Kulturrevolusjon fra Ibsen til Øverland og sekstiåtterne

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.04.10

 

Henrik Ibsen var egentlig en meget begavet stakkar med brutte bånd til kristendommen og familien sin i Skiensområdet, barn utenfor ekteskap i Grimstad og til slutt ”flyktning” fra landet og ble værende i Rom i mange år. Hans forhold til Norge var fylt av mye bitterhet. Og hans indre hadde tatt sin tilflukt til Darwin som den danske jøden Georg Brandes hadde brakt til landet.

Hva han egentlig var ute etter i sitt dyktige raseri – kulturrevolusjon kan vi lese bl.a. i:

 

”Til min venn revolutionstaleren” hvor han går til bunns i sitt opprør.:

 


De siger, jeg er bleven ”konservativ.”

Jeg er, hvad jeg var i mit hele liv,

 

Jeg går ikke med på at flytte brikker.

Slå spillet overende; da har De mig sikker.

 

En eneste revolution jeg husker,

som ikke blev gjort af en halvheds-fusker.

 

Den bær for alle de senere glorien.

Jeg mener naturligvis syndflods-historien.

 

Dog selve den gang blev Lucifer luret;

Thi Noah tog, som De ved diktaturet.

 

Lad oss gøre det om igen, radikalere;

Men dertil kræves både mænd og talere.

 

I sørger for vandflom til verdensmarken.

Jeg lægger med lyst torpedo under Arken.


 

 

Les dette diktet grundig så vil det etter hvert demre for deg hva denne dyktige mannen sto for og ville. Han formet dikt og skuespill som spilles over hele verden den dag i dag – ikke minst ”Et dukkehjem” som i sannhet er en ”torpedo under Arken”. Kommunistiske land som Kina har tatt i mot det med åpne armer. Han kriget med trolle i hjertets og hjernens velv – i hele sitt liv. Og i diktet ”Bergmannen”, synes han å vitne om at han aldri kom seg ut av å grave i egen og andres barm – fram til en avklaring i Bibelen – selv om han brukte materiale fra den for å nå den norske folkesjel – som også andre er velkjent for å benytte seg av.

 

Ibsen sier klart i fra at han er den samme nå som før: ”Jeg er, hvad jeg var i mit hele liv

Det er radikalerne han henvender seg til. Han vil være med på et opplegg som gjør samme jobb som Noah fikk til. Hel utslettelse. Noah lurte den onde i Ibsens språkbruk.

 

Opplegget videre tyder jo på at nå vil Ibsen ha til en kontrarevolusjon sammen med radikalerne – og den har kommet fra tiden før 1914, så i mellomkrigstiden og nå i vår tid når man raserer hele vårt ”evangelisk-lutherske fundament” i hjem og familie, til Grunnloven.

Til dette har man brukt båe ”menn og talere” – onde sådanne – som antagelig ikke ville vårt folk vel – og som aldri burde fått makten i vårt kjære fedreland. ”Gi en mann makt – og du vil få se hva som bor i han” heter et gammelt ordtak. Det vi ser i dag er Ibsens onde revolusjo-nære opplegg. Radikale folk har jobbet målbevisst via media og lovgivning, og vi ser resultatet med gru. Ibsen lengtet etter den ”med lyst”. ”I sørger for vandflom til verdensmarken. Jeg lægger med lyst torpedo under Arken”