 

Men det er ikke dette vi snakker om her når det gjelder ”ei greie” - men den gode omgangs-formen som skaper hjelpsomhet og god tone blant folk som danner et stort eller lite samfunn – og som må finne sammen om man skal ha det greitt og godt. Det er noe av det samme som vi finner i den gamle gode norske dugnadsånd for fellesskapets beste – som staten nå gjør sitt beste for å ødelegge med forslag om skattlegging etc.

 

Er dette noe som utvikler seg i de rike samfunn hvor pengene og maksimalisering av merutbytte i markedskreftenes fotspor når de kommer i fokus – langt inn i Bedehusene – som blir til røverhuler. Da forsvinner fort rettferdighetens budskap og holdninger - og når urettferdigheten blir stor og ukulturer utvikler seg i samfunnet samt økende urettferdighet og kaos – da blir kjærligheten kold hos de fleste – og det blir lite ”greier” og ikke greitt å være hverken liten eller stor lenger. Kjærlighetens vesen er å gi – for det er ”saligere å gi enn å få”! Ofte treffer man på mer av denne ”greie” hos fattigfolk – enn de ”fattige som teller penger”.  Totalt uforståelig for hedenskapet.

 

Det er noe underlig med nådegaven til å hjelpe og tjene – den kommer ikke av seg selv fra menneskehjertet – men har sin rot i helt andre kilder – som det norske samfunn snart ikke vil vite av. Da blir det krise da!