Europa, Kerala og produksjonskulturer

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.05.10

 

Man skal lage et stort frihandelsområde mange steder i verden – som så skal vokse sammen til èn verden, en globalisert enhet – noe av et gjenoppstått Babel. Men i første omgang prøver man seg på et gjenoppstått Romerrike! Og så strekte det revolusjonære Frankrike og den enda mer opprørske de Gaulle fingrene syd over for å få med seg den ”latinske verden” i fellesskapet. Han hadde selvsagt ikke – som franske katolikker aldri har hatt – noen forståelse for at det var forskjell på Nord-europeisk protestantiske kulturer og katolske kulturer syd i Europa. Dette slår selvsagt ut også ut i produksjonskulturene. Hadde de lest sosiologiens grunnlegger Max Weber grundig – hadde de visst at den sunne kapitalisme oppstod blant protestantene i Holland på 1700-tallet. Gudsfrykt med nøysomhet, mange veloppdradde arbeidsomme barn og reinvesteringer i fremtiden innrømmer også Ottar Brox (SV) – så vidt jeg husker - var deres nøkkel.

Og Frankrike gjorde en svikfull dumhet til – de åpnet opp for den kulturelle euro-arabisme på begynnelsen av 1970-tallet – for bl.a. å sikre seg olje. Frankrike har gjennom tidene vært en svikefull og usikker nasjon. Ikke bare den franske revolusjon i 1789 med påfølgende Napoleonskriger fram til 1815 da den anglo-amerikanske verden – hovedsaklig protestantisk fikk puttet han inn på St. Helena, men også under den 2. v. krig hadde de svikerregjeringen Vishy-regjeringen som overga Frankrike til Hitler hærer. Og nå altså en reservert Natopartner og som drasser med seg Syd-Europa med betydelige andre kulturer og produksjon.

Også en høytstående tjenestemann jeg snakket med for noen år siden, var veldig begeistret over de store investeringene som ble gjort i Spania. Heisekraner var i sving langs de lange kyster og prosjekter reiste seg og turismen vokste. ”Det går mye penger fra nord til syd”, bemerket jeg. Men det spilte ingen rolle – for dette var den store FREDSSAK. Nå har de verken vann eller turister. Skogene og vannet har de ikke tatt vare på, internasjonal finanskrise og vulkanutbrudd svekker turismen, og produksjonen svekkes voldsomt i disse sydlige stater. Tyskerne – som står opp om morgenen og går på jobb – er lei av å finansiere det store fredsprosjektet med 20-25 % av totalkostnadene – som de har gjort til nå. Dette blir det ikke FRED av! Det gikk selvsagt kraftig skeis.

Og her kommer det norske fiskeriprosjektet i Kerala i India inn i vurderingene. Sosiologen Arne Martin Klausen undersøkte utviklingen i to fiskerilandsbyer der for mange år siden. Begge fikk samme hjelpen – men kun i den ene utviklet fiskeriene seg godt – den andre gikk dårlig, og de solgte etter hvert utstyret til den andre landsbyen. Hva var årsaken? Jo, en hovedårsak var tydeligvis at den ene var hinduistisk og den ande katolsk. De siste hadde dog med seg noen rester av kristen arbeidskultur – selv om den er langt dårligere enn den protestantiske. Det ser vi jo i disse dager i det store Euro-arabiske prosjektet – som truer med å gå rett på dunken.
Da er tiden inne til å skaffe seg nye politikere som bl.a. Jørgen Løvland som allerede som tolvåring levde etter ordet ”Les og vex” og hadde protestanten Pontoppidan i bunnen av sitt liv og virke. Karene fra Hans Nielsen Hauge, Ole Gabriel Ueland m.m. fl. til Jørgen Løvland var langt fra akademikere – men brukte sitt gode bondevett på sikker klippegrunn – bygde kultur og nasjon med bærekraft og fremtid. De visste ”Jeg skal gi dere fremtid og håp”. De fikk den og ga den videre til det norske folk. Det bør vi ikke glemme – og så innbille oss at alt blir så mye bedre om vi blir som alle andre og menger oss med dem og fjerne kulturer med helt andre åndelige røtter på en håpløs måte.