Noe fundamentalt galt i misjonsarbeidet?

 

 

Av sivil agronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.04.10

 

Elementærkunnskap som få akademikere m.fl. bryr seg om

Norge var et totalt u-land rundt 1800. Vi lå på bunnen av all europeisk helsestatistikk. I løpet av ca 100 år entret vi opp til topplassering sa statsfysikus Melby i Oslo. Historikere som Alnes sier det samme. Det var et under. Dette på tross av at vi kun hadde ca 40 leger med dårlige kunnskaper og utstyr og som holdt til i byene, mens over 80 % av folket bodde på landet og var knyttet til primærnæringen. Det var den sosioøkonomiske fremgang som ga resultater med bedre helse, arbeidskraft og etter hvert overskudd til misjon osv. Det ga bedre mat og klær som styrket kroppen også mot angrep utenfra – samt ressurser til bedret hygiene med rent vann, ren mat, klær og hus som ga beskyttelse mot inntrengning av skadelige organismer, osv. Altså selve fundamentet for god helse og arbeidskraft. Moderne kurativ medisin som har slik prestisje i dag – kan aldri gi god helse om dette fundamentale svikter. Videre voks sekundær- og tertiærnæringer arbeid og velstand ut av denne helhets forvaltningen som ga god tilgang på mat og råstoffer. Det sterkt betenkelige er at ingen misjonsnasjon har blitt kristne nasjoner som de nordiske – etter alle disse årene - påpeker folk som har arbeidet med slike spørsmål. Tvert imot har mange havnet i revolusjon og blodbad.

 

Dette norske under ble gjennomført av folk med lite utdannelse, men på evangelisk – luthersk grunnlovsgrunn som regulerte innsatsen på rett måte i alle relasjoner. Hans Nielsen Hauge var en åndelig praktisk foregangsmann som bl.a. ga ut lærebok i landbruk og ellers lærte folk å ”ågre med Guds gode gåvor” for å ta vare på seg og sine.

De hadde dog en rett forståelse for hvordan relasjoner til Gud, natur og ting og medmenneske skulle være, langt klokere enn mang en akademiker i dag med sin enøyde ekspertutdannelse.

Så voks Ola Nordmann ut av sult og fattigdom og fikk seg annen utdannelse – og ”kua glemmer ofte at den har vært kalv.” Hvorfor glemte man fedrenes dyrebare erfaring som u-landene og misjonslandene hadde slikt behov for?

 

Misjonsarbeidet i en rekke u-land ble dominert av velnærte folk utdannet som teologer, misjonsskolekandidater, helsepersonell og skolefolk – med liten eller ingen bakgrunn fra næringslivet og kanskje aller minst fra basisnæringen: landbruket som skaffer alt av mat og råstoffer for annet næringsliv. Ja alt de driver med, er avhengig av at næringslivet som først og fremst skaper mat og råstoffer og utvikler videre verdier som misjonen henter midler fra. Basis utnytter 58 % av den helt fundamentale fotosyntesen og lager alt av mat og råstoffer fra matjorda, minus fisk og mineraler. All faglitteratur forteller at en rekke store kulturer har gått under p.g.a. feil og dårlig forvaltning av matjorda og skogene – Guds bolig for menneskene til vår forvaltning.

 

Hva er reaksjonen ute i u-landene?

Ja det kan vi lese oss til i Dagens Næringsliv 30/31.01.2010 – som i en stor artikkel forteller om ”landgrabbing” rundt om i verden – i denne sammenheng i Etiopia. Det er oljerike og andre ny-rike folk fra asiatiske og arabiske land som verden rundt jakter på produktiv jord for å fø sin egen befolkning hvor de såkalte ”kulturfolkene” har rasert Guds skaperverk slik at det ikke er bærekraft nok igjen til å fø og ta vare på folket. Den arabiske halvøy er like stor som India – hvor tidligere savannelandskap er blitt ørken. Mye det samme gjelder store deler av Afrika – særlig ørkenstatene i Nord-Afrika.

De forteller nå fra Etiopia at en oljemilliardær har fått leie 1 million ha – dvs. 10 millioner da – like mye som all norsk jordbruksjord – for kr 20,- pr ha pr år i 99 år. Altså den rene spottpris. Her blir det satt på dyktige hollendere som skaper store verdier av mat og penger som i hovedsak forsvinner ut av lutfattige land. Ny infrastruktur planlegges med flere jernbaner til sjøen og uteksport av varer etiopierne sårt kunne trenge selv.

 

Bl.a. dette landet har gått fra sult og tørst og ødelagt helse i tiår etter tiår. Millioner har dødd – og misjonærer har reist fra stasjonene fordi de ikke orket å høre den utsultede befolknings rop etter mat.

Hva sier så ledelsen selv om den manglende innsatsen for å reise et skikkelig næringsliv fra naturgrunnlaget som kunnet skaffe dem mat og råstoffer og gi midler til skole- og helsevesen m.m.. Det kan vi lese på slutten av den nevnte artikkel fra Dagens Næringsliv.:

 

 ”Essays Kebede er investeringsdirektør i Etiopias landbruksdepartement. Han ser utlendingenes utnyttelse av jorden som landets eneste vei til modernisering, og gir uttrykk for en utbredt mistro til statsapparatet mot vestlige hjelpe- organisasjoner.” Videre sier han: ”Mange i den rike verden hadde vel foretrukket at vi fortsetter å være fattige og avhengige av velferd.”

 

Tragisk karakteristikk, spør du meg. Tiere av år og muligheter bortkastet fordi vi ikke tok med oss lekmannsarven og bondevettet fra Norge i stor nok tyngde til nye u-land – situasjoner som vi selv endelig hadde kommet oss ut av. (Konf. Barnevandringene på Ager fra 1830-1910)

En skikkelig oppfølging av dette fundamentale arbeidet kunne ha løftet millionene opp – ikke minst i det voksende kristenfolks områder – slik at de kunne ta godt vare på hverandre – blitt ledende foregangsmenn – og hatt ressurser til å drive misjon videre utover i Afrika og mot den muslimske verden som de og vi nå trues av.

 

Misjonen var inne der for ca 30 år siden

Selv ble jeg kalt ut av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) under den første store sultkatastrofe i 1974 som førte til revolusjonen. Jeg la to større planer, integrerte landbruksplaner og et fyldig notat for deler av Sør-Etiopia. Trygve Haugeland ga de svært gode karakteristikker som står å lese i hans biografi – for den som ønsker dokumentasjon. For min egen del ble det en forbigående tjeneste p.g.a. dødsfall i familien m.m., men andre tok over og gjorde en rimelig god jobb med de ressursene de hadde. Men det ble aldri satset tungt på hver eneste stasjon rundt i det store misjonsområdet på størrelse med Norge syd for Trondheim. Man synes ikke å ha forstått sammenhengene og betydningen av å følge i Hans Nielsens Hauges spor – og nå kommer styrtrike muslimske oljemilliardærer og overtar jorda og fortrenger fattigfolk – delvis med hærens hjelp. Dette gjelder også inni sentrale misjonsområder som Awasa hvor NLM har sitt hovedsete i Syd-Synoden.

 

Wondo Genet - den flotte landbruksskolen som sivilagronom, statsråd etc Trygve Haugeland bygde opp i sekstiåra, gikk tapt under revolusjonen i 1974/75. Så vidt jeg vet, er lite gjort for å få den tilbake og man har heller ikke bygd opp noe nytt. Haugeland uttrykte sorg over at skolen ble tapt i et land som kunne trengt hundrevis av dem – som han sa. Landet er like stort som Frankrike og mer enn Tyskland til sammen pluss litt til. Befolkningen er på rundt 80 millioner og over 80 % bor på landet. Det har ufattelig store og gode naturressurser av mange slag – men dårlig, galt eller ikke utnyttet.

Prisverdig er det lille landbruksarbeidet som Kjetil Fuglestad driver ute i Konso og Yavello fra den lille organisasjonen AFRI i Rogaland (AFRIkansk initiativ for næringsutvikling). Han hjelper de med planter og gode råd der noen av planene ble lagt.

Men man skulle ha bygd opp en rekke små undervisnings- og demonstrasjonsenheter og satt i gang store skogreisningsprosjekt i et land hvor skogene er rasert og tørke og flommene stadig skaper katastrofer. Det er et faktum at ”uten skog, intet liv”. Når skogene er borte, renner ¾ av nedbøren vekk på overflaten i store flommer – og motsatt om skogene er på plass – pluss en rekke andre gode effekter for råstofftilgang og miljø. En satsing med noen få sivilagronomer og mange agronomer og agroteknikere som hadde fått noen måneders kurs i Israel og Negevørkenen – kunne ha reddet Etiopia fra den utviklingen vi ser nå.

Jeg har gjentagende ganger snakket og skrevet om dette – uten å ha møtt noen særlig forståelse og interesse. Det synes i stor grad å ligge utenfor misjonens interessefelt. Og når en leser om teologenes uvettige holdninger overfor en topp fagmann som T. Haugeland – aner man kanskje hvor svaret ligger.

 

For sent?

Nei, jeg tror ikke det – selv om Bibelen tegner et dystert bilde av Etiopias utvikling i endetiden – som en bl.a. kan lese om det i Esaias kp. 43 og i P. A. Bredveis bok ”Etiopia i Bibelen”. Der sier han at mot endens tid skal Etiopia bli mye muslimsk og gå mot Israel som bl.a. Gogkrigen skildrer det i Esekiel 37-39. Men på den andre siden nevner han Salme 68 og de oppstrakte hender til Herren som trenger en Aron og Hur til å holde de velsignende hender oppe i deres kamptider.

Men det krever også at man våkner opp for det jeg i all korthet har prøvd å skissere her - og søker hjelp og råd hos folk som forstår og kan dette – uten å skulle dirigere alt selv, som vi bla. kan lese om det i biografien til T. Haugeland etter hans opplevelser med Indremisjons-ledere og Tomb jordbruksskole og som flere opplever det den dag i dag.

 

Like lite som Hans Nielsen Hauge og haugianerne avviste folks praktiske nød, gjorde heller ikke Jesus det i møte med folket som trengte hjelp mot sult og sykdom – selv om det er Ordet som er basis og visdomskilde for dette også - og for det evige liv. De reiste frie nasjoner i velstand og ordnet fredelig rett. Norden ble ”Det fredelig hjørne av Europa” – som før de store vekkelsene og praktiske hjelp – var noe helt annet. Det vil du vite om du kan din historie.