DØDEN fra millioner av år siden eller fra Adam og syndefallet?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.06.10

 

Mange sluker darwinismen rått uten å tenke over hva denne ”surdeigen” av såkalte sannheter gjør med tankelivet og deretter troslivet deres. Andre prøver å reise et tankemessig skille mellom vitenskapen og himmelens og jordens Skaper og Hans opplysninger om hvordan alt er blitt til og skal fungere. Og verden står på med sin hjernevask så godt de kan – for Gud må motbevises og Guds folk utslettes om de skal få sjelefred.


Det finnes vel også andre merkelige spekulasjoner, tankebygninger og forklaringsmodeller, men stort sett felles for det alt sammen – og spesielt darwinismen – er at de undergraver hele Bibelens autoritet og budskapet om at døden kom inn ved syndefallet til et høyst konkret menneske: Adam og ble gjenopprettet ved den andre Adam, Jesus Kristus.

Døden kom altså ikke inn for mange millioner år siden som vi tror vi ser i fossiler av mange slag. Fossilene ble skapt av SYNDEFLODEN som også er en fornektet realitet.

 

Les teksten under, så vil du fort forstå hvor farlig hele utviklingslæren er både for Bibelens autoritet og frelseslæren. Dette nytter det ikke å sope under teppet ved for eks å si at det spiller ingen rolle om Gud skapte slik eller slik, eller at Bibelen bare skal gjelde for ”tro, lære og liv”, resten er ikke noe å bry seg om, selv om Jesus selv referer direkte til ”begynnelsen” i Markus 10, 6. Igjen, les teksten under grundig og under bønn. Det vil hjelpe deg.

 

Romerbrevet 5,12 f.f.:
”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - 13 for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; 14 men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. 15 Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. 16 Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld.
17 For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; 19 for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. 20 Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, 21 forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (uth. av meg)