Tekstboks: Relatert sak:
Illegal revisjon av Grunnloven i 2014?

 

Grunnlovens § 2 og tidl. stortingspresident Inge Lønning

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.03.10

I Aftenpostens kronikk 21.03.10 skriver tidligere rektor ved UiO og tidligere stortingspresident Inge Lønning følgende: ”Verdiene i Grunnloven.

Med ny § 2 vil Grunnloven for første gang fastslå hvilket verdigrunnlag det norske samfunn er bygget på. Merkeåret 2014. I 2005 reiste en dagskonferanse på Eidsvold spørsmålet «Hva skal vi gjøre med Grunnloven?» Tanken var å aktualisere føre-var-prinsippet i god tid før det neste store merkeåret: Tilsier ikke Grunnlovens alder at den trenger en skikkelig ansiktsløftning? Hverdagssvaret på spørsmålet hva vi skal gjøre med Grunnloven, er enkelt: Det samme som vi har gjort siden 1814, nemlig å forbedre den når behov melder seg. Oppskriften er gitt i § 112 og kan settes på den klassiske formel «forandre for å bevare». ” (Uth.av meg)

 

Maken til upresist tåkeprat skal en lete lenge etter. Det er ikke det minste rart at det går med Norge som det går – når en tidligere stortingspresident kan gå hen å påstå slikt tøv. Man kan forstå han på bakgrunn av at han var sentral i kommisjonen i forhandling med katolikken som forhandlet bort den ”evangelisk-lutherske” lære om rettferdiggjørelsen i dokumentet ”The joint Declaration”. (Se ”*Tillegg 1” helt til sist.) Rettferdiggjørelsen er selve kjernen i den ”evangelisk lutherske tro” som også ble basis i Grunnloven. På denne måten baner man veien for den videre sletting av den kristne nasjonalstattenkningen med sikte på innlemmelse i EU og tilbakevending av Den norske kirke til Rom. Det er det åndelige fundamentet som er den sterkeste bremseklossen.

Det Inge Lønning skriver, er det rene tøv – for ikke å si et mesterstykke i forførelse. Selvsagt har vi visst hva verdigrunnlaget for det norske samfunn var og er. Det var og er det menneskesyn og ånd som den evangelisk-lutherske reformasjon og vekkelseskristendom brakte vårt folk. Menneskerettene finner I. Lønning fra § 96 og utover. Og forandring er ikke tillatt ut fra Høyres slagord «forandre for å bevare». Forandring som strir mot den evangelisk lutherske ånd er tvert i mot forbudt. Skjer det, er det gjenstand for Riksrett. Vår første utenriksminister og stortingspresident Jørgen Løvland sa noe helt annet enn I. Lønning da han talte på Eidsvoll i 1914. Slik talte Løvland:

 

 

STORTINGSPRESIDENT JØRGEN LØVLANDS TALE TIL KONGE, STORTING OG REGJERING

I RIKSFORSAMLINGENS SAL PÅ EIDSVOLL  17. MAI 1914

 

Majestæt!

Mine herrar, tingmennar og riksraader!

Kjære medborgarar!

 

Her og idag for 100 aar sidan sette det norske folket seglet under den grunnlovi, som var ferdug dagen fyrr, med aa velja sin eigjen konge og dermed kunne gjera for al verdi, at no stod Norigs gamle rikje atter fullskjipa og tok romet sit att millom dei sjølvstendige, frie og sjølvstyrde rikje.

Her og idag.

Det var Norigs store Magna Charta Libertatis, som vart kunngjort av det suveræne folk.

Idag for 100 aar sidan.

Dette er den største og fagraste minnestund me hev upplivt.

Me ser dei for oss idag her i salen: Her stod Georg Sverdrup, der sat Christie og nedyver ben- karne sat dei 110 andre folksens sendemennar.

Dei spyr:

Den arv me gav dykk, — korleis hev Di vakta han, korleis hev Di brukt han?

Og Gud skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikneskap.

 

Liksom kong Christian Frederik og sidan Christie  og hans Storting fekk berga grunnlovi gjenom dei  store vandar og faarar i 1814, soleis hev folk og ting  sidan varna og verga henne mot aatak, mot vrang»  tyding og mot misbruk, og me hev tekji burt dei  telleggi og dei brigde ho fekk med unionen. So grunnlovi av 17de mai er gjeldande idag, er enno det store fridomsbrevet for kongerikjet Norig.

 

Grunnlovi var som eit ungt og friskt tre med rik grokraft, som Eidsvollstinget planta i Norigs jord.

 

Og treet hev vakse. Det fulle folkestyret hev kome fram i parlamentarismen og i den aalmenne røysteret for karmennar og kvenmennar. So treet stend no med djupare og vidare røter, med sterkare stamme, med høgare og breidare kruna og med rikare blom og frukt.

 

Grunnlovi hev vakse seg saman med folket og folket med henne. Og såman hev dei vakse baade etter  tidarhøvi.

 

President Sverdrup sagde her: «Gjenreist er altså inden Norges enemerker Norges gamle kongestol.»  

Me veit at denne kongestolen um hausten vart flutt ut av landet og sjeldan ei kort stund var her heime, og me veit at somtid sette der seg ein «unionskonge» i stolen og styr de rik j et «utan raad av norsk mann».

 

No er kongestolen flutt heimatt til kongebyen ved Foldenfjorden, og i denne stund sit Norigs konge med sit raad av norske mennar her i salen.

 

Det heile Eidsvollsverk, grunnlovi og Norigs fulle sjølvstøda er livande, «so naar federne sjaa at paa jordi, dei kann kjenna sit folk og sit land.»

 

Men dagen er inkje berre ein minnedag og ein  reikneskapsdag. Han talar sterkt og aalvorsamt um  vaare uppgaavur og vårt andsvar: han kallar oss til aa akta og varna Eidsvollsverket i dei komande tider og paa same tid rydja og dyrka, bøta og byggja rikjet til større magt og vyrdnad, til rikare folkelukka og hugnad i alle heimar i by og bygd, so dei som møter her um 100 aar kan vitna um enndaa større vokstr og framgong i alle leider.

 

Me takkar federne for grunnlovi og me takkar dei for den tru og lit dei hadde til folket og til framtidi.

 

Dei trøystad allstøtt til forsynet og til den retferduge sak. Deira tru er inkje sviki. Gud hev halde si hand yver Noreg i 100 aar.

 

Gjøv anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livande i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni:

Gud signe fedralandet! (Uth. av meg)

 

Kilde: Henta frå ”Menn og Minner frå 1905” Gyldendal. Torkjell J. Løvland

 

 

Løvland takket fedrene for Eidsvollsverket og legg merke til slutten: Gjøv anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livande i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni: Gud signe fedralandet!”

 

På bakgrunn av Grunnloven og Løvlands tale er det merkelig at man kan si noe så tanketomt tøv som Aftenposten lar trykke. Det er ufattelig om det ikke har den hensikten jeg innledningsvis skisserte. Og det skal det ikke så mye til å tro, når man har fulgt deres politikk, økumenikk og skriverier gjennom noen år.

 

Jeg gjentar I. Lønnings påstander:

”- for første gang fastslå hvilket verdigrunnlag det norske samfunn er bygget på. - -

Tilsier ikke Grunnlovens alder at den trenger en skikkelig ansiktsløftning? - -

Oppskriften er gitt i § 112 og kan settes på den klassiske formel «forandre for å bevare».

 

Hvis det hadde vært tilfelle at vi ikke hadde kjent ”verdigrunnlaget” for Norge er det all grunn til å spørre om hva stortingspresident har styrt etter? Hva har båret oss fram til der vi er i dag?

Har alder noe med grunnleggende menneskesyn og prinsipper å gjøre? ”Menneske-hjertet er så evig og uforanderlig det samme” – og også det menneskesyn og bære-kraftige verdier fra vårt evangelisk-lutherske frigjørende fundament også med loven som stammer fra Sinai og ikke minst lovens andre tavle. Når blir budene foreldet?

At setningen ”Oppskriften er gitt i § 112 og kan settes på den klassiske formel «forandre for å bevare», er tøv – kan enhver forsikre seg om ved å lese § 112 som lyder:
Naar Rigsforsamlingen har antaget denne Constitution, vorder den Rigets Grundlov. Viser Erfaring, at nogen Deel af den bør forandres, skal Forslaget derom fremsettes paa et ordentlig Storthing og kundgjøres ved Trykken. Men det tilkommer først det næste ordentlige Storthing at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted, eller ei. Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men allene angaae Modificationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Constitutions Aand, og bør 2/3 af Storthinget være enig i saadan Forandring.” (Uth. av meg)

 

Dette frihetsbrev for nasjonalstaten Norge og den ånd som har båret Norge fra den ufattelige elendighet fram til i dag, synes nå ”eliten” å ville fjerne på sin ville flukt tilbake til ROM!

 

På Eidsvoll sitter eller satt for øvrig I. Lønnings kollega fra Høyre, Lars Roar Langslet som leder av ”Rikspolitisk senter” på Eidsvoll. Han er katolikk og ihuga EU-mann og så vidt jeg husker, akkrediterte han pavens folk i Danmark til Norge – da han i sin tid var statsråd.

Så de visste nok hva de stelte med da de ”I 2005 reiste en dagskonferanse på Eidsvold med spørsmålet «Hva skal vi gjøre med Grunnloven?»

Løvland visste det og Wergeland med, men på en annen måte - når sistnevnte på forsiden av boken om Gr.l. skrev: ”Hør meg despot, jeg være vill, din pestilents så lenge jeg er til. For Norges lov i dølens hånd, skal briste dine slavers bånd.” Slaveriet til ROM ønsker vi oss ikke igjen – men taler med kong Sverre og Bjørnson Roma midt i mot.

 

 

*Tillegg 1:

"Svært betydningsfulle var også arbeidene til en amerikansk og en tysk arbeidsgruppe. Den første kom med arbeidsdokumentet "Justification by Faith" (1983), den andre drøftet spørsmålet om de gjensidige lærefordømmelser på 1500-tallet i dokumentet "Lehrverurteilungen - kirchentrennend?" (1986). Til slutt, i 1994, kom det kanskje mest dyptpløyende og betydningsfulle økumeniske dokument noensinne, nemlig "Kirken og rettferdiggjørelsen", med undertitelen "Kirkefortåelsen i lys av rettferdiggjørelseslæren". Dette dokumentet har ikke, kanskje fordi den katolsk-lutherske samtalegruppen har hvilt siden 1991, fått den oppmerksomhet her til lands som det fortjener. Det er, som sagt, et svært grundig og interessant arbeide som bl. a. bærer signaturen til vår egen Inge Lønning og til Hans Martensen, tidligere biskop av København. Jeg kan selvsagt ikke i noen særlig grad komme inn på dette dokumentet her, men det er viktig, også fordi det selvsagt ligger i bunnen for det dokumentet som er vårt emne her, nemlig "Felleserklæring om rettferdiggjørelseslæren", som forelå i sin endelige utgave i 1997. Den ble godkjent av den Norske Kirkes kirkemøte i fjor høst."

Kilde: http://www.katolsk.no/artikler/rettferd.htm

 

Tillegg 2:

Illegal revisjon av Grunnloven i 2014?