Grunnloven konstituerer Stortinget – ikke omvendt

 
 

 


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.11.10

 

For en tid tilbake hadde en gruppe av oss som slo noen slag for eiendomsretten og Grunnlovens § 105 – fått avtalt et møte med hele Agderbenken på Travparkens lokaler utenfor Kristiansand S. De møtte alle, så vidt jeg husker. I mitt innlegg fikk jeg anledning til å minne både om at rettskilden til Norges Grunnlov var Bibelen – som tidligere ledende stortingsmann Ole Gabriel Ueland (V) – nesten en Vestegd – kalte Norges to øyenstener.

Og Jørgen Løvland fra Evje i Aust-Agder var ikke mindre overbevist da han som stortingspresident på Eidsvoll holdt sin store tale i 1914 om hundreårsminnet for Gr.l.

 

Videre minnet jeg forsamlingen om at Grunnloven også kalles både Restaurasjonen – etter den gamle restaurerte kristenrett fra Moster i 1024 m.fl., og Konstitusjonen – fordi den konstituerer stortinget når det er valgt og de folkevalgte samles – ikke omvendt.

Det betyr bl.a. sa jeg, at det lå ingen fullmakt fra Konstitusjonens side eller folkets side – ut fra folkesuverenitetsprinsippet som er en viktig faktor i Gr.l. – å bruke den tildelte makten slik at den tok makten fra folket og gradvis opphever Gr.l. og folkestyret – noe man ser sterke tendenser til i dag.


Det ligger heller ingen delegert makt i Grunnloven – det norske folks frihetsbrev – til de folkevalgte å endre de uforanderlige Grunnlovsparagrafer 1, 2 m.fl. Det står utrykkelig i Gr.l. § 112 at mindre modifikasjoner kan man gjøre, men Gr.l.ens Ånd - i Gr.l. § 2 kan ikke forandres uten at det er Gr.l.`s-svik og gjenstand for Riksrett.
Gr.l. er lov av første grad som alle andre sektorlover hviler på. Den norske stat er i flg. prof. Robberstad og hans Kirkerett – konfesjonsbundet til ”den evangelisk- lutherske” menneskesyn, lære og rettskilde. Det synes kun å være Kong Harald som har forstått dette og derfor kalte Trond Giske opp på Slottet og protesterte mot endringen. Tidligere kulturredaktør i Aftenposten, Finn Jor, har skrevet en glimrende bok om dette i ”Kong Haralds NEI!” Denne kilden mente grunnlovsfedrene var den kilde for RETTEN i landet vårt som ga den beste frihet og orden, god innenfra styring uten for mye ytre makt og dermed livet den beste bærekraft.