Fra Soria Moria til Gulag?

 

 

Av cand agric Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.03.10

 

9. mars 2010 vedtok Stortinget en ytterligere innskjerping i ansettelsesfriheten til trossamfunn, der statsråd Audun Lysbakken forsvarte innskjerpingen og var uenig i at den var totalitær. Men tenker Regjeringen og Stortinget totalitært da?

”På midten av 1920-tallet var historiker og professor Edv. Bull nestformann i Det norske Arbeiderparti. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok ”Kommunisme og religion”, utgitt i 1923. Vi siterer fra hans bok: ”Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak.” Og videre ”Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst.” Og til sist ”Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk.”


Norges Kommentar Avis dokumenterte i et oppslag 1. Mars 2010 hvordan et annet departement styrt av Kristin Halvorsen godkjenner skoler basert på Satanisme, mens de som følger Bibelen får innskjerpninger her og der og da i strid med Grunnloven. Regjeringen og Stortinget følger i stor grad Satans prinsipp:
myrde, stjele og ødelegge” – det er Hans program. (myrder barna i mors liv, stjeler andres penger og ødelegger hele samfunnet) Og de følger dette program svært systematisk, nå bl.a. med å ville underminerer ytterligere norske barnefamiliers økonomi – i en tid da barnemangelen (arbeidskrafta / pensjonene) fremstår som Norges største problem. Jeg betviler ikke at Regjeringen og Lysbakken har den samme tro som en hardbarka marxist. Marxisme er djevledyrkelse – og ikke først og fremst en ideologi og politisk doktrine. Den trer frem med forførende likhets- og andre krav – inntil dens sanne brutale ansikt griner imot oss med full kraft, ”gufset fra fortiden”. Karl Marx var selv satanist dokumenterer Richard Wurmbrand. Og alle steder hvor denne ånd fikk makt – gikk de frie velstandsnasjoner under. 12. september 1974 tok marxistene keiseren i Etiopia og etter hvert startet en rød terror og blodbadet begynte. Det ble en grusom tid med tusenvis i massegraver. Deres leder Mengistu Haile Mariam er ettersøkt for folkemord. Tror nordmenn dette er mulig i Norge – det bør de snarest gjøre. Marxisten Stalin og hans Gulag kjenner vi.

Hvordan møter så de kristne organisasjonene dette ødeleggende trykket fra Staten? En generalsekretær i en større organisasjon visiterte undertegnede på e-post i går kveld og kommenterte artikkelen Det er stille… bl.a. med ord som ”unyanserte påstander” og ”useriøst”. Vedkommende fikk et greit svar bla med hvorfor organisasjonen kryssett av i sin høringsuttalelse til forholdet Stat/kirke slik at den ønsket en verdiparagraf der ”kristendom og humanisme” er likestilt. Legg merke til hvordan Djevelen tåkelegger hele tenkningen også om Likestillingsloven og kristne klarer ikke å tenke bibelske prinsipper for man skal ta ”alle slags hensyn”. Nevnte organisasjon har selv flere profilerte kvinnelige forkynnere som utøver mye av det mannen ble pålagt av Herren selv.
Norske Friskolers Landsforbund med Torgeir Flateby i ledelsen mente før 9. Mars at det egentlige slaget vil stå senere om Arbeidsmiljølovens § 55A endres. Har han og andre lite forstått eller har de en annen agenda som en nå bør røske opp i? Slagene har stått i kø de siste minst 30 årene – men søvnens tid er her…og tilpassningens ånd råder. En samlet prinsipiell motstand på bibelsk grunn kunne ha stoppet hedenskapet og i hvert fall bremset det mye!
For 32 år siden fikk organisasjonene lekset opp på Geilomøtet hva Likestillingsloven var tenkt å gjøre i samfunnet – men de trodde ikke på det eller var enige i loven. Under har vi sakset et oppslag datert 18.02.2004 og legg merke til hva professor Danbolt skriver, litt uti artikkelen, i sine 20 punkter i 1978 – noen som kjenner seg igjen i dag? Loven er en totalitær fullmaktslov i tråd med det vi har skrevet over. La din vilje Herre skje, Amen!

 

 

Organisasjonsfrihet, pressefrihet m.fl. i fare

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 18.02.04

 

Jeg gjør med dette pressen oppmerksom på Harald Stanghelles artikkel "Den intolerante toleranse" i Aftenposten 17.2.2004 på ledersiden. Hans konklusjon er meget riktig og leseverdig og en meget betimelig advarsel for ethvert frihetselskende menneske.  Han skriver: "- virker den makt de intolerante tolerante ønsker å utøve overfor et lite trossamfunn, direkte skremmende”  - - - "forandrer ikke dette inntrykket, selv om Ap. lederen tok avstand fra sine partifellers ønske om å bruke statens maktmidler i kampen mot Misjonsforbundet. For vi mer enn aner den kompakte majoritets klamme krav om ikke å ha andre holdninger enn den til enhver tid allment aksepterte."

 

Kort sagt er dette slutten på en lovutvikling som startet i 1978 med Likestillingsloven. Jeg vil så sterkt jeg kan be dere om å la deres bibliotek ordne med foredraget prof. dr. Erling Danbolt holt på Geilomøtet 12. januar 1978. (Ønsker om kopi kan ringes til 379 30 269 eller faks 379 30 157) Foredraget het "Ideologi og lovgivning - Likestillingsloven - Ot.prop. nr. 1/77-78 og hadde helt klare konklusjoner om hva denne loven ville føre til - og som vi nå ser klare resultater av i dag - fra familieliv til foreldrerett, organisasjons- og pressefrihet.

 

Han omtaler loven som en totalitær fullmaktslov - og man øyner kanskje at den svenske statsråd Rosequist får oppfylt sine ord som mange mer tok som en grovkornet spøk: "Norge den siste Sovjetstat." Vi er på vei dit, om man nå ikke våger å skjønne og kjempe for den rette "frihet og orden" som Grunnloven (Norges firhetsbrev) gir oss.

 

* * * * *

 

12. januar 1978 slår professor Danbolt fast (s. 4) at loven skal gjelde

alle livsområder og har videre følgende overskrifter:


1.  Likestillingsnemnden - et ideologisk styringsorgan

2.  Foreningsfriheten avskaffes

3.  Foreninger under full offentlig kontroll

4.      Nemndens myndighet større enn domstolenes

5.      Inngrep i trosfriheten

6.      "Indre forhold i trossamfunn" underlagt Nemnden

7.      Lovens sikte "Det nye kjønnsrollemønster"

8.      Lov og hjemmene

9.      Ordet "ekteskap" utgår

10.  Likestilling og morsbestemt abort

11.  Innskrenkning i organisasjonenes frihet

12.  Opphever trosfriheten

13.  Mot Grunnlovens  § 2

14.  Kristne friskoler og barnehaver

15.  Eneveldig Nemnd

16.  Nemndens uinnskrenkede makt

17.  Mot tros- og tankefrihet

18.  Bakgrunn: Stat/kirke-utredningen

19.  Staten skal styre alt religiøst liv

20.  Lovens navn har avsporet debatten

 

 

Sammendrag

 

1.      Likestillingsloven er ikke sendt ut til høring til de instanser den i særlig grad angår - mannsforeninger og de landsomfattende kristelige organisasjoner - som derfor ikke har fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn på den, får den lagt frem i proposisjons form.

2.      Tittelen: "Lov om likestilling" er misvisende. Det sier ikke klar hva den sikter på. For det er ikke "likestilling" i vanlig forstand, men et nytt syn på "likestilling" som vil bli det eneste tillatte. Det sies direkte i prop.: "Utkastets siktemål er . . . å endre holdningene til det tradisjonelle kjønnsrollemønster". Den gjelder altså en innføring av "det nye kjønnsrollemønster" i motsetning til "nedarvede forestillinger begrunnet i andre tiders forhold." D.v.s. det familiemønster som beror på det kristne syn på hjem og familie ut fra det 4. - 6. bud, slik det har vært bestemmende for norsk kulturliv fra kristendommen ble innført i vårt land, og bekreftet i Grunnloven § 2.

3.      Loven er en ideologisk fullmaktslov som gir en komite på 7 medlemmer oppnevnt for 6 år av gangen uinnskrenket myndighet til å gjennomføre loven ut fra den definisjon den til enhver tid gir begrepet "likestilling" dvs "det nye kjønnsrollemønster."

4.      De enkelte paragrafer kan tolkes meget forskjellig, hvordan bestemmer Nemnden. Loven gjelder på alle samfunnsområder, men skal ikke håndheves i hjemmet. Den unntar bare "indre anliggender" i trossamfunn, og "rent personlige forhold", men det er bare Nemnden som avgjør hva som er "indre anliggender" eller "rent personlige forhold."

5.      Loven opphever foreningsfriheten som vårt folk alltid har ansett som en selvfølge. Foreningen skal ikke bare være "tvekjønnet", alle uten unntagelse, (som Nemnden i enkelte tilfeller kan bevilge). De skal også adlyde Nemndens forordninger ut fra det den bestemmer å anse som likestillingskrav dvs "kjønnsrollekrav".

6.      Nemnden avgjør hvordan loven skal tolkes, både nu og senere, "gjennom en gradvis endring av praksis."

7.      Nemnden er uavhengig av både Kongen og Stortinget.

8.      Nemnden blir en ny styringsinnstans ved siden av Regjering og Storting og vårt vanlige rettsapparat. Den har myndighet til å gripe inn på alle samfunnsområder ut fra sin egen tolkning av loven, uavhengig av vårt parlamentariske system. Den er uavsettelig i sin       6-årige funksjonstid, og ikke underlagt parlamentarisk kontroll.

9.      Nemnden kan anmelde overtredelser på grunnlag av loven og den mening den selv legger i den.

10.  Den kan "foreta slik gransking og besiktigelse som de finner påkrevet for å utøve sine gjøremål etter loven. Om nødvendig kan det kreves (!) hjelp av politiet." § 14 annen passus.

11.  "Nemndas vedtak skal grunngis samtidig som det treffes. Vedtaket kan ikke påklages, men kan bringes inn for domstolene etter vanlige regler for straff "med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler", og "Bot kan idømmes selskap, forening eller stiftelse på hvis vegne overtredelsen er foretatt . . ." første og tredje passus.

12.  Det som bekymrer oss mest er den innskrenkning i tros-, samvittighets- og tankefrihet og den diktatoriske myndighet som tilleggs Nemnden. Det er et inngrep i åndsfriheten som rekker langt ut over de kristelige organisasjoners rekker, og som man bare finner i rent totalitære regimer. Og det strider både mot Grunnloven og Menneskerettighetserklæringen av 1948.*