Den lille åpne bakdøren i forsvarsverket

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.03.10

 

I ”Evige øyeblikk” av Stefan Zweig skriver han hjerteskjærende om hvordan Bysants (Konstantinopel) falt og ble inntatt av muslimene i 1453. Byen var vidunderlig og setet for den Østromerske kirke med verdens største katedral: Sofiakatedralen med de skjønne mosaikker og annen utsmykning og en vidunderlig sang. Kunnskapsrike menn voktet over store skatter av eldgamle tekster ikke minst av Skriften. Den Østromerske kirke flyktet og festet seg i Moskva som overtok hegemoniet – hvor det har vært til i dag.

 

Det hele begynte med at den gamle hersker over muslimene døde og en nye maktfull hersker tok over og utøvet en krigskunst som til slutt skulle utmanøvre alle Bysants mektige forsvarsmurer og hindre hjelp i å komme utenfra til unnsetning.

 

De forsvarte seg med stor tapperhet, og messene med bønnerop lød i katedralen med mektig sang. Men fienden dundret løs på murene med stadig tyngre våpen og murene forvitret – stormtroppene prøvde seg igjen og igjen, forsyningene krympet – men enda holdt de stand inntil - -  Ja, hva avgjorde kampen og startet den blodige massakren, voldtektene og de store ødeleggelsene som fulgte? Jo, en liten gjenglemt dør i bymuren som fienden fant åpen. Der stormet de inn og da fiendehæren viste sine uniformer i byen, lød ropene at byen var inntatt. Panikken grep dem, og forsvaret sviktet og flyktet. Katedralen ble inntatt, mosaikkene overmalt og det store krusifikset gikk i gulvet med et brak – og hele den mektige kirke ble omgjort til en av verdens største moskeer. Her begynte de store problemene som vi har hatt på Balkan og helt inn i hjertet av det kristne Europa gang etter gang – hvor man for eks. på Luthers tid lå i kirkene og tryglet Gud om å spare oss for tryntyrkens raseri.

 

Det har lenge vært kjent og forstått at der det svikter i forkynnelsen av ”den hele Skrift” som er nyttig for kristenlivet og oppbyggingen av en kristen kultur - der tar sektene over og gjerne overdriver og forvrenger en del av Skriften – eller at ideologiene eller direkte avguderi med synkretisme (religionsblanding) sniker seg inn. I vår tid har vi åpnet mange slike ”små dører” inn i våre menigheter og norske samfunn. Hvis ikke disse blir lukket og bruddene i murene gjenmurt – vet vi hvordan det vil gå med Norge.
Kristendommen og de gamle kristne høvdinger ble fulgt av fotfolket og bygde det landet vi nyter godt av. De bygde med Bibel og Grunnlov, slit, lidelse og kamp. Men stadig dukket det opp folk med tankebygninger og vranglære i hopetall – som førte folk på avveier – og færre og færre møtte kraftig og uredd på murene til motstand; med sverd ved lend som Nehemias brukte da han gjenreiste murene rundt Guds by, Jerusalem. Men farligst var de små dørene man ikke voktet i Bibelen – der snek fienden seg inn og skapte kaos og redsel og flukt. En slik dør var bl.a. den noen kaller ”jordskjelvet” i norsk åndsliv – utviklingslæren som sakte men sikkert undergrov troen på Gud og hele skaperteologien – og da ble fort resten av katedralen inntatt og ødelagt.

Man kan ikke bevare resten når troens første artikkel blir avviklet i hjerte og sinn. Mangt annet kunne vært nevnt – men felles for det meste er at tilliten til Bibelen som Guds Ord ble rokket av mange tanker og tunger og dermed mistet makten i blant oss. Men det betyr langt fra at Gud og Hans Ord er avsatt – det skal vi nok få merke, som de gjorde det i Bysants.

 

Vi lar fienden ta over kirke og Storting og hjem og barna, og få synes å se hvor ”dørene” står vid åpne fordi Guds Ords sverd ikke er på plass. Og dette har vært en lang og vond historisk prosess i vårt kjære fedreland. Mange trodde det skulle gå over bare vi tidde og tålte og ba til Gud uten å svinge Ordets sverd, stenge dørene og mure igjen åpningene. Men Luther sa at soldatens lojalitet skal prøves der striden står. Og Gud trekker selv profeten til ansvar om han ikke taler ondskapen til rette. Da vil han kreve blodet av profetens hånd, men ikke hvis han har talt og advart.


Så la oss finne de ”små åpne dører”, lukke og låse dem forsvarlig, dra sverdene og møte opp med murskje der hvor fedrenes murer er sønderskutt av fiendens kanonade. Gjøre som Mattatias da hæren til Antiokus Epifanus hadde invadert Jødeland og reiste sitt Zevs alter ute i en landsby. En feiging gikk fram og kastet seg ned i tilbedelse. Da trakk Mattatias sverdet, hugg mannen ned og ropte på menn av ære at de i dag måtte kjempe for sine hjem, kvinner og barn, og de fulgte han til det store geriljaoppgjør som endte med seier for makkabeerne. De renset Tempelet, tente den syvarmede lysestaken, og Gud lot underet skje med at en kanne olivenolje som holdt til en dag – varte i åtte dager. Derfor feirer jødene Hanukka den dag i dag. 

 

Lysestaken skal ei flyttes - i fra Norges land,

Djevlemakter skal opprykkes - i fra fjell til strand.

Gud går fram i striden – ved din høyre hånd

Han vil aldri vike vike – med Sin gode Ånd.

 

Stol på Han når striden raser – fienden er sterk

Stol på himlens krefter – og Hans kraft og verk

Trekk Guds sverd og vær frimodig – seieren er Hans

Ondskaps åndehærer – knust av hælen Hans

(J.H)