Jesus forkynnelse – men lite Kristushjelp?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.11.10

 

Det er mye Jesus forkynnelse for tiden, men lite at man tar tak i sjelens nød, ensomhet og kamp i denne verden og gir den rett Kristus hjelp. Både Frelseren og Herren må komme til Orde til enkeltmennesket, familien, menighet og samfunn! Blir det mer en Jesusforkynnelse som ikke eier Kristi ånd og kraft og mot til å se inn i tidens og de lidendes nød og avgrunnsdype mørke – og så bringe inn Guds rikes uendelig lys og kraft til den lidende sjel i menneskesjelen og samtiden? Det finnes få profeter i dag som makter og ber Gud å fjerne dekket for den livredde tjeners øyne så han kan se at det er ”flere med oss enn dem” slik at himlenes hærskarer åpenbares for tjenerens øyne og han Kristustrygg kan vandre videre sammen med Herrens utsendte – uten å måtte ty til all verdens underholdning m.m.m. for å holde ”motet” falskelig oppe.

Smellen kommer helt sikkert om ikke Guds rike blir åpenbart for de arme sjeler fra den som skal bringe Kristi Rike til redde, sultne og trette sinn. Det er alltid slik i menneskenes rike som i Guds rike – at analysen og diagnosen om årsaken til nøden må være klar og settes ord på – før en kan sette inn den rette hjelp. Men det kan koste, men det er ikke nok.

En lege som viker unna og ikke finner og sier sannheten til pasienten, er en ubrukelig lege, så også i åndens rike. Ja, det koster. Det er tungt og krevende å opptre som sannhetens støtte og grunnvoll.

 

Slik unnvikende opptrer ikke den gode lege, ei heller den Store lege. Hans apostler og våre fedre fulgte i disses spor og hjalp folket til legem, sjel og ånd. De stakk ikke av på mange måter – men var sanne hyrder. En god offiser sier ikke ”gå på karer, jeg kommer like bak”, men går foran og sier ”følg meg.”

En god lege klapper ikke en syk pasient på skulderen etter en overfladisk undersøkelse – gir han noen sukkerpiller - og sender han hjem med at dette går sikkert bra.

De sanne troens leger levde blant folket og talte til folket, de så hva makter og myndigheter gjorde og talte dem til rette som Sannhetens støtter og grunnvoll. De så at folket var plaget av sult og sykdommer og hjalp dem. De så – som H. N. Hauge - hvordan myndighetene herjet med folket – ikke ukjent i dag – og hjalp dem ut og folket fulgte så myndighetene fryktet for folket. Hvorfor ser og hører vi så lite av dette i dag?

 

Hvor er Berøafolket som tar imot Ordet med alle velvilje – men så går hjem og ser om det er helt sant og rett i henhold til Skriften. Og er det ikke helt sant og rett, avviser de det og lar seg ikke forføre – men forsetter å se hva Ordet sier – uten å skjele til titler og posisjoner – de vil finne veien ledet av Ordet og Ånden. Slik opptrådte lekfolket før i protestantenes Europa og Norge. Slik virket apostlene i Jesu tid og utover i hedningeverden. Slik opptrådte Paulus på vei til Rom på et skip som var i ferd med å bli slått til pinneved og hvor kapteinen ikke hadde lyttet til hans advarsler. Etter flere runder lyttet han. Slik opptrådte Paulus på Malta da en far lå syk. Han registrerte sykdommen og gikk inn og helbredet han. Han kom til Rom og kalte jødene inn, og det ble et skarpt ordskifte hvor det som ikke hadde Berøakvaliteter – fikk høre sannheten direkte i ansiktet. Det var en Jesus forkynner som brakte Jesu Kristi rike inn i konfrontasjon og seierrik plass i verdens riker. De som hørte etter, ble innlemmet i Guds rike – de andre avvist inntil de gikk i seg selv. Og på Karmel var det mange – ja kongen og hele hans folk i et voldsomt oppgjør som førte folket tilbake til Gud. Guds utvalgte og utsendte talte sannhet med myndighet og frimodighet, ofte alene men med Sin Gud. Det virket og ga reaksjoner.

 

Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Det gjorde mange profeter, de fleste apostler som til slutt mistet hodet, for ikke å snakke om Paulus som har en hel katalog av prøvelser. Jesus og en rekke av hans etterfølgere fram til våre dager, fikk virkelig gjennomgå. Jeg har en lang DVD om den saken. En Hans Nielsen Hauge, en Kaj Munk, og en rekke av våre lekmannsforkynnere fikk hard motstand. Jesus la seg ut med myndighetene ved å forkynne og gi folket hjelp – sendte hard beskjed til Herodes – ”si til den rev”. Jeg husker en Gudina Tumsa – en kraftig kar på over 2 m med en veldig bass og et modig hjerte som lynraskt steppet inn til redning for sine i en vanskelig situasjon – som han gjorde på en konferanse i Addis da en medarbeider hadde vært farlig åpenmunnet under revolusjonen i Etiopia. Presidenten Abraham, Gudina Tumsa. fru Ofstad, dr. S. Aske (KN) jeg med flere hadde hatt kraftige forhandlinger om hvem som skulle ha ansvaret for de utviklingsprogrammene jeg hadde laget i Syd-Etiopia. Etterpå hadde nok Gudina det litt vondt, for han tok seg god tid til samtale med meg ute ved kopimaskinen i deres hovedsenter. Det er det siste jeg husker til Han. Da han skjønte at det var ”vitenskapelig sosialisme” som kom – reiste han rundt og advarte menighetene. Ikke lenge etter tok de han og strangulerte han. Han undertegnet sitt hyrde-ansvar med sitt liv. Han var en Sann hyrde som var døren og vaktmannen i porten inn til fårene. Han satte sitt liv til for fårene.

Dette og det som verre er på full fart inn i Norge – men hvem reiser seg mot det onde og ”setter sitt liv til for fårene”?

 

Hvordan er det i dag? Når man taler om den gode hyrde og ulven – for eks ut fra Joh. evangeliet 10 og har en stor forsamling foran seg av eldre, foreldre, barn og unge som er utsatt for ”ulvens” forferdelige forførelse fra TV, barnehager og i skolene – hvor det er nok bare å nevne homofilien som nå skal inn i barnesinnene helt ned i barnehagene. Det er massevis av dødelig ekteskapsoppløsning. Taler man mot dette i en slik forsamling – og tar trøkken ved å tale høyt og klart og vise vei for ektefeller og foreldre som hverken vet ut eller inn for å beskytte barna mot forførelsen.

Jeg husker en liten gutt som blandet seg i en samtale vi hadde om haien som vi mente var livsfarlig. Han hadde sett TV og noen dykkere som svømte rundt noen mindre haier, og var overbevist om at haien var ufarlig. Det tok en god stund før vi fikk han delvis ut av forførelsen – slik at eventuelt ikke livets erfaring skulle ødelegge han.

Men det finnes langt farligere ting å advare og beskytte den oppvoksende slekt mot i dag – de som skal være den fremtidige misjonsbase Norge. Vi ser hvordan de gir opp og følger strømmen fra toppen til bunnen, og særlig den utdannede ungdommen som fylles av verdens lærdommer og tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud, de som blir ledere i menighet og samfunn. Derfor er Norge der vi er i dag.

Vi trenger det ”samme lys og kraft – som fedrene har hatt:” Vi trenger å synge med sangeren på nr. 11: ”La ingen falsk profet forville Oss bort i nattens bitre nød. La ingen lærdom oss forville Vår trøst i Jesu dyre død. Jag bort hver ulv i saueham! Å hyrde god, vokt dine lam!” Da er det velsignet å vite at ”Mine får hører Min røst”, og Han søker til Han finner den ene igjen – som ulven har jaget på villstrå eller har rotet seg bort av andre grunner.