”Guds rike vi beholder”

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.12.10

 

For en tid siden skulle jeg besøke noen bekjente av meg og ble møtt av en noe skarpkantet misjonsdame – som ikke kunne styre sin noe likestillingsinspirerte nysgjerrighet med spørsmålet: Om jeg opplevde meg hensatt til sidelinja.

 

Jeg har jo talt og skrevet mye mot Likestillingstenkingen - som nok ikke alle har forstått like godt prinsippene i. Jeg forsikret henne senere om at jeg hadde solide og hyggelige uttalelser til støtte fra de fremste gamle sambandsledere som Øivind Andersen og Trygve Bjerkrheim blant annet. Jeg kunne selvsagt plusset på med alle de hyggelige oppmuntringene som er tilflytt en fra mange troende i årenes løp, men det er med hensyn på ”sidelinja” egentlig helt uinteressant i hennes sammenheng.

 

Det som er saken, er om en er utenfor eller innenfor i Guds rike – alle de andre menneskelige ”stillasene” – som for øvrig synes å rase sammen for tiden – er egentlig en uriktig problemstilling. Linjen går mellom Guds rike og verden – ikke utenfor eller innenfor en organisasjon eller tilsvarende.

Der står kampen for oss alle – annen popularitet kommer og går – og er ikke noe å regne med i åndskampen som raser. Og husk en ting til: Gudsfrykt driver menneskefrykten ut!

 

Selvfølgelig er det trist når ”Den norske kirke” blir tatt fra oss, og vi må melde oss ut. Den gode fredelige norske stat hvilende på Grunnloven går samme veien, og organisasjonene er på gli på glatte steder de også, men Guds rike får de ikke tatt fra oss. De kan ta alt jordisk fra oss – men som Luther synger det: ”Guds rike vi beholder” – og det er det som teller for tid og evighet.

I tillegg er Gud undrenes Gud – det er sann realisme – og går vi til Han med begjæringene våre – så kan Han gi oss langt mer enn det vi forstår å be Han om – i striden for Guds rike i denne verden. Så det er det som virkelig teller!

 

Og om utroskap mot Skriften og Grunnloven sprer seg videre - som vi kjenner det igjen fra både GT og NT – Gud og Hans undre fornektes, og makten overkjører RETTEN – så vet vi at Herren vokter Sine – men vokter også til dom de som utfører denne ondskap som har Skrift og historie mot seg. De fører nasjonen mot avgrunnens rand, men Herren har alltid voktet Sine fra Noahs dager til i dag.

 

Men på de troendes bønner kan Han - på tross av alt - redde vårt kjære fedreland – misjonsbasen Norge - når vi igjen og igjen minner Herren om 2. Krønikerne 20. Vi blir ikke trett av å gjøre det gode mens vi ber og bier på Han!

 

 

Vår Gud han er så fast ei borgblank

Av Martin Luther etter Salme 46,
til norsk ved Elias Blix

Vår Gud han er så fast ei borg,
han er vår skjold og verja.
Han hjelper oss i all den sorg
som hjarta her vil herja.
Vår gamle fiend gram
med ålvor no fer fram.
Stor makt og mangfald list,
det er hans våpen visst,
på jord er ei hans like.

Med eigi makt me inkje vann,
det fekk ein usæl ende.
Men med oss gjeng den rette mann
som Herren sjølv oss sende.
Hans namn det veit du visst:
Han heiter Jesus Krist,
den hovding for Guds her,
som eine Frelsar er,
han slaget visst må vinna.

Om verdi full av djevlar var
som ville reint oss glupa,
me ingen otte i oss bar;
dei skulle alle stupa!
Og fyrsten for den her,
kor arg han og seg gjær,
oss inkje skada kan;
han er ein dauddømd mann,
eit ord kan honom fella.

Og ordet skal dei lata stå
og berre vantakk finna.
Med oss er Gud, og visst me må
ved Andens gåva vinna.
Og taka dei vårt liv,
gods, æra, born og viv,
lat fara alt, lat gå!
Dei vinna ei endå,
Guds rike vårt skal vera.