Tekstboks: Relatert stoff:
Kampsang for korset og Norges kristenarv.
”Og ljos over landet strøymde.”

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 18.08.10   

 

NRK P1 tok for få uker siden av plakaten ”Gud, signe vårt dyre fedreland, …” som ble spilt hver søndag kl 06:57. I går kom meldingen om at 400 protester var tatt til etterretning i NRK huset og de lar igjen Fedrelandssalmen lyde hver søndag morgen. En kan kalle dette en gladnyhet som viser at hedenskapet ikke har tatt over hele Norge! Selv om hedenskapet snart kan oppleves svært kraftig som på Noahs tid. En skal nok ikke se bort i fra at hedenskapet har fått ”kalde føtter” og trekt seg litt tilbake, siden Fedrelandssalmen har en kraftig symbolverdi også på grunn av de Sannheter den inneholder vers for vers. Det kan koste dem dyrt å gå for lang på et for tidlig tidspunkt, slik man også har sent ut prøveballonger mht å fjerne korset i flagget. Hedenskapet ønsker en kulturrevolusjon, men har fremdeles et bønnefolk i mot seg og hedenskapet aner nok problemer – selv om de kan synes å like å rulle seg i sitt eget spy når synde florerer og blir gitt skinn av lovlighet i lovverket.

 

Sannheten er slik at det skal bare en liten gnist til - så sprenger Sannheten seg frem slik Churchill sa det i de aller mørkeste tider under 2. verdenskrig. Etter hukommelsen sa han følgende: Et undertrykt folk skal aldri fortvile for plutselig kommer det en gnist – Gud alene vet hvorfra – og setter den undertrykkende makten under den strengeste tiltale. Dette har vi jo sett igjen og igjen i verdenshistorien. Løgnenes riker er basert på løgn og usannhet, og kan selvsagt ikke holde seg opp. Det har ingen bærekraft.

Men bærekraft er det i Sannheten og den vil seire – men la oss åpne munnen å spre Sannheten selv om hedenskapet ler, for det er helt naturlig at de gjør, men utgangen av hedenskapets ferd ender med forferdelse. Asaf skriver om det i Salme 73.

 

 

Hele Fedrelandssalmen kan du høre her:  

http://www.youtube.com/watch?v=W8pepX6S-hI&p=5156A1F7C6ADC6C8&playnext=1&index=6  (ekstern lenke)


Gud signe vårt dyre fedreland

Tekst: Elias Blix (1836-1902)
Melodi: Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842)

Gud signe vårt dyre fedreland,
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.

Vårt heimland lenge i myrker låg,
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vetteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Um fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.

So blømde vårt land i ljos og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider.

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
Som lengevår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du varna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.

Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
Me få fengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.