Kvinnehaterne blant oss

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.12.10

 

Har du sett dem – disse av både menn og kvinner som kjemper mot det kvinnelige fordi de er oppslukt av at det kun er det mannlige og mannens rolle som gir dem verdi og innflytelse. Utrolig stygt og dumt – spør du meg. Dessuten totalt ødeleggende i arbeidet for å danne en bærekraftig kultur for kvinner og barn og mannen med. Det er ikke lenger fint og verdiskapende å oppfylle det kvinnelige i å være mannens medhjelper – elsket og æret, føde nye Gudsbilder til verden og oppdra dem i den kristne forsakelse og tro, styre vugga og verden. Det er ikke godt å være gode økologer – som betyr husforvaltere – og stelle slik med familiens økonomi at det rekker til alle de grunnleggende behov – slik at det ikke går som min mor hermet etter de gamle: ”Ei kone kan ause ut mer med teskje enn mannen kan kjøre inn med hest og kjerre.”  Det er ikke fint lenger å leve etter nok et gammelt herme etter Wildenvey: ”Det går best der mann er mann og hun er helt en kvinde”, med Q tilføydes det ofte. Nei nå skygger man unna slikt, ja, tråkker på det, og noen, de riktig aggressive rødstrømper hater det kvinnelige – samtidig som de innbiller seg at de er grønne økologer.

 

Ja, har du sett dem på spinnesiden som absolutt må kle seg mer og mer maskulint for å føle seg vel. Sveisen legges om så den blir kort og riktig guttekjekk og resten av de kvinnelige attributter forsøkes utflatet og bekledd med bukser så åletrange at de på tross av den ytre hensikt, ikke fornekter de indre drivkrefter. Det slår igjennom for full utstilling, men nå på en påtrengende og ubehagelig måte, nesten som man tigger om å bli oppdaget som kvinne uten at man skjønner at man selger seg og kroppen sin. Den fine, vakre kvinnelighet som omtales av apostelen Peter slik – og er høyst aktuelt den dag i dag.

Peter skriver slik i kapittel 3, v. 5 ”For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn, -”

 

Nå kommer noe skrikende, påtrengende reklameaktig som sterkt nærmer seg pornografiens og prostitusjonens verden. Til salgs på kjønnsmarkedet – som alt annet markedskreftene og businessen skal styre i våre dager da pengemakta og mammon har tatt plassen til Vår himmelske Far.

 

Så tar man etter med røyken selv om man rent intuitivt burde forstå at det er mye mer skadelig for kvinnen enn for mannen å føre i seg denne gifta i en enda mer finregulert kropp. Men neida. Ut i samfunnet og mer dobbelt arbeid og mer stress og ape etter mannen. Ikke bli værende i sitt hjem med kjøkkenbenk og barna som Skriften sier er deres lyst. (Mika) Nå har de andre lyster – onde lyster som de knapt skjønner selv – langt mindre mannen - som lar seg surre rundt lillefingeren som det begynte i Edens have – med brutale konsekvenser.

Og ikke nok med det – opp på prekestolen skal de – ikke et område skal mannen ha noe han skulle ha sagt mer – og enden er en voldsom aggresjon – fordi man aldri kan oppnå det man søker etter – å bli mann mot sin soleklare kvinnelige utrustning.

 

De gamle skjønte mye mer av dette både i Skriften – hvor du kan lese om det i Esaias kp. 3-4 m.fl., men også de gamle eventyrfortellere kjente dårskapen i ”Dumme menn og troll til kjerringer”. Og mange går rundt og innbiller seg at man er gift med en funksjon – slik som en og annen kan finne på å spørre meg: Ja, det er jo du som er gift med legen - -? Til det svarer jeg selvsagt NEI – tar gjerne en pause – slik at forvirringen tydelig kommer til uttrykk i deres ansiktsspråk før jeg forklarende fortsetter – nei, jeg er gift med en kvinne, jeg.

Hvor har det blitt av disse mennene som elsket sine koner med kropp og sjel så man ”før og varmer” det – og elsker henne som sitt eget legeme. Hør på den praktiske jordnære apostel: Paulus' brev til efeserne kapittel 5, 29 ”- ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten;-” De to skal nemlig være ”et kjød” – noe man tydeligvis har glemt i det ”nye kjønnsrollemønsters” tid.

 

Har du sett dem – ja, nå mener jeg disse mennene – som prøver å være maskuline – men i både klesdrakt, ordvalg, frisyre for ikke å si attityde for øvrig ter seg som dumme feminine menn – ut fra hensikten å tekkes tidsånden med krav til det myke og vakre. De synes å være på vei mot det androgyne – en Michael Jackson i kopi – et sam-/felleskjønn – både ubehaglig og dumt, spør du meg.

 

Når dette kommer til veis ende, ender det i et dypt ubehag i kulturen. Freud skrev om det på sitt område – og selv om han skrev og sa mye galt og dumt – så er dette ordet ikke dumt – men peker mot en kjønnsforvirringens tid hvor kaoset brer seg, bærekraften blir borte, krybba tømmes og hestene bites og skilles, for ingen blir tilfredstillet av det kvinnelig og det mannelige som skulle oppfylle hverandres behov og skape en etterslekt av trygge og glade og tilfredse mennesker. Man etterlater seg skuffede, ensomme skadeskutte menneskesjeler som vender frustrasjonen utover for noen – andre innover helt til selvmordet, særlig for flere og flere menn. En annen variant er menn og kvinner som ikke lenger våger å gå inn i livslangt ekteskap – men klamrer seg redd til ”kameratskapet” med en homofil partner eller kvinner som slår seg sammen og omgjør det maskuline til en seddonor på tre skritts avstand - takk. Men fremdeles forstår man ingenting, men kjører på uten den minste ettertanke som kunne bremse litt på den nasjonale ferd mot avgrunnen.

 

Odd Eidem var ingen dum forfatter – og som så mange forfattere, hadde han en dypere intuitiv sans som han lette seg fram med i sinn og samtid. Til slutt skrev han at når denne åndelige kjønnsforvirringen var kommet langt nok – ville det ende i krig som tvang mannen tilbake til å ta ut maksimalt av sin maskuline styrke for å redde fedreland, hjem, kone og barn – hvis han ikke stakk av da. Kvinnen ble tvunget tilbake til sin feminine rolle hvor hun tar seg av barna og fremtiden. Vi ser det når urolighetene øker. Da skapes det flere barn.

Men dette har profeten Esaias skrevet om allerede 750 år f. Kr. i Esaias kp. 3-4.

 

Arthur Berg sa i møte med feminismen – han som mange ganger høgt og tydelig ”høgakta kvinna” som den gentleman han var – hadde og den ”tiltrua til kvinnenaturi at dette ville snu”.

 

Et visst håp dukker da opp i Søgne med fru Vestly, og damene på Flekkerøya som en bekreftelse på den gamle sjefsredaktørs ord. Vestly – en riktig ressurssterk dame – med mann og barn, merkebil og båt som de selger for å kunne leve av en lønn. Nå er det ”født en mor” som krever og vil ha rom for å bli tatt på alvor som kvinne!

Hun har ikke en undertrykkende mørkemann, er ikke religiøs sier hun osv. men hun er altså kvinne og vil respekteres for det. Flott!

På Flekkerøya er fire unge damer inne på samme sporet – og ordner seg slik at de har et godt fellesskap damene imellom og for barna – og rammen er hjemmene. De har ikke noen tro på verken likestilling eller barnehager som skal sørge for at dama kommer ut i ”nyttig” maskulint arbeid – og barna til statlig oppdragelse. Nei, de vil være mor hos barna selv og se den første tanna komme, de første vaklende skritt og høre ordene fra den lilles munn. En mor er født og skal ikke undertrykkes av ismer og ideologier hvor den onde sitter i ”kjelleren” på øltønna med heiarop og taktfaste rokkerytmer. Har han ikke snart fått nok i vårt kjære fedreland og folkehjem?

 

Hvorfor all denne aggresjon og kvinnekamp – når vi kunne ha det godt i sammen i et åpent og sjeleutvekslende fellesskap til dypet av våre sjeler. Hvorfor pleie egoet i et innelukket hatefullt raseri som slår ut i 50% skilsmisser etter å ha skjelt hverandre ut og kastet ting i hodet på hverandre eller spiddet hverandre med grusomme ord – og etterlater atomkratere av uro i barnesjelene som ender i en ruskultur på mange slags stoffer. 

 

La oss ta en folkedugnad i Skriften og skaffe oss ”kjærlighet med innsikt og dømmekraft”, noe som bærer og som tåler i gode og onde dager.