Hvis utgangspunktet . . . . ; hvis l. Mosebok var feil?

(Jvf. l. Kor. 15, 13-20.)



Av Dag Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.05.10

 

"Min gode og velvillige agent for utbredelsen av Evangeliet - d.v.s djevelens evangelium"; slik skriver Charles Darwin 8. aug. 1860 til mannen som benevnte seg "Darwins Bulldog"; Thomas H. Huxley, hvilken alt tolv år gammel leste James Huttons Theory of the Earth; m.a.o. geologi-ideer i opposisjon til Bibelen.

 

"Djevelens evangelist" hadde lest mèr enn Hutton & Darwin. Når teologer kompromisset med l. Moseboks historisitet, fant Thomas Huxley at "den stilling de har inntatt er håpløst uholdbar".

 

Og Huxley skrev: "Når Jesus virkelig sa at "Flommen kom og ødela dem alle," trodde han at syndfloden virkelig fant sted, eller ikke? ... Jeg våger å spørre hva sort av verdi, som illustrasjon på Guds metoder for å håndtere synd, har en beretning om en begivenhet som aldri hendte. Hvis ingen Flom skylte likeglade mennesker bort, hvordan er advarselen av mer verdi enn ropet om "Ulv" når der ingen ulv er? ...Anta at en Konservativ taler advarer sine tilhørere å vokte seg for store politiske og sosiale endringer, så de ikke ender, som i Frankrike, i en Robespiérres herredømme; hva blir det av, ikke kun hans argument, men av hans troverdighet, hvis han, personlig, ikke tror at Robespiérre eksisterte og utførte de gjerninger som er tilskrevet ham?"

 

Kristi apostel Matteus skriver (19,5): "Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød"; (Jesus siterer l. Mosebok 2,24.)

 

Hertil skriver Huxley at "Hvis guddommelig autoritet her ikke er hevdet for det 24. vers av det 2. kapittel av l. Mosebok, hva er verdien av språk? Og jeg spør igjen: hvis en kan leke med syndefallsberetningen som en "type" eller "allegori", hva blir det da av fundamentet for Paulinsk teologi?"

 

Kristi apostel Paulus skriver l. Korinterbrev (15,21-22 (i fortsettelsen av det i overskriften anførte v.13-20)): "For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske; for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus."

 

Og Huxley skriver at "Hvis Adam ikke kan holdes for å være en mer reell personlighet enn Prometheus og hvis syndefallsberetningen er kun en instruktiv "type", sammenlignbar med den dype Prometheiske myte, hvilken verdi har Paulus' dialektikk?"

 

Og fortsatt Huxley:

"Jeg er meget i villrede på å begripe hvordan noen for et øyeblikk, kan betvile at kristen teologi må stå og falle med den historiske troverdigheten til de Jødiske Skriftene. Selve forestillingen om Messias, eller Kristus, er uløselig sammenvevet med Jødisk historie; identifikasjonen av Jesus fra Nasaret med denne Messias hviler på fortolkningen av passasjer fra de Hebraiske Skrifter hvilke har ingen bevisverdi med mindre de besitter den dem tillagte historiske karakter. Hvis pakten med Abraham ikke ble gjort... hvis de "ti ord" ikke ble skrevet med Guds hånd på stentavlene; hvis ... beretningen om syndfloden en fiksjon; det om syndefallet en legende; og det om skapelsen en séers drøm; hvis alle disse tydelige og detaljerte beretninger om øyensynlig virkelige hendelser ikke har mer verdi som historie enn fortellingene om Roms konge-periode - hva er å sies om den Messianske doktrine, hvilken er så meget mindre klart fremstilt? Og hva med autoriteten til forfatterne av Det Nye Testamentets bøker, som, på denne teorien, ikke bare har akseptert løse fiksjoner som pålitelige sannheter, men har bygget selve fundamentene til Kristent trossystem på legendarisk kvikksand?"

 

(  Sitater m.m. fra: Grigg, R., Darwins Bulldog; Thomas H. Huxley; Creation 31(3)2009. Grigg siterer Huxley fra: Huxley, T., Science and Hebrew Tradition, Vol.4 of Huxley's Collected Essays, "The lights of the Church and the light of science". 1890. <aleph0.clarku.edu/huxley/CE4/Lights.html>   )