Hedningene larmer – og larmen på bede-husene?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.11.10

Guds Tempel – som mennesket er – inklusive ørene og hørselen - er ikke noe man kan forholde seg tankeløst og ødeleggende til. Det gjelder også lyden og volumet i forsamlingene våre – så vel som på arbeidsplassene hvor det gjelder strenge regler for å ta vare på liv og helse til folk. Dette synes man ikke å skjønne også gjelder i kristne forsamlinger!

Bibelen spør i Salme 2,1 ”hvorfor larmer hedningene” ? Jeg tror svaret ganske enkelt er uroen i sjelen som prøver å døyve sjelens uro med lyd og larm – noen går videre til andre urodempende virkemidler. Men hvorfor i all verden bringer kristenfolket inn denne verdens ”larm og pine” der fredens Gud skulle herske både i hjertene og i salen. Profeten Amos sier ”La meg slippe for dine larmende sanger.” Elias møtte Gud i den ”stille susen”. Her kan man kanskje begynne en debatt og sang og musikk i de kristne miljøer: om volumet, men det gjenstår uendelig mye etter det som går på nervebaner, kjemi og hormoner og stimulering av lystene osv. osv. Det er skrevet solide bøker om hvordan volum, rytme, takt harmoni påvirker kroppen og sinnet. Selv har jeg to fulle kassetter med klipp om saken – pluss bøker. Men la oss nå starte med volumet!

Hvorfor angriper man ørene til folk som skal høre seg frelst – dette viktigste organ for kommunikasjon mellom mennesker - og som er den første sansen som vekkes hos fosteret og den siste som forlater oss når vi dør. Sjelesørgere anbefaler for eks. at man leser Esaias 53 inn i øret på en fjern døende person til redning. Hørselen er sans som forgreiner seg til det meste av hele mennesket med sterke virkninger – og når langt videre enn synssansen inn i mennesket.

Mye mer kunne vært sagt om musikken enn dette med lydnivået – men det må en i det minste kunne enes om at man ikke skal påføre folk hørselskader som ”tinitus” og sterkt nedsatt hørsel o.a. som en god del ungdom har i dag. I marinen forlyder det nå at man bruker gamle fiskeskippere og ikke ungdommen for å lytte på deres instrumenter om bord.

Videre må en vel kunne enes om å følge norsk lov og helseforskrifter – eller må en absolutt ha dette døyvende trøkket og de bråkende trommene for å føle seg vel og oppleve ånden?

Arbeidsmiljøloven sier om miljøet bl.a. dette, og legg merke til nivået på lydstyrken som er langt under det man serverer i mange bedehus og møtehaller i dag.

Ӥ 6. Risikovurdering

       Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy.

       Vurderinger og målinger skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene.

       Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a)

eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell,

 

b)

virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,

 

c)

enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,

 

d)

indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes støyens virkning på oppfatningen av varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,

 

e)

produsentens informasjon om støynivået på arbeidsutstyret,

 

f)

om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støyeksponering,

 

g)

eksponering for støy utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,

 

h)

relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,

 

i)

tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.

       Arbeidsgiveren skal oppdatere risikovurderingen med jevne mellomrom, særlig med hensyn til endringer i produksjonsforhold eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risiko.

       Risikovurderingen skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

§ 7. Tiltaksverdier

       Tiltaksverdiene for støyeksponering er:

 

a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:

LEX,1h = 55 dB

b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:

LEX,1h = 70 dB

c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:

LEX,8h = 80 dB

d) øvre tiltaksverdier:

LEX,8h = 85 dB og
LpC,peak = 130 dB

       For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen.”

Så vidt jeg husker er 70-80 dB (desibel) ikke mye – det skal være noe i nærheten av en dur av en buss på tomgang et godt stykke unna den som utsettes for det. Jeg for min del bruker jevnlig skyteplugger i ørene for å ikke å få nedsatt og ødelagt hørsel før tiden.