U-sant, forsantholden - til levende tro på Sannheten

Et forsøk på apologetisk førstehjelp

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.04.10

 

Hvis du holder noe for ikke å være sant – kan du selvsagt heller ikke tro på det, langt mindre dø for det eller på det. Vi finner en rekke steder i Bibelen at mennesket sier det er ingen Gud, det er all deres tanke. (Salme 10 og 14) Og når Gud er død er allting tillatt – fikk vi høre av en sentral filosof i vår tid. I dag er man frenetisk opptatt av å bortforklare Gud på en rekke måter – på tross av hva historien forteller oss om forferdelige ateistiske og anti-teistiske nasjoner. Nasjoner – ja hele sivilisasjoner føres mot undergangen - sier toppfolk endog i Norge. 

Men holder du noe for å være sant – forsant holden – behøver det like selvsagt heller ikke være noe levende og sterkt motiverende sannhet som har grepet hjertet ditt og driver deg i liv og handling til gode gjerninger med risiko for liv og helse, altså en levende tro. Jesu tale til Nikodemus er betegnende i så måte. Ikke en gang kunnskapen om de jordiske ting som Jesus fortalte ble tatt imot som sannhet. Joh. 3,12Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske?” Nei, vår tid har også uhyre vansker med å holde for sant både de jordiske eller de himmelske ting Herren taler om, men eventyr av mange salg lar vi oss lett forføre til o holde for sannhet.

 

Men det grunnleggende spørsmål i hele tilværelsen er: ”Det som ligger under en hver teologisk diskusjon – er det mest fundamentale spørsmål: om Gud virkelig eksisterer. Uansett i hvilken fasong kristen tro fremstilles, kan den ikke eksistere uten tro på Gud. Skotsk teolog John Macquarrie, Se også Heb. 11,1-3 og 6.  Dette har våre motstandere forstått langt bedre enn mange kristne. Derfor angriper de skapertroen og vi rykker tilbake i frykt.

 

Hvordan kommer du selv over til - og fører andre til SANNHETEN og en levende virksom tro i en slik tid? Og hva med skoleungdommen som det er mange av i utdannelsessamfunnet vårt og i dag er fylt opp av noe man kaller vitenskapelige sannheter om de er aldri så forkvaklet. De og blir fratatt en bibelsk tankeverden om èn Gud, Hans skaperverk og frelsesverk – ja, hele visdommens kilde som skapte vår sivilisasjon?

Ja, det er et påtrengende spørsmål av avgjørende viktighet for den enkeltes liv og evighet, men også for nasjonens fremtid om Gud gir tid.

 

Før ideologier og naturvitenskap basert på darwinisme etc. hadde svekket eller utryddet vissheten om at det tross alt fantes en Gud – kunne en forkynne loven som tuktemester til Kristus - eller evt. om Guds uendelige kjærlighet som driver til omvendelse, erfaringens vei til Gud, men slik møter en lite lenger – vi er blitt mer lik grekerne ja enda verre. Man regner kort og godt ikke med at det finnes en Gud. (Salme 10 og 14) Store masser forføres av opplevelseshysteri hvor tegn, under og suggesjon fremstilles som opplevelse av Gud for søkende, urolige og fortvilte sjeler. Man bruker virkemidler av for eks musikk med takt og volum etc som mobiliserer kroppens rusapparat og innbiller ungdommen at man har med Gud å gjøre. Og når skuffelsen og håpløsheten er store nok, havner man i oppløsning og rus og kanskje avslutning for egen hånd.  Endog innen teologien opererte man med ”Gud er død teologi” og en masse forståelser av Skriften som setter mennesketanker over Guds åpenbarte Ord. Da oppfattes Han ikke lenger en sann Gud. Richard Dawkins sa: ”Darwin gjorde det mulig å være en fullt ut intellektuell ateist”. Nå sender Dawkins busser rundt i London med reklameskilt. ”Antagelig er det ingen Gud, så nyt livet – osv.” noe som minner faretruende om ”et, drikk og vær glad for i morgen er du død.” Disse tankebygninger, denne ”surdeigen” må ryddes av veien i uendelig mange unge sinn og de skal komme til tro.

Legg merke til hva Jesus gjorde med fortvilte Emmaus-vandrere. Han lukket deres sanser/ øynene og gikk gjennom Moses og profetene for at de skulle festes til Skriften alene.

 

Det er mange tankebygninger av avguderi, ideologier og såkalte vitenskaper som i dag avviser og sperrer veien til den eneste, sanne og levende Gud med den frelsesvei som ”ikke oppkom i noe menneskehjerte” og ingen avguder kan vise maken til. Blodets Messias med vårt skyldbrev til korset og oppstått til vår rettferdiggjørelse. Det er som Tor Johnsen sier det i et dikt: ”Eg har ikkje Gud, eg spør kvar du er”. Og etter hvert som kristendommen forsvinner ut av det norske hus i hjem, skole, menighet og samfunn, finner onde åndsmakter huset ryddet og rent og onde ånder besetter huset med forferdelige makt og konsekvenser. Ser du alvoret og er glad i dine og din neste – blir du med oss i denne striden! Velsignelsen med frelse, frihet, fred og velstand forvitrer sakte for den enkeltes liv og nasjonen - fordi den rot den er vokset opp av kveles: Bibel og Grunnlov. Norges historie vitner om det og millioner av mennesker, vitner om livets og døden vei for hele kulturer.

 

Skaperverkets tale

Bibelen taler om veier til å erkjenne at det er en Gud og at man er ”uten unnskyldning” om en fremdeles fortsetter å avvise sannheten om at det står en Gud bak det mektige skaperverk som vi avdekker mer og mer av i moderne naturvitenskap. Les: Rom 1,19: ”for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,”

Dette er den naturlige åpenbaring. Så kan man gå videre i Skriften å se om den har opp-lysninger som videre forteller oss livsbærende sannheter som vi kan kontrollere. En slik kilde er selvsagt uhyre interessant.

Brevet til hebreerne kapittel 11,6 sier: ”men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” Ja, det er troens første artikkel det – og uten den kommer en ikke frem til 2. og 3. artikkel og blir en frelst og benådet synder!

 

Bibelen gir oss en rekke slike opplysninger innen naturvitenskap, helseforskrifter, rene og urene dyr, osv. osv. mange hundre år før vitenskapen kom fram til forståelsen av dette. Den er en grei lærebok i det den utaler seg om. Bibelens Skaper visste selvsagt hvordan skaperverket var bygd opp og skulle brukes for å ta vare på livet Han hadde skapt.

Han fortalte ikke detaljer som de ikke ville forstå, men ga greie instrukser som bar livet om en fulgte dem. Ingen andre religioner fortalte oss heller om slike livsbevarende sannheter. Det finnes god litteratur om dette – noe er også oversatt til norsk.

 

Bibelen har en rød tråd av offerblod fra den første Adam til den siste - Jesus. Hans komme gjennomstråler alle profetier som Han altså sier det til Emmausvandrerne – og frem til Hans død og oppstandelse. Dette er så godt bevitnet at det ville holde i enhver rettssal – uansett hvor utrolig og unaturlig dets høres ut så er det fakta. En avsatt og Gud uten de egenskaper Bibelen taler og Skaperveket vitner om – kan selvsagt ikke makte dette. Men de som mener slikt har en selvlaget, liten eller ingen Gud.

Bibelen taler om profetiene som er uttalte for mange hundre år siden og som er oppfylt og oppfylles i vår tid. Ikke minst ser vi et Israel og et gjenreist jødefolk helt i tråd med Bibelens forutsigelser – med rike løfter om hva som skal skje ved deres antagelse. Ikke rart at verden raser. Graver man dypt og grundig nok i jorden på de rette steder og med kunnskap - beviser også arkeologien at Bibelen taler sant.

 

Alt dette – og mye mere til - forteller deg at Bibelen taler sant om at Gud er Sannhets Gud og at Ordet er Sannhets åpenbaring - og da er du uten unnskyldning for ikke å tro at Han er til.

 

Men er Han til, og så allvitende og allmektig som alt dette taler om (For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger -) da må også Hans vilje med livene våre og nasjonene være noe å undersøke og holde seg til for et hjerte som finner denne verden både meningløs, ond og tom – hvis man ikke ruser seg da i vill flukt for å slippe unna.

 

Forsantholdens endelikt

Men når du kommer dit - da er det også slutt på bare å operere med forsantholden – for Hans vilje foreskrives som absolutt og total ikke bare i gjerninger – men også i tanke og hjerteliv. (Totalt ”Over evne”) Da er du kommet inn til Loven og Guds ”tuktemester til Kristus”. Da begynner virkelig sjelekampen og problemene vis du ikke forherder deg og fusker i forhold til sannheten. Er du en som virkelig søker sannheten og vil eies av den og vandre i den – ikke bare gjør deg til som en såkalt elegant intellektuell tviler – agnostiker – som nok gjør deg til av å tenke og tvile deg fram til sannheter osv. , men som ikke virkelig tviler inntil fortvilelse. Tvil (av to, delt) henger ikke bare lydmessige sammen med for-tvilelse, men har noe med ditt innerste hjerteliv å gjøre om det vil SANNHET.

En dyptloddende og ekte fortvilelse over deg selv og tilværelsens meningløshet, din egen og verdens utilstrekkelighet og ondskap i forhold til Hans vilje og sannhet er grusom. Når du ser det - da har du altså et stort og uløselig problem. Å få tak i Han og inn til rettferdighetens og godhetens kilde - omtaler Jesus som en kamel som vil gjennom et nåløye, noe Han selv sier er umulig – men ingenting er umulig for Gud.

 

Når loven har gjort seg ferdig med deg – da er du et sønderbrutt hjertevrak (Salme 51) som trenger en nådig frelser – akkurat som de som var ormebitt ute i ørkenen – tolleren i Tempelet – eller røveren på korset som ba om en tanke og fikk Paradis – eller en Luther med ropet: ”Hvor finner jeg en nådig Gud?”. Da må alt gis deg av nåde alene ved troen på Guds utsendte redningsmann alene - åpenbart i Skriften alene. Denne som du tidligere nok holdt for å tale sant om så mangt, men nå har du møtt den absolutte Sannhets Gud og Hans talsmann som taler om himmel eller fortapelse i relasjon til Sin vilje. Da trenger du en som kan skape tro i deg og fullende den – for intet av dette klarer du selv. Og uten den kan du ikke tekkes Gud eller tre fram for Far med frimodighet.

Situasjonen er at du ligger i det frådende hav og får en redningsbøye kastet til deg – og du kan selvsagt slåss videre alene mot havet til du går under – eller du kan innrømme og hjelpeløst ta imot stormstilleren, Skaperen av himmel og jord med full kontroll over kosmos og ditt hjerteliv om Han får slippe til.

Snart etter redningen oppdager du også at Gamle Adam er høyst levende og at hellig-gjørelsen også hviler på den samme grunn og er avhengig av ”troens opphavsmann og fullender” (den andre Adam) hver dag på vandringen til møte med Ham du etter hvert innså var den neste sanne Gud.

Nå skjønner du kanskje også hvorfor det er så viktig at ingen får blande ugrass i seden (Ordet) som skal såes ut i folkevrimmelen og bl.a. blant vår skoleungdom. De eventyr de blir servert i hopetall fra naturvitenskapen med darwinisme, avguder av forskjellig merke, såkalte frigjørende ideologier (Utopier) – som alle går veien utenom å ydmyke seg for Herren og komme seg inn på Sannhets vei – må rives ned.  De må ikke lenger få anfekte og bortforklare Sannhets Ord. Det vil ruinere mennesket for tid og evighet – samt nasjonene.

Johannes var en veirydder for Frelseren i et Israel som regnet med Gud – mens vi er i et Vesten som mer ligner på grekerne som hadde en haug med guder og filosofi (tankebygninger av mennesker) og var store i egne øyne. Her finner du mye av grunnen til at Dawkins m.m.fl. av godt utrustede folk er så opptatt av å bortforklare Gud som Skaper og Hans eksistens med sine forkvaklede vitenskaper, eventyr som klør i øret fordi vi kan bevare vårt hovmod og realitetsflukt. Flukten fra Gud. Makter de ikke flukten – må de inn i den forferdelig prosess som heter omvendelse til livet – men som også er den eneste vei til fred, liv og salighet: Livets vei. Da forblir de heller i eventyrene på sin stadig farligere vandring slik: ”fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. 22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, 23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. 24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, 25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.” Vi ser jo utviklingen og konsekvensene i dagens Norge – og roper til Far om redning for land og folk.

 

Avslutningsvis minner vi også om at det finnes noe medfødt i vårt indre som Bibelen omtaler som loven som er skrevet i hjerte. Denne kan også forkynnelsen rette seg direkte til – men den ”røsten” blir fort døyvet av lysten, kammerater og propaganda fra iherdige evolusjonister og humanister o.a. ideologer som driver på og forteller oss at det er ingen Gud. Dette gjorde filosofen Friedrich Nietche med grusomt resultat nå biologen Dawkins og mange med han. Derfor må det ene gjøres og det andre ikke lades ugjort.

 

Vi runner av disse betraktninger med den lille stubben om telemarksbonden Håve i Heddal med det sunne bondevett som møte filosofiprofessoren. ”O. Handeland fortel vidare om då han rødde med professor Monrad og Håve gjorde seg lite dum og spør den lærde professor:

"Kva er det du driv med i Kristiania? "Monrad svara at han var professor i filosofi ved universitetet. "Kva er så filosofi for nok?" "Det er et forsøk på å ettertenke, tenke etter de tanker som Gud har tenkt forut," svara den lærde. Då kjem det med fra trua og bondevitet til Håve: "Nei, er det det," - - "Men hender det då ikkje at du kjem til å tenkja slikt som Gud aldri har tenkt?"

 Kan hende de mange høgt utdanna Erasmusser  i Norge i dag har mye å lære av dette lekmannsvettet som på mange områder var en stor føregangsmann i yrket sitt, i tenking, i sann og byggende kultur og skolereisning m.a. på Notodden.

 

Og helt til slutt Bibelens Ord og påbud: Vi er pålagt å rive ned tankebygningene ved å fremholde Guds Ords tankebygninger og rydde av veien tankebygninger som fører barn og unge og voksne med på avveier for tid og evighet og smadrer nasjonen vår.

2. Kor. 10,3 For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festningsverker, 5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.”