Ødeleggende lovgivning – i revolusjonært tempo

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 29.11.10
 

Det sies i blant oss for tiden, at det blir gitt så mange nye og ødeleggende lover – og det skjer så overraskende fort. Men dette er da aldeles ikke noe nytt. Det er en del av radikalismens taktikk – som ble avslørt og fortalt oss allerede i januar 1978, og både kassetter og stensiler ble spredt i tusenvis av eksemplarer utover det ganske land. Under er side 2 i papirutgaven av dette foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover” gjengitt – og viser at det som foregår nå – ikke er noe nytt. Og om vi ikke har forstått det før – bør man i alle fall ikke være i tvil lenger – men finne metoder for å stoppe denne vanvittige og udemokratiske metode for å ta bort vårt kristne lovfundament, som landet har vært tuftet på i ca 1000 år og som har vist sin bærekraft og gitt grunnlag for folkelykke. Nå vil andre ideologier og tankebygninger overta – og gi oss et helt annet fundament og det skjer i revolusjonært, kuppende tempo. De har helt andre rettskilder som skal presses på oss etter diktaturets opplegg. Det er selve metoden jeg gjengir her. (Resten av fordraget er nevnt under.)

Sitat:
”Men før vi starter opp med dette så la meg komme med en del generelle påstander om mål og prosessen ved fremmingen av de nye lovene m. m. Dette er nemlig meget alvorlig og kan langt på vei forklare hvorfor og hvordan det går an å snu samfunnet vårt på hodet slik en er i ferd med å gjøre det nå.

1.Målet er at alle livsområder skal politiseres og under off./statlig styring i detalj helt inn i hjemmet. Konf. likestillingsloven som skal gjelde, men ikke håndheves i hjemmet.

Videre er målet et kollektivistisk samfunn, hvor ekteskap, familien og foreldremyndigheten er borte. I flere sammenhenger kommer det frem at barna ikke hører hjemmet til men samfunnet.

 

2. Metoden for å overta styringen er stort sett følgende: En lager en melding/lov - så bygger en opp et ombud/evt, annet sekretariat for administrasjon - så bevilger en tilskuddsmidler - så styrer en ved hjelp av lover, tilskudd og regler (En har med andre ord oppdaget legalitets-prinsippet og metoden til den italienske kommunisttenker, Gramski, og hans stille revolusjon.)

Vi husker enda replikken til Stortingsrep. Fredheim i finansdebatten hvor han sa: "Husk hvilke regler som gjelder for off. støtte." Det gjaldt off. støtte til Diakonhjemmet som hadde et internt oppgjør omkring abort- og Hauglinsaken.

Johs. Aandrerå, som vel er det en kan kalle ”far" til Kulturmeldinga sier: "Kulturstyra må drive kulturpolitikk, ikkje berre administrere." Dette sa han i en artikkel jeg las for en tid tilbake, og han fortsatte med trusler om oppløsning av kulturstyra osv., om de ikke mer bevisst går inn for å styre kulturen. Altså lages det band også ved kulturmidlene som det nå stadig oftere gjøres ved statsstøtte. Og i Folkets Framtid av 8.11.-78 går det frem at en allerede har^ begynt å bruke kulturmidlene som brekkstang. Det gjøres slik at de som skal få kulturmidler må for eks. åpne lokalene sine for tilstellinger av alle slag, også slike som måtte bryte med ens eget livssyn.

 

3. Utarbeidelsen av meldingene og lovene er gått over fra å bli utført av bredt sammensatte off. utredningskomiteer til små arbeidsgrupper av håndplukkede medlemmer. For de som driver litt i politikken, kan jeg som eks. nevne Planleggingsloven og Kriminalmeldingen. De er utført i hovedsak av en og to mann.

 

4. Høringsfristene er uforsvarlig korte. Høringsinstansene er igjen et håndplukket fåtall og deres svar er ofte ensidig referert.

 

5. Lovene er oftest fullmaktslover som åpner for utfyllende bestemmelser av Regjering og Dep. Jeg sammenligner en fullmaktslov med en granat. De som har makten kan bare ta ut splinten og granaten eksploderer til helt u-ante resultater, men helt etter intensjonene til de som har makten og har laget "granaten", lovene.

Det bør også nevnes at en fullmaktslov er en enorm maktutvidelse og overføring av makt fra Stortinget, som er det lovgivende organ, til Reg. og Dep. Dette er farlig, noe jeg skal komme tilbake til senere.

 

6. I tillegg er begrepene i lovene ofte diffuse i definisjonen og derfor svært åpne for tolking,dvs. Dep. avgjørelse.

 

7. Lovene fremmes ofte i Stortinget med svært korte frister. Det er eksempel på at lovforslag er kommet til Stortinget om kvelden med krav om komiteinnstilling i løpet av en dag eller to.

For å gi en forestilling om omfang og fart i denne prosessen kan jeg nevne at de siste fire årene (1974-1978) er det kommet 788 nye lover og forskrifter, og flere har endatil straffebestemmelser. I sannhet - de har oppdaget legalitetprinsippets muligheter.          

 

8. Tilsettelser. Er det en linje i de, spurte Stortingsrep. T. Tande - Det gjorde han i forbindelse med en tilsettelse i Justisdep. Jeg lar spørsmålet gå videre, men vil bare nevne at han sa det i forbindelse med tilsettelse av L. Fragell som informasjonssjef. i J. Dep. Jeg vil og nevne at her sitter Kosberg som foreslo J. Jervel som bispekandidat, og her sitter også ekspedisjonssjef. Haugestad som har forfattet Kriminalmeldingen. Personlig sek. til statsråden er en av personene bak "Barnemeldingen”.

Dette får greie seg, selv om atskillig mer kunne vært sagt om den saken.

 

Men la oss bare stille dette enkle spørsmålet, er det som skjer tilfeldig, eller er det en bevisst linje i det ut fra den forannevnte målsetting? La meg stille et motspørsmål, og så kan hver enkelt svare selv.

Er det rimelig å anta at vår øverste politiske ledelse og de forskjellige Dep. ikke har tenkt gjennom sin politikk og arbeidsmåte? I NOU 1975/30, ”Stat og Kirke” Sivertsenkomiteen (144) står følgende: ”Staten ser det nå som sin oppgave gjennom de valgte organer og den utøvende myndighet – styre samfunnsutviklingen. Samfunnet omformes ut fra politiske ideer og de store folkegruppers interesser. Lovverket blir bevisst brukt som et politisk instrument i denne omformingen”.

Dette er egentlig så klare ord, at det ikke gir rom for særlig flere spørsmål.

For å konkludere kort, så er jeg redd vi er farlig nær demokratiets sammenbrudd, samvittighetstvang og at kommisærenes (maktforvalternes) og overløpernes tid er inne. Tiden er inne for de som lever etter prinsippet: Der makten er, er også retten.

Ja, jeg vet det er hard kost, men det er ingen kristen dyd å operere med realitetsflukt og verdensflukt. Vi skal være i verden, men ikke av den. Og er det feil i fakta eller resonnement, så får dere heller motbevise meg, og hvis det ikke er mulig, får vi gå sammen om å vekke folk opp til kamp for de verdier som vi ikke vil miste.”

 

Så langt fra foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.” Første gang holdt for tillitskvinnene på Agder Bondekvinnelags årsmøte i januar 1978. Foredraget er fremdeles tilgjengelig både på CD for kr 100,- og i manus for kr 40,-.