Misjonær: ”Meningsløst å forkynne” for ”desperat” sultne

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.10.10

 

Jeg sitter her med et gammelt utklipp fra Utsyn om en topp aktuell sak. Det kan være fra år 2 000 –og dreier seg om det stadig tilbakevendende fenomen: sult for millioner i Etiopia. Toppen på oppslaget begynner slik:

 

”Misjonærer fortvilet på grunn av akutt nød i Etiopia.” Så lyder selve overskriften slik: Meningsløst å forkynne” og fortsetter i ingressen: ” – Misjonærer opplever det meningsløst å drive med vanlig forkynnelse når folk er desperate fordi de mangler mat og vann.” Det er Alf Gjøsund som referer til Aage Gravås som forteller:

 

  1. ” – Ett sted har lokalbefolkningen truet med å plyndre misjonsstasjonen dersom de ikke får den hjelp de trenger”.
  2. ” – Et annet sted har misjonærene måttet reise bort noen dager, fordi de ikke maktet å sitte og se på folks vanskelige situasjon uten å kunne gjøre noe umiddelbart”
  3. Våre misjonærer forteller at det er: ”- meningsløst å drive alminnelig forkynnelse når de grunnleggende fysiologiske behovene er så desperate, - ”

 

Det fortelles at store deler av Syd-Etiopia er rammet også den frodige Sidamo regionen – og misjonærene sier det kanskje er verre enn i 1984 da 1 million etiopiere mistet livet.

 

Nettopp – slik var det i 1984 og bortimot slik var det i 1973-74 da en del fagfolk så og sa hva som måtte gjøres for å gå inn i Jesu oppdrag ”Gi I dem å ete” og følge Jakobs skarpe pålegg i kp.: 2,14 – 16 hvor han refser den som bare prater om mat til en sulten bror – men ikke gir han det han trenger og legemet.  Da kunne man i betydelig grad vært forberedt på å møte slike forferdelige situasjoner med gode kornlagre og en stadig forbedret natur og forandret jordbruk – slik Hans Nielsen Hauge møtte nøden i Norge da han vandret Norge rundt i de forferdelige nødsårene fram til 1804 – og i en kort frigivelse noen år senere lærte dem å koke salt for å ta vare på kjøtt og fisk og slippe å seigpines av sultedøden. Han ga også ut en lærebok i jordbruk. Han var virkelig en åndelig mann med bena på bakken – som Jesus og Hans apostler som plukket ut menn fylt av Den Hellige Ånd for å sørge for matutdeling. Fjern maten og vannet og hygienen – så kan du bare glemme helsevesenet – for det finnes ikke lenger noen bærekraft i kroppen, og den er lidelsens og dødens sikre bytte.

 

Hvorfor forstår man ikke dette og gjør noe som virkelig monner – helst før rike muslimer stormer fram fra sine ødelagte land på ”landraning” av 10 millioner dekar i Etiopias høyland, rett foran nesa på 4,3 millioner sultne etiopiere som må hjelpes av Verdens Matvareprogram for å holdes i live?

Jeg har gjentagende ganger sendt sentrale personer stoff om dette med oppfordringer om å komme i gang. Nå sist de oppmuntrende meldingene som kommer fra Konso om at de 40 000 da langs elva Seggen er i ferd med å utvikles til et godt vanningsjordbruk. I 1975 anbefalte jeg nettopp å gjøre noe med dette i et langt og fyldig notat om de store naturressursene langs Seggen. Nå, lenge etter år 2 000, begynner store ting å skje – da burde man kjenne sin besøkelsestid og høre på fagfolk og virkelig satse hardt på planlegging og rådgivning for den store menneskemengde som trenger mat og råstoffer og næringsliv – som haugianerne i fattig Norge – for å komme seg opp som misjonsfolk og stå i mot presset fra muslimene.

Denne store kristenhet – verdens nest største lutherske kirke med mer enn 5 millioner frelste sjeler som trenger opplæring på alle plan, mat og fremtid om Gud gir den. De kan bli det store misjonsfolk – den store misjonsbase - for hele Nord-Afrika – men de lever ennå på jorden og trenger mat og klær og hus og hjem som oss andre og vår hjelp enda i mange år.