Det er kaldt i det ganske land om dagen og norske innbyggere og også LO er i harnisk over den måten myndighetene styrer strømsalget på i disfavør av innbyggere og næringsliv. En sektor som veksthusnæringen har nå strømpriser som langt overgår deres mulighet for økt inntjening og det samme er tilfellet for den vanlige mann i gata. Mange nordmenn har nok nok penger på bok, men langt fra alle vil komme helt skadefritt ut av en slik energistyring om kulda fortsetter. En tenker kanskje spesielt på eldre mennesker som ofte er ”drillet” i å spare og dermed blir det sparing også på strømmen og kanskje blir det derfor for kaldt hjemme hos dem til å bevare helse og noen bevarer ikke livet.
Av den grunn vil vi repetere stoffet under som viser oss hva problemet med høye energipriser bunner i for en nasjon som vasser i energibærere og spesielt i god tilgang på rein vannkraft.

 

Kraft- eller styringskrise?

 
Av siv. agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.04.06

Nedenforstående artikkel skrev jeg i 2003 etter en rekke møter og opplevelser i min stilling som jordbrukssjef i 3 kommuner i Nedre Setesdalen. Setesdalen  med sin mer enn 20 mil lange og store vassdrag Otra og sine store utbygginger med Brokke I og II som står sentralt i kraftforsyningen i Norge. Vi hadde behandling av ny konsesjon for Otra og vansker med minstevannsføring. Vi hadde stort møte med 6-8 rep. fra Statskraft som ville bygge en ny stor kraftlinje fra Holene til kysten. De hevdet at det var for å få bedre og sikrere strømforsyning til kysten, mens man var på vei med store kabler til Kontinentet for å knytte oss opp til dette markedet. På mitt spørsmål om det betydde dårligere og dyrere strømforsyning for nordmenn – fikk man utenom prat med hyggelige smil til svar.

Ved en større befaring med rep. fra kommunen og Dep. ble rep. for kraftselskapet gjentagende ganger spurt om de la opp til ”skvalpekjøring” (se under). Dette pratet man seg også bort fra, men måtte – etter spørsmål fra Dep. ut med noen runde formuleringer som pekte i den retning. Og med den gradvise framrykkingen på kraftsektoren – skjønner en at her er store overnasjonale politiske krefter på gang. Kontinentet vil selvsagt ha kontroll over denne realkapitalen (grunnkapital som gir oss lys og varme, penger er underordnet)  selv om  fosser og infrastruktur blir liggende i Norge. Det kan selvsagt ikke flyttes – men det kan kontrolleres med ille konsekvenser for Norge. Med den rene (CO2) og gode vannkraften Norge er stor på, er man klart på jakt etter. Dette nytter det ikke å snakke seg bort fra og det fletter seg klart inn i den andre internasjonaliseringa hvor man legger ned landbruk, forsvar etc. fordi som en høytstående byråkrat sa til meg: EU har nok mat og ingen tør angripe EU. Ergo skulle vi være trygge innefor dette og dermed fortsetter vi med å gi bort Norge.

Kraftverkene hører nasjonen og det norske folk til. Vi skal ikke bli et underbruk under de store nasjonene i Europa som mange ganger før har prøvd å dominere oss. Vår første utenriksminister Jørgen Løvland og hans folk sørget for å gi oss Industri-konsesjonsloven av 1917 og den sørget for å sikre norske ressurser for det norske folk – selvsagt fordi de andre nasjoner hadde sine ressurser som de kunne forvalte til sitt folks fordel.  Nå bygges alt dette ned og vi underlegges nye regimer om vi ikke våkner i tide. Bl.a. noe av dette dreier hjemfallsloven – som betyr at alle kraftverk skal tilbake til staten etter 60 år, men i mellomtiden skal vi heller ikke gi fra oss kontrollen over driften av kraftverkene – samt at landbruk og forsvar burde gjenoppbygges snarest.

* * * * *

For titalls år siden slo Agderfylkene seg sammen med Vestfold og bygde ut de store kraftanleggene i Øvre Setesdal: Brokke I og II. Kommunene skjøt inn sine midler for folket og skattebetalerne stod bak og ønsket lys og varme i et mørkt og kaldt land med lange vintre. Altså dekning av primærbehov. Så ville vi også ha noe rimelig energi til industrien. Vi var ikke ute etter penger for enhver pris. Greitt med et overskudd som kunne reinvesteres for videre behovsdekning, men det var lys og varme vi ønsket.

Dette gikk velregulert og greitt i mange år. I flg. mine kilder styrte man etter en "minimums-magasinkurve" hvor man tok høyde for å dekke 2 ekstreme år, dvs. lite nedbør og strenge vintre etter hverandre. De samme kilder sier at Statskraft fremdeles er ansvarlig for 50% av landets totale magasinenergi og av dette oppimot 100% av de store flerårsmagasiner. Da skulle man jo tro at dette var i de beste hender for å unngå de kraftkriser man nå opplever med nedtømte magasiner og skyhøye kraftpriser! Men nei, nå er kraft underlagt nye ideer og styringsregimer. Nå har man slukt den nye absolutte frie markedstenkningen med hud og hår, ikke den gamle liberalisme engang nøyde man seg med. Kapitalen skal styre uhemmet. Bibelsk tenkning om nasjonalstater slettes og den grenseløse galskap hersker på en rekke områder.

Om dette sier noen av deres guruer følgende: "Den globale markedstenkning som ideologi - er like farlig for det siviliserte samfunn - som marxismen, dens forløper var" W.Paff Int. Herald Trib. 14.7.-98. "Suksess-kulturen har erstattet troen på prinsipper. Samfunnet har mistet sitt anker. "G. Soros i Atlantic Month. Disse kreftene fikk tak da vi ble meldt inn i EØS og innenfor der skal det være fri flyt av de fire friheter - hvorav kapitalen er sentral. Og man stiler videre mot det globale samfunn. Derfor måtte man gjøre om vårt fellesgode av offentlig eide kraftverk - som mange mener er av større verdi en oljen og gassen i Nordsjøen - til AS. Og den som har flest aksjer og mest kapital regjerer grunnen der og børsen kan herje videre med dette vårt arvegods som vi er fundamentalt avhengig av. Heldigvis stoppet bondevettet salg av aksjemajoriteten her på Sørlandet - mens byene heller ville ha et forvitrende kulturfond - enn lys og varme - og dem om det! Jeg fristet til å sitere en for lengst avdød slektning som hadde opplevd jobbetiden: "Fint skal det være om halve enden er bar."

Slik har det gått med livsområde etter livsområde i landet vårt - selv om vi ikke har fått kjenne det så kraftig på kroppen enda som nå med kraften i de tusen hjem. Den godt balanserte "frihet og orden" som ikke minst Grunnloven gir oss - er i full oppløsning. Styringen av naturressursene som produserer mesteparten av mat og råstoffer - samt vannet - glipper og kommer på gale hender i forhold til hva Gr.l. og Industri-konsesjonsloven av 1917 la opp til. Og man lærer ikke av sine feil. Nei, man sier vi må har mer av samme slaget så skal det bli orden på sakene. Når markedskreftene bare får fungere lenge nok - kommer kraftmarkedet i balanse og kapitalhaiene vil sørge for at alt kommer på plass, sier man. Markedskreftene fikser nedbøren, skulle man tro!

Etter at man har tømt landet for 9,7 TWh (terra watt timer) netto - - et års forbruk til flere av de store byene - kommer man drassende med sine tidligere planer som de presenterte her i Setesdalen for flere år siden: Ny stor kraftgate fra Holene og til kysten og store linjer over til England, Tyskland og Holland. Denne europeiseringen av kraftmarkedet fikk man ikke til da i den utstrekning man ønsket, men nå skal vel krisen tvinge det fram - slik at vi får kraftig europeisk tilkobling med fri flyt av kraft og permanente europeiske priser i et kaldt og mørkt land for å tjene mer penger til flere fond? Så kan man importere kull- og atomkraft om natten, strupe ned vannkrafta fra Norge og legge elvene nesten tørre. For så på dagtid slippe på for fullt for eksport til utlandet igjen. Skvalpekjøirng kaller vi det. Atomkraftverkene produserer likt natt og dag - derfor ønsker man dette opplegget uten hensyn til biologien i norske elver. Men ønsker vi det?

Norge har et stort potensiale i utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk - om vi bare fikk sette full fart på dette og slippe en uendelighet av bremseklosser i systemene på noe som kunne gi oss ren energi med god beredskap.

Men det endelige svaret på dette er selvsagt å melde Norge ut av EØS og forandre Energiloven og få oss gode frihandelsavtaler slik at man selvstendig tilpasser vannbruk til en langsiktig styring for å dekke de menneskelige behov og ikke primært maksimalisere mer utbytte. Det kunne man også se litt på med hensyn på landbruk, matlagre og forsvar i disse førkrigstider. Kan hende blir kraftkrisen bare en liten forsmak på hva slags kriser man kan oppleve - og som vi har opplevd før i dette landet - med politikere uten den nødvendige realitetssans. M.a.o. vi bør beskikke vårt hus!